Økonomi

Taper på høyrente-sparing

Skal sparepengene øke i verdi må du ha en rente på mer enn 2,7 prosent. Ingen av de store bankene tilbyr det.

Det er ikke bare, bare å ta sparepengene ut av banken og gjøre gode investeringer. -Risikoen i aksjemarkedet er ikke blitt mindre og det er absolutt en sjanse for at de som kjøper slike papirer kan få seg en på trynet, sier førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole.
  • Tor Arne Fanghol
  • Kjell Østerbø
Kopi av NYG10424_1_doc6me3ujihnpv37h3n2hf.pdf

Det er prisstigning på rundt 2 prosent årlig og skatten på rentene som spiser opp verdiøkningen på sparepengene. I mange banker gir høyrentekonto nå et rent tap.Eksempelvis er den beste innskuddsrenten til Sparebanken Vest på 1,45 prosent. Det er før banken har nedjustert prisene etter det siste rentekuttet fra Sentralbanken. Dessuten forutsetter bankens "topprente" at kundene har et innskudd på over 250.000 kroner. Men selv med "gammel rente" vil en kvart million bli redusert med 2354 kroner i løpet av ett år på den beste innskuddskontoen til Sparebanken Vest. Det er den nåværende prisstigningen på 2 prosent i året og 27 prosent skatt på renteinntektene som sørger for verditapet.

Beste rente på 0,5 prosent

I likhet med de fleste banker er Sparebanken Vest i ferd med å justere prislisten for bankinnskudd.

— Vi regner med en reduksjon i innskuddsrenten på inntil 0,3 prosentpoeng, avhengig av hvor store beløp man har innestående, sier informasjonssjef i banken Lars Ove Breivik til Bergens Tidende.

Før dette varslede droppet i renten har kundene fått 0,5 prosent rente på sparing opptil 100.000 kroner, og 1,05 prosent for beløp mellom 100.000 og 250.000 kroner.

DNB har klar sin nedjustering også for innskuddsrentene. Der vil alle, uansett beløp, få 0,5 prosent på ordinære sparekontoer, opplyser Erik Telle-Ariansen, som er sjef for storbankens personkundemarked på Vestlandet.

Risiko utenfor bank

Hos Handelsbanken har de ikke merket noen flukt bort fra sparekontoer selv om kundene taper penger på å ha dem der.

— Vi merker likevel at kunder med en del penger er blitt mer nysgjerrige på andre sparemuligheter, sier kommunikasjonsdirektør Lars N. Sætre i Handelsbanken.

— Det er klart at folk med sparepenger vil se seg om etter bedre avkastning enn i banken. Men det er ikke sikkert at det er lett å gjøre bedre investeringer. Risikoen i aksjemarkedet er ikke blitt mindre, og det er en risiko for at de som kjøper slike papirer kan få seg en på trynet, sier førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole.

Er selgere

Han advarer også mot dem som nå vil lokke sparekundene over til andre plasseringer.

— Det er viktig å huske på at de som tilbyr utsikt til høyere avkastning ikke alltid tenker på kundene, men på seg selv. Deres forretning er å tjene penger på gebyrer, og ofte er det høyere gebyrer for andre spareformer enn banksparing. Så det er ikke sikkert at produktene de tilbyr vil gi noe mer igjen enn bankrenter, sier Døskeland.

I et samfunnsperspektiv mener han likevel at lavrenteperioden kan være bra.

— Det er i prinsippet en omfordeling av penger fra dem som har mye innskudd til de som har mest gjeld. Det fører til at de som har gjeld får det litt lettere, og det kan være det riktige for økonomien som helhet, sier Døskeland.

Spareformer

Jørgen Gudmundsson, som er senior makroøkonom i Sparebanken Vest mener det generelt er de unge med høye boliglån som drar mest nytte av denne omfordelingen. Når han ser på sparing gjennom et helt livsløp mener han de som har grunn til å være mest misfornøyd med lave innskuddsrenter er folk midt i livet med nedbetalte boliglån.

— Mange av dem har begynt å få likvide midler som de gjerne har satt i bank. Men med dagens innskuddsrenter burde disse se seg om etter spareformer med bedre avkastning, som eksempelvis aksjefond. Jo yngre du er desto mer risiko kan du ta. Og jo eldre du er desto sikrere plasseringer bør du foreta, sier Gudmundsson.

Sjef for personmarkedet i Fana Sparebank, John Gaute Kvinge mener innskuddene i banken så langt har vært priset høyt i forhold til pengemarkedsrentene.

— På høyrentekonto har vi ligget på 1,45 prosent. Men regner nok med å justere ned til rundt én prosent i innskuddsrente, sier Kvinge.