Økonomi

De har levert knusktørre tekster i 50 år. Det gleder alle.

Forskningsdirektør Odd Aukrust i Statistisk sentralbyrå ledet TBU 1967–1985. Her orienterer han pressen i 1968.
Nåværende sentralbanksjef Øystein Olsen ledet TBU 2005–2010. For ti år siden rapporterte han om lønnsveksten i 2006.

Det er vanskelig å finne et mer drepende navn enn Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Men mandag vil det komme ros fra alle sider av forhandlingsbordet.

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad
    Journalist

I disse dager feirer Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene 50 år. Blant kjente går det bare under forkortelsen TBU.

Mandag får TBU både jubileumsbok og et kort seminar. I boken står det at rapportenes tall og tekst er «ført i en så tørr og uengasjerende prosa som overhodet mulig».

På seminaret vil LO-lederen, NHO-sjefen, ansvarlig Høyre-statsråd Anniken Hauglie, forskerne og flere andre stå frem på rekke og rad for å hylle utvalget.

Les også

Norske lønnstagere hadde i 2016 lavest lønnsvekst siden krigen

Enige om tall på forhånd

Siden 1967 har partene i arbeidslivet, departementenes teknokrater og en leder fra Statistisk sentralbyrå laget et omforent tallgrunnlag for inntektsoppgjørene.

Partene skal bli enige om tallene før oppgjørene starter. Viktig tid skal ikke bli brukt på å krangle om statistikk og lønnstall.

Økonomene kommer

Norsk økonomisk historie etter krigen er historien om sosialøkonomenes innmarsj i styre og stell. En av de fremste var forskningsdirektør Odd Aukrust i Statistisk sentralbyrå. Han var TBUs første leder og ledet det fra 1967 til 1985.

Han ledet også et tremannsutvalg som var forløperen til TBU. Dette utvalget beskrev den norske lønnsdannelsen. Der ble økonomien delt i to: konkurranseutsatt del og skjermet del.

Den ene delen konkurrerer med utenlandske bedrifter hjemme og ute. Den andre delen er skjermet for slikt og kan i større grad sette sine egne priser uten fare for å bli konkurrert inn i glemselen.

Forskningsdirektør Odd Aukrust (t.v.) var TBUs første leder, mens Hermod Skånland som embetsmann i Finansdepartementet var medlem de første årene. I 1973 var det ingen tvil om hvilke sterke og skadelige krefter de kjempet for å holde nede.

Lever videre i dag

Forståelsen fra Aukrusts utvalg har holdt seg levende gjennom alle TBUs 50 år. Den ble etter hvert en norm for hvordan norske lønnsoppgjør:

  • Representert ved industrien skal de konkurranseutsatte næringene forhandle sine sentrale lønnstillegg først.
  • Deretter forhandler alle i privat og offentlig sektor som ikke konkurrer med utlendinger. Industriens lønnstillegg er da kjent og danner et utgangspunkt og kanskje en også grense for resten.

Resultatet av normens livskraft er en forbløffende lik langsiktig lønnsutvikling for store grupper lønnstagere.

Normen for lønnsoppgjørene har dermed bidratt sterkt til at Norge ett av landene i verden med de aller minste inntektsforskjellene.

Den store konflikten

På en treffende måte forteller kurven på innsiden av jubileumsbokens stive permer en annen forbløffende historie: Fordelingen av kaken mellom arbeidere og kapitalister i industrien på fastlandet har vært uendret i nesten 50 år.

Arbeidernes andel av kaken svinger rett nok mellom 75 prosent og 90 prosent i de enkelte årene mellom 1970 og 2016. Men det langsiktige bildet er klart preget av stabilitet.

Møtte oljeprisfallet

Så går den an å se på den nære forhistorien i norsk lønnsdannelse. Etter oljeprisfallet i 2014 fulgte dårligere tider i store deler av økonomien.

Norsk arbeidsliv reagerte nesten momentant. Det var behov for å styrke konkurranseevnen. Lønnsveksten i fjor ble følgelig den laveste etter krigen. Ingen sloss eller brente bildekk i gatene.

TBU er en viktig del av de prosessene som leder frem til enigheten mellom partene. Så kan man like eller mislike resultatet. Uansett: Fra 1985 til 2015 steg reallønnen for norske arbeidstagere med 73 prosent, står det i jubileumsboken.

En del av «norsk modell»

Ingen vet hvordan de siste 50 årene ville vært uten TBU. Kanskje det ville gått like bra eller like dårlig i økonomien.

«Den norske modellen» er kjennetegnet av tillit, åpenhet, samarbeid, små forskjeller, samordnet lønnsdannelse, høye skatter og et godt sosialt sikkerhetsnett. TBU hører definitivt til i modellen.

Med jevne mellomrom diskuterer politikkens høyre- og venstreside eierskapet til modellen. Det må bety at både den og TBU er en suksess å smykke seg med.

Les også

Modellene bak Den norske modellen | Bjørnstad, Orskaug, Lunde og Stensbak

En dempet samtaIe

I boken om utvalgets historie sammenligner de to forfatterne Eivind Thomassen og Lars Fredrik Øksendal lønnsoppgjørene med «en bygning under oppføring». Byggingen er det partene i arbeidslivet, staten og noen andre som står for.

TBU bygger ikke. Bildet på TBU er med historikernes ord «ikke en stor og bråkende anleggsmaskin. Det er den dempede samtalen om byggetegningene».

Les også

  1. Etter noen år med magre lønnsoppgjør, har mange industribedrifter nå en velfylt kasse.

  2. Ukeslutt: Utvalget som forteller alle hva alle de andre har fått | Helle Stensbak

  3. LO-sjefen omfavner NHO og anklager Høyre for løftebrudd

Les mer om

  1. Lønnsoppgjør
  2. Lønn
  3. NHO
  4. Landsorganisasjonen (LO)
  5. Økonomi