Økonomi

Etter oljen skal vi leve av børsen

Oljefondet er mer enn doblet så stort som verdien av oljereservene i bakken. Norge har gått fra oljenasjon til børsnasjon.

Penger fra Wall Street er gjennom Oljefondets aksjer en viktig inntekt for staten. Tore Meek / NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad

Kort forklart:

  • Oljefondet har nettopp passert 10.000 milliarder kroner.
  • Mer oljepenger er spart enn brukt i 50 års oljeeventyr.
  • I fondet er det mer penger tjent på Wall Street enn i Nordsjøen.
  • I fremtiden skal verdens børser betale pensjoner og lærerlønninger.

Børsnasjonen Norge

Statens formue er innbyggernes formue. To av statens viktigste formuesposter er en stor andel av oljereservene på sokkelen og over 10.000 milliarder kroner i Oljefondet.

For bare ti år siden var reservene mye større enn fondet. Nå har dette forholdet endret seg dramatisk: Oljefondet er mer enn dobbelt så stort som oljeformuen i bakken.

Norge er blitt mye mer børsnasjon enn oljenasjon.

2019 har hittil vært ekstremt bra for børsnasjonen: I årets tre første kvartaler var avkastningen i Oljefondet 1231 milliarder kroner. Dette er verdiendringen i fondet og er i stor grad papirgevinster. Fondets plasseringer er blitt mer verdt, slik de kontinuerlig verdsettes på verdens børser.

Tre kvartalers avkastning er nesten nok til å finansiere hele statsbudsjettet for i år.

Men den store beholdningen av aksjer, omsettelige rentepapirer og eiendom gir også en strøm av håndfaste kontanter gjennom utbytte, renter og leieinntekter. For 2019 er fondets kontantstrøm av Finansdepartementet anslått til knapt 230 milliarder kroner.

Hør sjefen for Oljefondet i eksklusivt Forklart-intervju: – Vi har hatt flaks i alle fall tre ganger:

Les også

Oljefondssjefen spår rekordår. Samtidig takker han for seg.

Les også

«Vi bør ta to innpust og tenke over hvor heldige vi har vært»

Uansett stort eller lite oljefond. Alt har sin opprinnelse i det «svarte gull» i dypet Håkon Mosvold / NTB scanpix

Tallene for 50 år med olje

Oljefondet har laget en figur som oppsummerer 50 års norsk oljehistorie. Tallene er summert fra 1971 til 2019. Alle er i milliarder faste 2020-kroner.

Den korte versjonen er at

  • samlede kostnader og brukte penger på statsbudsjettet er rundt 10.000 milliarder kroner
  • vi har opparbeidet oss et Oljefond på 10.000 milliarder kroner

Det har kostet knapt 6700 milliarder kroner å få oljen opp av bakken. Pengene er brukt på plattformer, rørledninger, vedlikehold, lønninger til oljearbeidere og overskudd i private oljeselskaper.

Mer er spart enn brukt

Kostnadene til plattformer og rør har gitt en eventyrlig pengestrøm inn i statskassen i form av skatter, avgifter, Equinor-utbytte og avkastning av statens direkte eierskap i oljen.

Dette kalles «statens netto kontantstrøm fra oljen». Siden 1971 har den vært på 7900 milliarder kroner. Dette er alle nordmenns inntekter fra oljen, opptjent på statsbudsjettet.

Av dette er mye brukt på statsbudsjettet, men enda mer er spart: siden 1971 er i alt 3500 milliarder brukt og 4400 milliarder spart og satt inn i Oljefondet.

Sparingen i fondet begynte ikke før i siste halvdel av 1990-årene. Før det ble alle oljeinntektene brukt opp hvert år. Oljefondet er en ungdom som bare er i 20-årene.

Les også

Takk for gaven, Slyngstad! | Therese Sollien

Les også

Ny bok: Pengene Statoil brukte i utlandet, ville gitt større avkastning i Oljefondet

Aksjer er den nye oljen

Men historien stopper ikke der. Oljefondets utgående sjef Yngve Slyngstad sier det slik: «Vi fant olje én gang til!»

Pengene i fondet er nemlig ikke lagt i madrassen. De er investert i aksjer i tusenvis av selskaper, de er lånt ut til stater og selskaper ved å kjøpe omsettelige lånepapirer og de er brukt til å kjøpe stilige eiendommer i London, Paris, New York og andre stilige byer.

Resultatet?

I alt har fondet tjent 5500 milliarder kroner på pengene Finansdepartementet har satt inn. Disse pengene er Slyngstads oljeeventyr nummer to.

I fondet står det dermed mer penger fra Wall Street enn fra Nordsjøen, vel å merke etter at statsbudsjettet har forsynt seg med Nordsjø-penger hvert år. I år tar statsbudsjettet nesten 240 milliarder kroner av de løpende inntektene.

Oljefondets Yngve Slyngstad meldte at han vil slutte som toppsjef samme dagen som fondet rundet 10.000 milliarder kroner. Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Les også

Siv Jensen tjener mer på Wall Street enn i Nordsjøen

Evig fond og pluggede hull

Oljeutvinningen kommer til å ta slutt og inntekten fra sokkelen vil tørke inn. Men ingen kan sikkert si når.

Når det siste borehullet er plugget, sitter Norge igjen med et evigvarende stort oljefond. Det er i alle fall tanken.

Stortinget har vedtatt en handlingsregel som sier at 3 prosent av fondet kan brukes på statsbudsjettet i et normalår. Dette samsvarer med den forventede, langsiktige realavkastningen av fondet.

«Vi hugger tilveksten i skogen, men lar selve skogen stå», sa daværende statsminister Jens Stoltenberg tilbake i 2001.

Hvis det blir 3 prosent på børsen etter at prisveksten er trukket fra, vil fondets realverdi vare inn i evigheten. Hittil ligger vi bra an. Siden 1998 har den årlige realavkastning vært 4 prosent i gjennomsnitt.

Les også

Statsbudsjettet for 2020 drukner i oljepenger

Wall Street betaler lærerne

Så lenge fondet vokser i verdi vil regelen gi noen milliarder mer å bruke på statsbudsjettet hvert år. Veksten vil avhenge av børsene og Finansdepartementets årlige tilførsel av penger.

På kort sikt ser det bra ut. Det store Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen er nettopp satt i drift. Utvinningen på sokkelen vil igjen stige de neste fire årene, etter noen år med fall.

Så går det utforbakke. Statsbudsjettet 2020 viser, basert på mange forutsetninger, at utvinningsvolumet vil synke med nær 60 prosent fra toppen i 2023 til 2050.

Det betyr at Wall Street stadig større grad tar over som kilden for å finansiere sykepenger, alderspensjoner, veier og lærere.

Børs blir næringen vi skal leve av etter oljen.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forklart
  2. Oljefondet
  3. Økonomi
  4. Oljepenger
  5. Yngve Slyngstad
  6. Handlingsregelen
  7. Aftenposten Lørdag

Forklart

  1. VERDEN

    Taj (33) har mistet tre ektemenn, alle brødre, i krigen. Hun håper fredsforhandlinger kan redde den fjerde.

  2. NORGE

    Kan barn bli alvorlig syke av Covid-19? Her er det vi vet.

  3. A-MAGASINET

    Kort forklart: Da Norge jublet for freden, var det noen som holdt pusten

  4. SPORT

    Publikum er borte. Pengene renner ut. Dette står på spill for fotballen

  5. VERDEN

    Derfor tjener kvinner mindre

  6. VERDEN

    Amerikanerne vil ut etter 18 år. Er marerittet snart over?