«Hei, godgutten min», sier Solveig Larsen (91) til Eirik Mæhlum (27).

Han kvitterer med en klem og setter seg ned for å slå av en prat i oppholdsrommet på Bratromsveien bofellesskap i Lier.

Mæhlum er godt inne i sin andre praksisuke i pleie— og omsorgsboligene for demente. Han er en såkalt «helserekrutt» som har fått muligheten til å få en smak på jobb i helsesektoren, og senere mulig helsefagutdanning gjennom prosjektet «Menn i helse». Hensikten er å få rekruttert flere menn inn i en kvinnedominert sektor.- For meg er dette en gyllen mulighet. Jeg har ikke fullført videregående, og har ikke visst hva jeg vil bli. Det at jeg får prøve meg i praksis før videre skolegang gjør det mulig å finne ut om dette virkelig er noe for meg. Konseptet med å prioritere menn i dette prosjektet synes jeg er genialt, da det stort sett er jenter som velger helsefag på skolen, sier Eirik Mæhlum.

Han merker at han som mann blir tatt imot med åpne armer i et miljø der kvinnene er i stort flertall både blant ansatte og beboere.

Han er en av 29 arbeidssøkende menn som er blitt plukket ut av Nav til å prøve seg som helserekrutter i Buskerud. 20 av dem får muligheten til å ta en komprimert utdanning til helsefagarbeidere i etterkant.

Kvinnene beveger seg «opp og til siden»

Mye tyder på at kjønnsdelingen på det norske arbeidsmarkedet er på retur – men bare på noen områder, konkluderer forskerne fra Institutt for samfunnsforskning i boken «Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet» som kommer ut denne uken.

Det skyldes særlig endringer i kvinnenes utdannings- og yrkesvalg. De velger seg i økende grad til høyere utdanning, og mot mannsdominerte fag og yrker.

Eksempelvis er kvinner nå i flertall i tidligere mannsbastioner som medisin og jus. Og de er oftere å finne i lederposisjoner.

Kvinnene beveger seg altså «opp og til siden», mens mennene i stor grad velger som før.

— I den grad vi ser bevegelse for kvinnenes valg, er det særlig for yrker som krever høyere utdanning. Mens yrkene som krever lavere utdanning er fremdeles like kjønnsdelte, sier forsker Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Les også:

Sakte og ujevn utvikling

Til tross for at flere kvinner velger utradisjonelt, er arbeidsmarkedet fremdeles temmelig kjønnsdelt i likestillingslandet Norge.

I ni av de ti mest vanlige yrkene for kvinner i Norge er mer enn 70 prosent kvinner. En tilsvarende situasjon for menn finner man i åtte av de ti mest vanlige yrkene for menn.

— Utviklingen går sakte og ujevnt. Noen kvinnedominerte yrker, som sykepleier og førskolelærer, har fått inn noen flere menn de siste 15 årene, mens det har blitt færre mannlige sosionomer for eksempel. Og yrker som dataingeniør og datatekniker har bare blitt mer mannsdominerte, sier Reisel.

Menn vil i mindre grad velge tradisjonelt kvinnedominerte yrker, fordi de mannsdominerte yrkene har bedre lønn, høyere prestisje og bedre arbeidsbetingelser.

Eirik Mæhlum er svært fornøyd over at han har fått muligheten til å prøve seg på arbeidslivet innen helsevesenet.
Ørn E. Borgen

Forsterker kjønnsvalgene

Forskerne ved ISF peker på mønstre som kan forsterke kjønnsvalgene:

I mannsdominerte yrker, særlig i privat sektor, vil mangel på arbeidstakere med riktig kompetanse gjerne gjøre yrket mer attraktivt og lønnen høyere.

I mer kvinnedominerte yrker derimot, ofte i offentlig sektor, vil mangel på arbeidstakere med rett kompetanse oftere føre til at kompetansekravene senkes fremfor at lønnen settes opp for å konkurrere om de beste hodene.

— Selv om vi har kommet langt med likestilte normer ellers i samfunnet, så henger det kjønnsdelte arbeidsmarkedet sammen med strukturer som deltidsarbeid, lønnsforskjeller og arbeidsmiljø i henholdsvis kvinnedominerte og mannsdominerte yrker, slik at utviklingen virker selvforsterkende, sier Reisel.

Les også:

Skrikende behov for helseansatte

Ifølge Statistisk sentralbyrås fremskrivinger, vil det i 2025 være et underskudd på 35.000 med utdannelse innen pleie— og omsorgsfag.

— Når det er et skrikende behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, og man fortsetter å rekruttere fra halvparten av befolkningen, får man ikke dekket behovet, sier Reisel.

