Økonomi

Eurokrisen ligger i Slovakias hender

Som 17. og siste parlament i eurosonen skal det slovakiske i dag stemme over støtte til det utvidede krisefondet. Men det fattige landet har ikke mye lyst til å hjelpe Hellas.

Marianna Weissova leter etter praksisplass etter å ha fullført mastergraden i økonomi. - Levestandarden i Hellas er høyere enn her, påpeker hun. Til tross for dette synes hun Slovakia har et ansvar i EU, og derfor må støtte utvidelsen av krisefondet. Ingrid Brekke

  • Ingrid Brekke

— Svindel, mener Alexandra Michalovicova om det europeiske krisefondet. Advokaten kaller det som foregår et økonomisk og politisk spill, og synes det er helt urimelig at Slovakia skal gi penger de så sårt trenger selv til Hellas.

– Hvorfor skal vi støtte et land som ikke følger reglene, spør hun.

Michalovicova snakker på vegne av mange slovakere. Det er harde tider i det lille sentraleuropeiske landet, arbeidsledigheten generelt er på 14 prosent, og ungdomsledigheten i gruppen 15–24 år på over 33 prosent, tredje høyest i Europa. Prisene er høye, pensjonene lave.

Voldsomt press

Nylig sa 2400 leger ved statlige sykehus opp jobbene sine. Kravet er mer penger til helsevesenet, nei til privatisering og mer lønn til helsepersonell. De er nå inne i sin to måneder lange oppsigelsestid, og venter på svar fra staten. Lærerne truer med å gjøre det samme.

Presset fra EU på statsminister Iveta Radicova og hennes konservative regjeringskoalisjon er enormt. For en drøy uke siden var Radicova for eksempel på besøk hos den tyske kansleren Angela Merkel.

Et av de fire koalisjonspartiene, Frihet og solidaritet (SaS) vil ikke stemme for utvidelsen av krisefondet EFSF. Dermed får Radicova ikke flertall i parlamentet.

Vil styrte regjeringen

Riktignok er det sosialdemokratiske opposisjonspartiet SMER egentlig for krisefondet, men de kommer antagelig til å stemme avholdende i håp om at regjeringen må gå av.

I går satt regjeringskoalisjonen fortsatt i forhandlinger, i håp om at SaS’ partileder, parlamentspresidenten Robert Sulik, kunne la seg overbevise.

Den liberale politikeren Sulik har i mange uker drevet utstrakt kampanje mot krisefondet, ikke minst ved å sammenligne med Tyskland: Hvorfor skal Slovakia betale 7,7 milliarder euro, noe som er 11,7 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), mens Tysklands 211 milliarder «bare» utgjør 8,5 prosent av deres BNP?

Skuffet

Et annet regnestykke viser at en slovak må jobbe 300 timer for å betale for sin andel, mens en tysker klarer seg med 120 timer.

Slovakia har dessuten vært gjennom enorme innsparinger og mange tiltak for å få bli med i EU og eurosonen. For tolv år siden måtte de redde sine egne banker, uten hjelp. Med hardt arbeid og tålmodighet skulle de gode tidene komme, men i stedet kom finanskrisen og nå krisen i Europa.

Skuffelsen er stor, og det burde ikke være noen bombe for Brussel at Slovakia har vanskeligheter med dette vedtaket. I fjor var de det eneste eurosonelandet som ikke bidro til redningspakken til Hellas, og statsministeren vant valget med en kampanje mot Hellas-hjelp. I maktposisjon er hun imidlertid blitt mer europavennlig.

– Et flertall av slovakene er nok mot krisefondet, men folk har også stor forståelse for at vi er en del av Europa og har tjent på det, mener analytiker i Euractiv, Radovan Geist. – På meningsmålinger er vi fortsatt mer europaoptimistiske enn mange andre land.

Ansvar

Det er da også derfor Marianna Weissova mener at Slovakia bør støtte krisefondet. 26-åringen står i køen foran arbeidskontoret i bydelen Petrzalka, Slovakias største blokkområde med om lag 130.000 innbyggere. Hun avsluttet en mastergrad i vår, siden har hun arbeidet i en fornøyelsespark i USA. Nå prøver hun å finne en praksisplass.

– Jeg mener ikke å si at grekerne er late, smiler hun.

– Men de har i alle fall høyere levestandard enn oss.

Likevel mener hun altså at Slovakia bør stemme for.

– Vi har et ansvar overfor EU.

Tror på ja.

Analytiker Geist tror på sin side at parlamentet kommer til å stemme nei til krisefondet i dag. Så blir det ytterligere forhandlinger, og en løsning vil presse seg frem i løpet av noen dager, slik at en ny avstemning kan holdes.

– Suliks parti vil gjerne bli sittende i regjeringen, og da må han gå med på et kompromiss. Et annet alternativ er at SMER kommer til å stemme for i siste liten, de er et europavennlig parti og kan ikke ha det på seg at de ødela EUs redningsplan, mener Geist.

Regjeringen kan også gjøre avstemningen til et tillitsvotum, og dermed eventuelt trekke seg. Med en ny regjeringskoalisjon der også SMER sitter, vil det bli flertall.

– Hva vil egentlig skje hvis du tar feil, og Slovakia faktisk ender med å stemme nei?

– Det vil bety starten på en fragmentering av eurosonen. Slovakia og andre små land vil ikke bli spurt om å være med på avgjørelser, alt viktig vil bli bestemt av mindre grupper av nasjonalstater, tror Geist.

  1. Les også

    Dexia splittes opp etter friskmelding

  2. Les også

    Starter seddelpressen

  3. Les også

    EU-politikere vil redde bankene

  4. Les også

    Bankkrisen smitter Norge

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Gresk bråk om politikeres formuer i utlandet

  2. KOMMENTAR

    Hvorfor all gjeld ikke skal betales

  3. VERDEN

    Enighet om kriselån til Hellas i natt

  4. ØKONOMI

    Bank of England: Historisk rentekutt

  5. KOMMENTAR

    Italiensk valgdrama kaster skygger over eurosonens fremtid | Per Anders Madsen

  6. VERDEN

    Arbeiderpartier i krise jakter på nye veier til makt. Nå vil flere samarbeide med ytre høyre.