Ny forskning: De aller rikeste unndro mest skatt

Ny studie anslår at de aller rikeste familiene i Skandinavia unndro en tredel av den skatten de skulle ha betalt i 2006. 95 prosent av dem som hadde konto i storbanken HSBC i Sveits, oppga ikke dette på selvangivelsen.

For første gang har forskere koblet lekkede opplysninger om penger på kontoer i Sveits mot kontoeiernes selvangivelser.

Forskerne har sjekket om pengene er oppgitt til skattemyndighetene i Norge, Sverige og Danmark.

Resultatet: Nesten ingenting var oppgitt.

Den viktigste kilden er data fra den store lekkasjen SwissLeaks i 2015. Den inneholdt 2006- og 2007-opplysninger om kontoer i storbanken HSBC i Sveits

– Det er ikke ulovlig å ha konto i Sveits. Men for 95 prosent av kontoene i HSBC i Sveits som kunne kobles til ligningsdata, var denne kontoen ikke oppgitt til skattemyndighetene, sier professor Annette Alstadsæter ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

I alt har forskerne kunnet sjekke 520 kontoeiere opp mot selvangivelsene deres.

Alstadsæter har gjennomført studien sammen med Niels Johannesen ved Universitet i København og Gabriel Zucman ved University of California, Berkeley, i USA.

Konsentrert hos de rikeste

– Vi var svært overrasket over at den skjulte utenlandsformuen er så konsentrert blant de aller rikeste. Basert på tidligere kontroller har man antatt at det er folk med vanlige inntekter som unndrar skatt, for eksempel ved svart arbeid, mens de rike bruker lovlige metoder til å redusere skatten. Vi viser at det ikke er tilfelle, sier Alstadsæter.

Forskerne har i sitt materiale definert «de aller rikeste» som de 0,01 prosent rikeste familiene i Skandinavia. Det tilsvarer nesten 1100 familier.

Det er koblingen til de skjulte utenlandsformuene som bringer frem den nye innsikten.

– Tidligere kontroller har ikke fanget opp utenlandsformuene. Når vi nå har nye tall for dette, ser vi at det er stor skatteunndragelse blant de aller rikeste, sier hun.

Skalerer opp tallene

Ved hjelp av en rekke statistikker har forskerne funnet at storbanken HSBC i Sveits er representativ for sveitsiske banker.

Og ved hjelp av annen statistikk og annen forskning har de tre laget anslag for samlet unndratt skatt i de tre skandinaviske landene.

Aftenposten deltok i det internasjonale mediesamarbeidet om SwissLeaks. Her kan du lese to av artiklene:

Forskerne: Unndro en tredjedel

Basert på en lang rekke beregninger og forutsetninger er dette hovedkonklusjonene fra de tre forskerne når det gjelder Skandinavia:

• De aller rikeste i Skandinavia unndro i 2006 en tredjedel av skatten de skulle betalt.
• Skjulte utenlandsformuer i de tre skandinaviske landene er svært sterkt konsentrert til de rundt 1100 rikeste familiene.
• I gjennomsnitt skjulte disse familiene omtrent en fjerdedel av sin egentlige formue for skattemyndighetene.
• Disse familiene eier halvparten av den totale skjulte finansielle utenlandsformuen fra Skandinavia.

Viktige forutsetninger

For å kunne gi anslag på unndratt skatt, har forskerne forutsatt at all skjult formue har vært skattepliktig.

Men det er ikke sikkert denne forutsetningen hadde holdt hvis skattemyndighetene hadde vurdert hver enkelt skattyter. Slik sett kan anslaget på unndratt skatt være for høyt.

På den annen side kan unndratt skatt være enda høyere, siden anslaget bare baserer seg på skjulte finansformuer. For eksempel kan det være skjulte smykker, malerier, eiendommer og båter i utlandet. De er ikke med i anslaget.

Overført til Norge

For Norge utgjør 0,01-gruppen (blant de aller rikeste i Skandinavia) nesten 300 familier.

Når man legger forutsetningen om at unndratt skatt og andelen skjult formue er som ellers i Skandinavia, anslår forskerne at den skjulte finansielle utenlandsformuen i 2006 var på flere titalls milliarder kroner for de aller rikeste i Norge.

Skatteetaten: 200 mrd. er skjult

Daværende skattedirektør Svein Kristiansen kom i 2010 med et mye høyere anslag for samlet unndratt formue.

I en artikkel i Dagens Næringsliv skrev han:

«Basert på kontrollerfaringer, statistikk og internasjonale undersøkelser kan Skatteetaten nå gi et anslag over hvor store bankinnskudd norske skattytere skjuler i skatteparadiser. Selv om usikkerheten ved slike beregninger er høy, gir de likevel en god pekepinn på omfanget. Vårt anslag er på 200 milliarder kroner. Det er et forsiktig anslag.»

Videre skrev han, med utgangspunkt i skattereglene som gjaldt i 2010:

«Formuesskattesatsen i Norge er 1,1 prosent. Tar vi utgangspunkt i anslaget om at 200 milliarder kroner er skjult i utlandet, er mer enn to milliarder kroner unndratt i skatt – årlig.»

Skjult betyr ikke unndratt

Skattedirektør Hans Christian Holte synes det er bra at forskere jobber med skatt og skjulte utenlandsformuer.

– Men at formue er skjult og uoppgitt, trenger ikke bety at det har skjedd skatteunndragelse. Vi må vurdere hver enkelt skattyter konkret for å fastslå om det har skjedd noe ulovlig, sier han.

Holte sier at dette kan dreie seg om personer som ikke er skattepliktige til Norge for de relevante verdiene eller som har hatt økonomisk tap med fradragsrett.

Han presiserer at dette handler om personer fra flere formuesgrupper, ikke bare de aller rikeste.

Skattedirektøren sier at han trenger mer tid til å sette seg inn i studien før han kan kommentere anslagene over unndratt skatt og hvem som står for dette.

– Politikerne har våknet

Sigrid Klæboe Jacobsen er leder for den norske delen av nettverket Tax Justice Network. Hun sier det er feil å anta norske skattytere er mer etiske enn andre.

Hun liker at forskerne arbeider videre med lekkede data.

– Lekkasjene har gjort at politikerne har våknet. Skatteforliket fra i fjor åpner opp for å se nærmere på banker og andre rådgivere i internasjonal skatteplanlegging. Det er bra, sier hun.

To andre datakilder

Forskerne har også utnyttet opplysninger fra den store lekkasjen Panama Papers og opplysninger om dem som har meldt seg frivillig for skattemyndighetene med skjulte penger for å få amnesti.

I Panama Papers er det ingen informasjon om pengebeløpene i postboksselskapene i skatteparadiser. Derfor er det ikke mulig å si om de er oppgitt til skattemyndighetene eller ikke.

Men disse dataene tegner det samme bildet som SwissLeaks-dataene: Det er de aller rikeste som eier skallselskaper i Panama.

Tilsvarende bilde har forskerne fått ved å bruke ligningsdata for dem som siden 2007 frivillig har kommet til myndighetene med skjulte formuer i Norge og Sverige: Den største andelen av dem som skjuler formuer i utlandet, finner vi blant de aller rikeste.