Økonomi

- «Game over» for norsk olje og gass etter 2035

szc3f40e_doc6lrknmfuk9dnnqj79ft-pSTbvF0lPb.jpg Foto: Christensen, Marte

  • Hvis denne avtaleteksten blir stående er det «game over» for norsk olje og gass etter 2035, mener Bellona-leder Frederic Hauge
  • Ntb
  • Lene Skogstrøm
    Journalist

Bellona vil sende blomster til Tine Sundtoft og hennes forhandlingsleder Aslak Brun om dette tekstutkastet i klimaavtalen blir som det er nå.

— Sundtoft vil trolig få en tøffere jobb med å overbevise statsråder i Norges regjering enn det hun har hatt med å overbevise hennes klimakollegaer som nå er i Paris, sier Hauge.

Navnet på den nye teksten er «Parisavtalen». Den er tolv sider lang og allerede oversatt til alle de offisielle FN-språkene.

Ingenting er avgjort før alt er avgjort i klimaforhandlingene i Paris. Det er varslet at det blir et nytt møte lørdag klokken 17.30.

Det er derfor umulig å si noe definitivt om avtalen før den vedtas. Men tekstforslaget som foreligger, er nå et endelig utkast - det er ikke lagt opp til videre forhandlinger om innholdet.

LIVE FRA PARIs:

Les også

Snart skal verdens land diskutere om de skal vedta klimaavtalen i Paris

Langsiktig mål

Det overordnede målet med avtalen er ifølge siste utkast å «holde økningen i gjennomsnittlig global temperatur godt under 2 grader over førindustrielle nivåer», men samtidig å arbeide for å begrense temperaturøkningen ytterligere til 1,5 grader.

For å gjøre det mulig å nå dette målet sikter partene i avtalen mot en topp i utslippene av klimagasser «så snart som mulig».

Etter at toppen er nådd, er målet at utslippene skal synke raskt nedover mot «balanse» mellom utslipp og fjerning av klimagasser i siste halvdel av århundret.

I avtaleforslaget understrekes det samtidig at det skal tas hensyn til utviklingsland i denne innsatsen. Det vil ta lengre tid for utviklingslandene enn for rike land å nå utslippstoppen.

Klimajournalist Ole Mathismoen har fulgt miljøkampen i en årrekke:

Les også

Paris-avtalen kan bli for god

Innsatsen skal skjerpes

Det ligger også inne i avtaleteksten at den samlede innsatsen for å nå målene i avtalen, skal styrkes over tid.

I 2023 og hvert femte år deretter skal det gjøres en samlet vurdering av hvor verdenssamfunnet står i denne innsatsen.

Det ligger også inne i avtalen at alle land skal legge fram nasjonale klimaplaner hvert femte år. Hver nye klimaplan bør ifølge avtalen utgjøre et framskritt sammenlignet med den foregående.

I de såkalte tilleggsbeslutningene til avtaleteksten finnes imidlertid et smutthull for land som har satt et frivillig utslippsmål som strekker seg fram til 2030. De trenger ikke nødvendigvis komme med noe nytt mål i 2020.

Formuleringen er trolig lagt inn av hensyn til Kina, som har lovet at landets utslipp skal slutte å vokse i 2030.

— Grønn aksellerasjon

Bellona krever at regjeringen umiddelbart får utarbeidet en stortingsmelding som viser hvordan den grønne aksellerasjonen skal finne sted i praksis og i tråd med Paris-erklæringen.

- Dersom dette blir stående vil det være politisk umulig å gå i gang med store deler av 23. konsesjonsrunde i Barentshavet, hevder Hauge.

På spørsmål fra Aftenposten på pressekonferansen i Paris om når Norge skal slutte å produsere fossile brensler i forbindelse med nullutslippsvisjonen, ønsket ikke klimaminister Sundtoft å svare på det så tidlig.

— Vi venter med å ta debatten hjem. Avtalen er heller ennå ikke vedtatt, påpeker hun.

Les også økonomiredaktør Ola Storengs kommentar lørdag morgen:

Les også

Enormt press på landene på klimakonferansen

1,5-gradersmålet

Forslaget til ny klimaavtale er ikke i nærheten av å løse problemene, til det går utslippskuttene for sakte, sier miljøpolitisk talsperson for SV, Heikki Eidsvoll Holmås til NTB.

Et mål i forslaget til ny avtale er at landene skal arbeide for å hindre global oppvarming på mer enn 1,5 grader. De globale utslippskuttene går imidlertid for sakte for å klare å nå målet, sier Holmås.

Han kaller klimaavtalen en marsjordre til alle land om å gå hjem og kutte utslippene vesentlig mer.

— Klimaavtalen slik den ligger nå, er dessverre ikke i nærheten av å løse problemene. Utslippskuttene går for sakte for å klare å nå målet man har satt. Derfor må land kutte mer enn det de har lovet til nå, sier Holmås.

— Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) må nå fremme forslag til nye klimakutt og klimamål for Stortinget. Dette må til for å sikre at Norge kan gjøre sin rimelige del av jobben på hjemmebane, mener Holmås.

- Vil få store konsekvenser for norsk sokkel

— Det er ingen tvil om at med et verdenssamfunn som tar denne avtalen på alvor, så vil det få store konsekvenser for olje- og gassvirksomheten, også i Norge, sier Elvestuen til NTB.

Det var lørdag ettermiddag fortsatt uvisst om avtalen faktisk ville bli vedtatt i Paris. Men blir den vedtatt slik den ser ut nå, bør det innebære at Norge og EU må se på sine klimamål for 2030 på nytt, fastslår Elvestuen.

— Vi må opp en divisjon når det gjelder klimatiltak, sier han.

I den nye avtalen fastslås det at alle land skal legge fram nye klimaplaner hvert femte år, og at hver nye plan bør utgjøre et framskritt sammenlignet med den foregående.

Les også

  1. Tine Sundtoft skal få verden til å løfte seg etter håret | Ola Storeng

  2. Det er flaut å være norsk i Paris. Vi har et forslag til deg, Tine Sundtoft | Maria Saxegaard

  3. Hallusinatorisk miljøvern i Paris | Truls Sevje

  4. Slik oppfører Kina og India seg under forhandlingene om klima i Paris