Ny rapport: Private barnehager fikk over 1 mrd. for mye til pensjoner

De private barnehagene fikk i 2017 et pensjonstilskudd fra staten som var over 1 milliard kroner mer enn de brukte. Private Barnehagers Landsforbund mener rapporten tegner et misvisende og ufullstendig bilde.

Private barnehager har fått et tilskudd til de ansattes pensjoner som ligger langt over de faktiske kostnadene de har hatt.

Det viser en ny rapport Telemarksforskning har laget for Utdanningsdirektoratet.

Ifølge rapporten fikk de private barnehagene i underkant av 2,5 milliarder kroner i tilskudd for å dekke pensjonskostnadene i 2017. Men den faktiske kostnaden var mye lavere: drøyt 1,4 milliarder kroner. Begge tallene inkluderer arbeidsgiveravgift.

Det betyr at staten i 2017 kunne spart godt over 1 milliard kroner ved å bare dekke de faktisk kostnadene til pensjoner.

Tallene i rapporten er uten arbeidsgiveravgift. Aftenposten har plusset på arbeidsgiveravgiften, basert på en gjennomsnittlig sats for private barnehager gitt av Trond Erik Lunder ved Telemarksforskning.

Varsler nye regler

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) er i full gang med å gjennomgå reglene.

– Utviklingen i barnehagesektoren har gitt noen utfordringer som dagens regelverk ikke tar høyde for, sier han.

Han ser behov for nye regler «for å sikre at offentlig tilskudd til barnehager kommer barna til gode».

Hva den ekstra milliarden har gått til, sier ikke rapporten noe om. I utgangspunktet kan den både ha gått til økt utbytte eller overskudd til eierne, eller til å dekke andre utgifter i barnehagen.

PBL: «Et misvisende og ufullstendig bilde»

Administrerende direktør Anne Lindboe i Private Barnehagers Landsforbund, mener rapporten tegner et misvisende og ufullstendig bilde av pensjonskostnadene i private barnehager.

«I alle våre medlemsbarnehager er ytelsene for de ansatte gode og på nivå med ordningene for ansatte i kommunale barnehager. Men dersom man først skal beregne pensjonskostnadene, er det viktig at dette gjøres riktig og at kostnadene i private barnehager ikke fremstilles som betydelig lavere enn de faktisk er, slik Telemarksforskning gjør i denne undersøkelsen», skriver hun i en e-post.

Hun sier det «selvsagt er et mål å holde kostnadene på et fornuftig nivå».

«At kommunene bruker mye mer penger til pensjon, på en ordning som ikke er bedre for de ansatte, det bør kommunene selv svare for», skriver hun.

Hun mener pensjonstilskuddet er en liten del av en større helhet.

«På andre områder er private barnehager kraftig underfinansiert, uten at det ser ut til å bekymre regjeringen nevneverdig. PBL er svært kritisk til at regjeringen nekter å undersøke de alvorlige og grunnleggende problemene med dagens finansieringssystem», skriver Lindboe.

Tilskudd basert på kommunale barnehager

Nye statlige regler fra 2016 er grunnen til at de private barnehagene har fått over 1 milliard kroner mer enn de trenger:

• De har fått et pensjonstilskudd som er 13 prosent av lønnsutgiftene i kommunale barnehager med samme antall barn og samme alderssammensetning som den private.

Målet er at 13 prosent skal dekke pensjonsutgiftene i de private barnehagene.

Men når tilskuddet fra denne regelen møter de faktiske pensjonskostnadene ute i de private barnehagene, blir det pensjonspenger til overs i flere enn ni av ti private barnehager.

Private er annerledes enn kommunale

Private barnehager har lavere lønnskostnader pr. barn enn kommunale.

Lavere lønnskostnader pr. barn kan skyldes at de har lavere bemanning, at lønnen er lavere eller begge deler.

Telemarksforskning har i rapporten beregnet hvor stor del av den «overtildelte» milliarden som skyldes at 13 prosent er satt for høyt og hvor stor del som skyldes lavere bemanning /lavere lønn:

• Rundt 770 millioner kroner av overbetalingen skyldes at de private barnehagene betaler inn mindre til ansattes pensjoner (målt i prosent av lønn) enn 13 prosent av lønnsutgiftene i tilsvarende kommunale barnehager.
• Knapt 300 millioner kroner av overbetalingen fra staten skyldes at de private barnehagene har lavere bemanning pr. barn og/eller lavere lønnsnivå.

Bemanningsnormen kommer

I rapporten skriver Telemarksforskning at den nye bemanningsnormen for barnehager vil redusere overbetalingen til de private.

Da vil de ikke lenger i like stor grad kunne ha færre ansatte pr. barn enn de kommunale har. Pensjonskostnaden vil derfor stige og overbetalingen etter reglene vil synke.

Normen ble innført fra 1. august i fjor og skal være gjennomført fra 1. august i år.

Skal tjene penger

Regjeringen vil fortsatt at private skal kunne ha overskudd i driften av barnehager.

– Vår politikk er at så lenge de private har samme krav som de offentlige, skal det fortsatt være mulig å tjene penger på å skape gode barnehager som barn og foreldre er fornøyde med, sier Sanner.

Sats langt over virkeligheten

Tallene i rapporten viser at private barnehager i snitt betaler inn 7,7 prosent av lønnskostnadene til pensjon. Dette er langt under satsen på 13 prosent som blir brukt for å beregne tilskuddet.

Rundt dette gjennomsnittet varierer den rapporterte pensjonskostnaden mye. Noen private barnehager har rapportert nær null i pensjonskostnader, mens litt over 5 prosent av barnehagene har over 13 prosent.

Med andre ord: Knapt 95 prosent av de private barnehagene får for mye penger til pensjon.