Med det KS-ledede prosjektet «Menn i helse» ønsker de å snu på dette, og få rekruttert flere menn inn i helse- og omsorgssektoren. Via NAV rekrutterer de arbeidssøkende menn som allerede har arbeidserfaring bak seg, og som ikke i utgangspunktet ville valgt å bli helsefagarbeidere.

— Det er kun ti prosent menn ansatt i helsesektoren i dag. Vi ønsker å heve denne andelen. Både fordi det vil være avgjørende for å møte etterspørselen etter arbeidskraft her fremover. Og fordi det er viktig å speile brukerne av helsetjenester i større grad, sier Eli Sogn Iversen i KS, som er prosjektleder for «Menn i helse».

Vil lette rekrutteringen

De fleste mennene som deltar i prosjektet har hatt typiske mannsdominerte eller praktiske yrker før, innen eksempelvis transport, som malere, drosjesjåfører eller typografer.

— Ved å avgrense prosjektet til menn, og skape et miljø med flere menn i et kvinnedominert område, tror vi det vil bli lettere med rekrutteringen, sier Iversen.

Eirik Mæhlum har sammen med en veileder vært med på stell, matservering og pleie av de demente beboerne på Bratromsveien bofellesskap i Lier. Men først og fremst bruker han tid på å snakke med de eldre og lære dem å kjenne.

— Hva jeg ønsker å gjøre videre, vet jeg ikke ennå, men akkurat nå storkoser jeg meg med å være her, sier han.

Les også:

— Få tiltak rettet mot gutter

For ensidig fokus på kvinnenes utdannings- og yrkesvalg, mener forsker.

Forskerne ved Institutt for samfunnsforskning mener noe av årsakene til at kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet er seiglivet, er at det har vært større oppmerksomhet rundt å få kvinner til å søke seg til mannsdominerte fag og yrker, enn å få menn til å søke seg til kvinnedominerte fag.

— Utdanningsinstitusjonene bør interessere seg mer for hvordan de presenterer fagene sine. Bare ved å se på institusjonenes hjemmesider, kan man se at man er opptatt av å få flere kvinner til å velge ingeniørutdannelse, men man finner ikke tilsvarende oppfordring om å få flere menn til å velge sykepleie, sier forskningsleder Mari Teigen ved ISF.

Debatten for fokusert på kvinner

— Debatten har lenge dreid seg om at kvinnene tar for kjønnstradisjonelle yrkesvalg, men så er det jo omvendt. Det er mennene som velger som før, sier Teigen.

Hun peker på selvforsterkende prosesser i valg av utdanning, der jentene har mer å vinne enn guttene ved å velge utradisjonelt.

— For jentene er det en større gulrot å velge mannsdominerte fag og yrker, fordi det oftere leder til høyere lønn og status. For gutter er det ofte omvendt, sier Teigen.

Hun etterlyser mer eksperimentering med ulike tiltak i forbindelse med unges utdanningsvalg.

— Et utdanningsstipend for gutter som velger fag med overvekt av jenter, som helse- og omsorgsfag, kunne vært ett tiltak. Da kunne man gjort om deler av lånet til stipend ved fullført utdanning. Man vet ikke om det ville virke, men det er enkelt å prøve ut og evaluere i etterkant.

Jenter påvirkes av foreldrenes utdanning

Sjansen for at jentene velger utradisjonelt øker hvis foreldrene har høy utdanning.

Forsker Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforskning mener yrkesveivalget påvirkes i tidlig alder.

— Endel forskning viser at det er strengere normer rundt kjønnsidentitet for gutter enn for jenter, og særlig i ungdomstiden når man skal velge utdanning. Det oppfattes dermed mindre legitimt for gutter å velge «jentefag» enn for jenter å velge «guttefag», sier Reisel.

Hun har undersøkt hvor mye foreldrenes utdanningsnivå har å si for om unge jenter og gutter velger mer mannsdominerte naturvitenskapelige fag i høyere utdanning. Effekten er kun synlig for jentene:

— Foreldrenes utdanningsnivå har mye å si for jenters valg av naturvitenskapelige fag. De mest priviligerte jentene, med høyt utdannede foreldre, har størst tilbøyelighet for å velge utradisjonelt, i naturvitenskapelig retning. Med dette følger ofte yrker med høy lønn og prestisje. Men for guttene har foreldrenes utdanningsnivå ingenting å si for valget av naturfag, sier Reisel.

Videre har hun funnet at de er jentene med best karakterer som velger fysikk, mens guttenes fysikkvalg er mindre påvirket av karakterer.