Økonomi

Proffene kjøper billige aksjefond. Folk flest kjøper de dyre.

Personkundene plasserte tre av fire aksjekroner i aktive fond i fjor.

De proffe storkundene plasserte rundt 45 prosent av brutto nytegning i indeksfond i fjor. Denne andelen er dobbelt så høy som hos personkundene.

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

Mange satser på at de vil få bedre avkastning enn børsenes gjennomsnitt. Derfor plasserer de penger i såkalt aktivt forvaltede aksjefond. For dette må man betale 1–2 prosent i årlig honorar.

Andre er fornøyd med å få avkastning som tilsvarer gjennomsnittet i markedet. De kjøper heller andeler i fond som passivt sprer pengene utover i samsvar med selskapenes størrelse på børsen.

Slike såkalte indeksfond koster typisk 0,25 prosent i honorar.

2019-tall fra Verdipapirforetakenes forening (VFF) viser at personkundene kjøpte aksjefond for 39,1 milliarder kroner i fjor:

  • De plasserte brutto 29,8 milliarder kroner i aktivt forvaltede fond.
  • 9,3 milliarder kroner ble plassert i passive indeksfond.
Les også

Sparerne betaler dyrt for å tjene mer. Men flertallet av de smarte aksjefondene leverte ikke i fjor.

Bransjen tror Norge ligger høyt

Indeksfond er relativt nytt i Norge. Frem til 2010 hadde ingen av storbankene tilbud om indeksfond før DNB startet å tilby det.

I april 2010 sa daværende Nordea-sjef Gunn Wærsted til Aftenposten at kunder som ville ha dette, «må henvende seg et annet sted».

Bernt Zakariassen er administrerende direktør i VFF. Han forteller at selv om bare én av fire kroner går inn i indeksfond, er det en ganske høy andel i internasjonal sammenheng.

– Det har vært en stor øking over tid, sier han.

– Men personkundene er fremdeles sterke i troen på ekstra avkastning?

– Ja, det ser slik ut. En undersøkelse Forbrukerrådet har gjennomført, viser at aksjefond som investerer i norske aksjer ga meravkastning på lang sikt i forhold til indeksfond. Aktive fond som i investerer i europeiske og globale aksjer gjorde det ikke, sier Zakariassen.

Indeksfondenes andel av brutto nytegning blant personkunder sank fra 24,5 prosent i 2018 til 23,8 prosent i fjor.

Les også

Dårlige aksjefond blir nedlagt. Dét pynter på historien.

85 prosent i aktive fond

Ved årsskiftet hadde personkundene 25,1 milliarder kroner i indeksfond og knapt 138 milliarder kroner i aktivt forvaltede fond.

Det betyr at personkundenes 163 milliarder aksjekroner er fordelt med drøyt 15 prosent i indeksfond og knapt 85 prosent i aktivt forvaltede fond.

Hvis en legger til grunn et typisk honorar på 1,5 prosent, tjente banker og andre forvaltere rundt 2 milliarder kroner på folks plasseringer i de aktivt forvaltede fondene i fjor.

Hvis en legger til grunn et typisk honorar på 0,25 prosent på indeksfondene, betyr det at de bare tjener rundt 60 millioner kroner på folks plasseringer i disse.

– Det er et resultat av at aktivt forvaltede fond har markedspriser som ligger vesentlig høyere enn for indeksfond. For å forsvare denne kostnaden, må de aktive fondene levere ekstra avkastning. Det er krevende over tid, sier Zakariassen.



Proffene tenker annerledes

VFF har også tall for såkalte institusjonskunders plasseringer i aksjefond. Dette omfatter livselskaper, pensjonskasser, kommuner, stiftelser og bedrifter. Dette er i stor grad profesjonelle investorer som disponerer store beløp.

De har ved utgangen av 2019 plassert nesten dobbelt så mye penger i aksjefond som personkundene. Men de fordeler dem annerledes på aktive og passive fond:

  • Personkundene har plassert knapt 85 prosent av pengene sine i aktivt forvaltede aksjefond.
  • De såkalte institusjonskundene har plassert bare 58 prosent av pengene i aktiv forvaltning.
  • Proffene har med andre ord mye mindre tiltro til at forvalterens eventuelle smarte valg kan gi dem ekstra avkastning.

– Aktiv forvaltning har vært krevende i de senere årene. De proffe investorene er kanskje mer prissensitive enn personkundene. Derfor er andelen i aktive fond lavere for de proffe investorene, tror Zakariassen.

De proffe storkundene plasserte rundt 45 prosent av brutto nytegning i fjor i indeksfond. Denne andelen er dobbelt så høy som hos personkundene.

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Fond

Relevante artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Sparerne betaler dyrt for å tjene mer. Men flertallet av de smarte aksjefondene leverte ikke i fjor.

  2. KARRIERE
    Publisert:

    Student Inga Tommasdottir (24) sparer 3000 kroner i måneden i aksjefond. Slik kommer du i gang.

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Fellesforbundet kritiserte Tangen: Har selv millioner i Tangen-fond

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    DNB tapte saken om aksjefond i Høyesterett

  5. KARRIERE
    Publisert:

    Ekspertene er enige: Dette er den tryggeste måten å bli rikere på nå

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Han flyttet Norges formue fra olje til teknologi. Gevinsten er fenomenal.