Økonomi

Denne fergen skulle åpne opp for en grønn revolusjon langs kysten. Hittil har det gått i sakte fart.

Over 15 år etter at den første gassfergen ble bygget i Norge, går fortsatt mesteparten av sjøtransporten langs norskekysten på forurensende tungolje og diesel.

Bilfergen «Glutra» ble bygget i 2000 ved Langsten verft på Nordvestlandet. Det var verdens første gassdrevne bilferge, men 16 år senere er det fortsatt få gassdrevne fartøyer i Norge og verden for øvrig.
  • Arnfinn Mauren

– Utviklingen har ikke gått raskt nok. Altfor stor del av skipsflåten går fortsatt på tungolje og maritim diesel, erkjenner administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund.

Norsk innenriks skipsfart står for 9 prosent av klimagassutslippene i Norge. Hvis ingenting gjøres, har sertifiserings- og analyseselskapet DNV GL (tidligere Veritas) beregnet at utslippet vil øke med 40 prosent frem mot 2040.

Det er bare én ting som kan få utslippene ned i betydelige grad: skipsfarten må ta i bruk alternative drivstoffer – som elektrisitet, flytende naturgass (LNG) og biodrivstoff.

– Men i dag står alle og venter på alle. Skal vi oppnå visjonen om utslippskutt, må utviklingen gå mye raskere, mener Jon Rysst, regionsleder for Nord-Europa i DNV GL og med i det offentlig-private samarbeidsprosjektet «Grønt kystfartsprogram».

Administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund.

Målet: 28 prosent av flåten på miljøvennlig drivstoff

Men foreløpig har det ikke vært mange tegn til at utviklingen skyter fart. Siden verdens første gassdrevne ferge ble bygget i 2000, er det bare blitt bygget rundt 100 gassdrevne fartøyer i verden. Men noe kan være i ferd med å skje. Nå er det omtrent like mange under bygging og planlegging.

– Vi ser nå at løsningene er skalerbare og kommersiell attraktive. Det vil gi oss en rask utvikling fremover, mener Henriksen.

Ifølge DNV GL kan utslippene av CO₂ kuttes med 40 prosent innen 2040 hvis 28 prosent av den seilende flåten – eller 2750 skip – tar i bruk alternative drivstoffer.

Dette fryseskipet til Egil Ulvan Rederi blir det første i sitt slag i verden. Drivstoffet skal være LNG, men det får også en hybridløsning med en batteripakke. Fartøyet kommer trolig til å koste rundt 300 millioner kroner, og rederiet satser på å bygge det ved et norsk verft.

Gasskip koster 45 mill. mer enn dieselmotor

Det må både holdningsendringer, handling og penger til for at målet skal oppnås. Ifølge DNV GL vil målsettingen nemlig kreve en fundamental endring av flåten.

Men enkelte redere – som Egil Ulvan Rederi i Trondheim – har allerede gått foran. Rederiet har bygd to gassdrevne fôrbåter for bruk i oppdrettsnæringen, og skal nå gå i gang med bygging av et gassdrevet fryseskip.

Men det koster å satse miljøvennlig.

– Problemet er at diesel blir billigere og gass dyrere. Gass øker dessuten byggekostnaden på det siste skipet med 45 millioner kroner. 80 prosent av dette får vi dekket gjennom NOx-fondet. Uten det hadde det vært umulig, forteller reder Ivar C. Ulvan.

Tror CO₂-fond kan få fortgang i utviklingen

Rederne mener et CO₂-fond – etter modell fra NOx-fondet – er tvingende nødvendig for å nå utslippsmålene. Et slikt fond innebærer at aktører tilsluttet fondet fritas for CO₂-avgift mot at den i stedet betales inn til et fond. Disse kan så søke om tilskudd fra fondet til investering i skip med mer miljøvennlig drivstoff.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H):

Næringslivet med NHO i spissen startet torsdag forhandlingene med Staten om å få på plass en avtale om et slikt fond. Men under en debatt som DNV GL arrangerte i Oslo nylig, ble det skapt usikkerhet hvorvidt avtalen i første omgang bare skal inkludere tungtransporten på land – ikke sjøtransporten.

Usikkerheten overrasket Rederiforbundet, som ønsker at skipsfarten skal komme inn i et eventuelt fond. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) kunne imidlertid ikke gi et klart svar tilbake.

De kommende forhandlingene vil derfor avgjøre hvem som blir med.

– Men vi tar sikte på å få til en bredest mulig avtale. Vi har ambisiøse klimamål, og transportsektoren er viktig. Da er det også viktig at vi treffer alle.

I 2014 kom den første batteridrevne fergen. Den fikk det illustrerende navnet «Ampere», og krysser Sognefjorden på 20 minutter.

Statsråden tror på større fart fremover

Klimaministeren registrerer at flere tar i bruk LNG og at batteridreven teknologi er i ferd med å bli ferdig med barnesykdommene.

– At det har gått sakte frem til i dag, betyr ikke at det vil gå sakte fremover, understreker han.

Les mer om

  1. DNV GL
  2. CO2
  3. Skipsfart
  4. Drivstoff
  5. Klima