Matkjedene og leverandørene har fått mer makt de siste fem årene
En helt fersk rapport slår fast at konsentrasjonen i det norske dagligvaremarkedet har økt de siste fem årene.
Orkla, Kiwi, Tine, Meny, Ringnes, Rema er alle aktører i dagligvarebransjen. Felles er at de alle har fått mer makt de siste fem årene. Det er konklusjonen i rapporten Nærings- og fiskeridepartementet har fått utarbeidet av Oslo Economics.
Utgangspunktet i rapporten er at det er vanskelig for nye aktører å etablere seg i dette markedet, og ekspertene har kommet frem til to hovedårsaker til problemene:
- tilgang på lokaler
- stordriftsfordelene
Når det er vanskelig å etablere seg i et marked, øker det risikoen for det ekspertene kaller konkurranseskade, det vil si at maten vår blir dyrere enn den ellers kunne vært.
I rapporten står det at «Generelt øker risikoen for konkurranseskade i takt med et markeds konsentrasjon. Særlig vil sårbarheten kunne være stor dersom det er utfordrende for nye aktører å tre inn i et konsentrert marked.»
Netthandel eneste nyetablering
Flere ganger i rapporten blir netthandel trukket frem som den største utfordreren til de tradisjonelle kjedene.
Fordi vi allerede har en butikk tilgjengelig omtrent på hvert gatehjørne, kan netthandelutviklingen her i landet gå noe saktere enn i andre land.
Lønner seg å kjøpe stort
Den viktigste årsaken til at det er vanskelig å etablere seg, er at det lønner seg å kjøpe stort, volumgevinster i innkjøp. Dette argumentet har Rema brukt i flere år, og det er også hovedårsaken til at Rema det siste året har endret sin strategi og har valgt seg ut noen «bestevenner». Håpet er at dette skal endre forhandlingene i bransjen og gi Rema bedre innkjøpsbetingelser.
- Bakgrunn: Aftenposten avslørte for ett år siden at Rema kaster ut merkevarer. Her forklarer de hvorfor.
I rapporten forklarer Oslo Economics hvordan innkjøpsbetingelsene oppstår, hvor uoversiktlige de er for nye aktører, samt hvordan leverandører på denne måten også får en sterk forhandlingsmakt.
Rapporten tar også for seg norsk landbrukspolitikk og importvernet som en forklaring og et element som forsterker stordriftsfordelen, og dermed gjør det enda vanskeligere å etablere seg.
Tilgang på lokaler
Rapporten bruker mye plass på tilgangen til butikklokaler. I Norge har vi et annet handlemønster enn i andre land, blant annet er butikktettheten svært høy.
Samtidig er det få attraktive lokaler tilgjengelig. Denne kombinasjonen forsterker kjedenes volumgevinster. Med knapphet på lokaler, blir det vanskelig for en ny aktør å utvide hurtig.
En av årsakene er at de etablerte aktørene hele tiden er på jakt etter nye lokaler, og de vil heller ha tak i lokalet selv og omsette litt mindre i en eksisterende nabobutikk, enn å la en konkurrent få tilgang.
For en etablert kjede vil en ekstra butikk koste mindre enn for en ny kjede. Med andre ord er betalingsviljen høyere for den etablerte kjeden og en ny aktør vil ikke ha samme mulighet til å konkurrere om lokalene.
Med liten tilgang til å raskt få tak i nye lokaler, vil nye aktører også slite med å få gode nok innkjøpsbetingelser. Dette er to etableringshindre som på denne måten vil være selvforsterkende, konkluderer rapporten.
Mulige tiltak
Rapporten ser på en rekke tiltak for å bedre situasjonen, blant annet:
- redusere importvernet
- redusere markedsreguleringen i landbruket
- subsidiere små leverandører
- tvangsoppløsning av store leverandører
- regulering av innkjøpspriser
- begrense kjedenes størrelse
- regulering av næringseiendom
- motvirke kompliserte innkjøpskontrakter
Konklusjonen er at det er vanskelig å innføre tiltak uten å utløse vesentlige konsekvenser på andre politikkområder.
– Vi har fått en grundig og faglig god utredning. Den gir et nyansert bilde på den krevende konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen, sier næringsminister Monica Mæland i en pressemelding.
Utredningen vil bli sendt på høring og statsråden planlegger en konferanse om konkurransesituasjonen i dagligvaresektoren.
– Det er viktig at myndighetene og aktørene kommer sammen for å drøfte ulike problemstillinger, sier Mæland.
Kjedene: - Vil bruke tid
– Vi skal sette oss grundig inn i rapporten før vi kan uttale oss, sier direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt Bård Gultvedt i Norgesgruppen.
– Vi synes det er bra at regjeringen tar tak i dette temaet og legger en grundig rapport til grunn for sitt arbeid med problemstillingen, sier kommunikasjonsdirektør Mette Fossum i Rema 1000 før hun legger til at også de vil bruke mer tid på å sette seg inn i rapporten før de uttaler seg nærmere.
Coop mener det er få overraskelser i rapporten.
– Rapporten konkluderer med at det ikke er bransjen som har skapt etableringshindrene, men at det har oppstått på grunn av knallhard konkurranse. At vi har høy butikktetthet og stordriftsfordeler, det er heller ikke noen overraskelse. Stordriftsfordeler finnes i stort sett alle bransjer, sier kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i Coop.
