Milliardene i avgiftskutt har gått til fossile biler

Transportanalytiker Sveinung Kvalø har beregnet at fossile biler har fått desidert flest milliarder i avgiftsskutt. Miljøorganisasjonen Zero mener de har fått mye mer enn de fortjener.

– Elbilene er ikke hovedårsaken til at statens inntekter fra bilavgifter har sunket kraftig. Biler som går på bensin og diesel, har fått de største avgiftslettelsene de siste ti årene, sier senioranalytiker Sveinung André Kvalø i analysefirmaet COWI.

Engangsavgiften er en av de viktigste enkeltavgiftene på biler. I fjor ga den en inntekt på 12,8 milliarder kroner fra nye personbiler til staten.

Kvalø har på oppdrag fra miljøorganisasjonen Zero regnet på endringen i engangsavgiften på nye personbiler siden 2008.

– Regnet i milliarder kroner er lettelsen i engangsavgift for biler som går på bensin eller diesel, nesten tre ganger så stor som for elbilene, sier han.

• Aftenposten har tidligere skrevet at de samlede inntektene fra bilavgiftene har sunket med 25 milliarder kroner på ti år.

Vil ha opp avgiften for de fossile

Kari Asheim er fagansvarlig for transport i Zero. Hun mener avgiftskuttet for biler på bensin og diesel har gått altfor langt.

– Engangsavgiften på bensin- og diselbiler bør opp, og den bør holdes på null for alle elbiler. Ved å øke prisforskjellen mellom fossile og utslippsfrie biler, vil overgangen til en utslippsfri bilpark gå raskere, sier hun.

9 milliarder i kutt

Med samme engangsavgift pr. personbil som i 2008, ville avgiftsinntektene i 2016 vært rundt 9 milliarder kroner høyere enn de faktisk var, viser Kvaløs beregninger.

Kvalø har anslått hvor mye som skyldes redusert engangsavgift til alle biler og hvor mye som kan henføres til at elbilene har hatt et særskilt fritak for engangsavgift.

Relativt få elbiler

Årsaken til elbilenes relativt lave andel av lettelsene er at de i 2016 utgjorde bare 16 prosent av nybilsalget.

Fritaket for elbiler er derfor ikke nok til å forklare nedgangen i avgiftsinntektene siden 2008.

– Selv om elbilene skulle betalt engangsavgifter som de andre bilene i 2016, ville det bare økt statens inntekter med drøyt 2 milliarder kroner, sier Kvalø.

Anslaget illustrerer den isolerte effekten av kuttet i selve avgiftsnivået, regnet før bilkjøperne tilpasser seg.

Dette blir til en viss grad et konstruert tall, fordi ingen vil vite hva elbilsalget eller salget av biler totalt sett ville vært i 2016 uten avgiftsfritaket for elbilene.

Mange fossile biler

Kvaløs tall viser at gjennomsnittlig engangsavgift var 141.900 kroner i 2008. Da hadde nesten alle personbiler engangsavgift fordi det nesten ikke var elbiler.

I fjor var gjennomsnittlig engangsavgift 98.100 kroner pr. avgiftsbelagt ny personbil, ifølge statsbudsjett. Dette er biler som går på bensin eller diesel, inklusive hybridbiler.

Denne nedgangen er blant annet påvirket av at kjøpene i stadig større grad har valgt biler med relativt lave CO₂-utslipp og dermed relativt lav engangsavgift.

– Bilkjøperne har kjøpt mer miljøvennlige bensin- og dieselbiler siden 2008. Effekten av dette er at staten har tapt 7 milliarder kroner i potensielle avgiftsinntekter fra engangsavgiften, sier Kvalø.

For å isolere effekten av avgiftskuttet legger han til grunn antall solgte nye biler i 2016, altså ser han bort fra tilpasningene som ville kommet i 2016 hvis avgiftsnivået hadde vært høyere enn det faktisk var.

Uendrede samlede utslipp

Tallene viser at oppgitt gjennomsnittlig utslipp fra nye personbiler på bensin og diesel sank fra et gjennomsnittlig CO₂-utslipp på 142 gram/km i 2008 til 98 g/km i fjor.

Men en nedgang i gjennomsnittlig oppgitt utslipp pr. km på 30 prosent er vanskelig å etterspore i tallene for faktiske, samlede utslipp, til tross for mange år med sammenhengende fall.

Statistisk sentralbyrås tall viser at utslipp fra veitrafikken samlet og samlede utslipp fra personbiler særskilt var uendret fra 2008 til 2015. For veitrafikk var fallet i utslipp rundt 3,6 prosent fra 2015 til 2016.

En viktig årsak til uendret samlet utslipp, til tross for mange års fall i oppgitt utslipp for nye biler, kan være at antall kjørte kilometer øker i takt med inntektsveksten og befolkningsveksten.

Har fått katta i sekken

Asheim i Zero mener kuttet i engangsavgift for fossile biler er som å kjøpe katta i sekken.

– Engangsavgiftene blir satt på grunnlag av bilprodusentenes tester. Men utslippene og tilhørende data som kommer ut av disse testene er kunstig lave, sier hun.

Hun viser til en rekke undersøkelser gjort av bilorganisasjoner, motorpresse og forskningsmiljøer.

– Som et gjennomsnitt viser disse undersøkelsen at utslippene ligger 40–45 prosent høyere enn det bilprodusentene oppgir. Disse avvikene har økt kraftig over tid og særlig de siste ti årene, sier hun.

Hun mener de faktiske utslippene er mye høyere enn det som blir oppgitt og at bilavgiftene bidrar tilsvarende mindre.

– Det er brukt milliarder i avgiftskutt for å oppnå lite, sier hun.

Kjent i bransjen

Kommunikasjonssjef Egil Steinsland i Norges Bilbransjeforbund sier bransjen er godt kjent med avviket mellom oppgitte utslippsdata for de ulike modellene og faktiske utslipp ved bruk av bilen.

Han sier det fra 2019 kommer nye utslippstester med tall for like bilmodeller som vil ligge mye nærmere de faktiske utslippene.

– Dette betyr at avgiftssystemet neste år må revideres, sier han.