Økonomi

Korrupsjonsekspert om multinasjonale selskaper: - Skuffende at bedriftene er mer lukket enn før

Ledende multinasjonale selskaper gjør fortsatt altfor lite for å hindre korrupsjon og fattigdom. - Utviklingen går feil vei, mener korrupsjonsekspert.

Et av selskapene som gjorde det aller best i undersøkelsen om åpenhet, var det indiske teleselskapet Bharti Airtel.
  • Caroline Enge

72 av hundre ledende multinasjonale selskaper basert i fremvoksende økonomier, oppgir ingen offentlig informasjon om hvor mye de betaler i skatt i utlandet.

Det er blant funnene organsisasjonen Transparency International har gjort, etter å ha gjennomgått åpenhet og antikorrupsjonstiltak hos selskapene.

Rapporten kommer i kjølvannet av tidenes største dokumentlekkasje Panama Papers. Avsløringene om hemmelige bankkontoer og skatteunndragelse i mange land har økt presset om mer åpenhet og antikorrupsjonsarbeid.

– Det er antakelig en sammenheng mellom selskapers åpenhet og deres tilbøyelighet til å ta del i korrupsjon. Jo mer informasjon som gjøres tilgjengelig, jo mer krevende blir det å holde ulovligheter skjult, sier Tina Søreide, professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) og styremedlem i Transparency International.

Tina Søreide har forsket på korrupsjon, og mener utviklingen går i feil retning i flere av de multinasjonale selskapene.
Les også

Norske sjefer: Korrupsjon er vanlig

– Forbrukerne bør stille krav

Den lave graden av åpenhet i selskapene reiser spørsmål om hvor mye privat sektor egentlig bryr seg om å stoppe korrupsjon og redusere fattigdom og ulikhet der de gjør forretninger, mener leder for Transparency International José Ugaz, ifølge New York Times.

Ugaz kaller åpenhetsgraden rapporten avdekker «patetisk». Han mener forbrukerne må stille høyere krav til selskapene om antikorrupsjonsarbeid, at selskapene må bli mer transparente og at myndighetene må innføre sterke lover mot bestikkelser.

Les også

Telenor har nå 95 prosent av kundene i land med mye korrupsjon. Andelen vokser.

Mindre informasjon om selskapsstrukturer

Rapporten undersøker åpenhetspraksisen i selskapene på tre ulike nivåer, og viser at man i flere av de største multinasjonale selskapene ser ut til å ha gått i motsatt retning.

  • Det første er informasjon om hva selskapene selv gjør for å bekjempe korrupsjon.
  • Det andre er åpenhet rundt selskapssturktur og pengebeholdning.
  • Den tredje er åpenhet om finansiell informasjon i hvert enkelt land, såkalt land-for-land-rapportering.

Selskapene fikk i snitt 3,4 av ti poeng på den samlede indeksen. Spesielt når det gjaldt åpenhet rundt selskapsstrukturer, hadde gjennomsnittet falt fra 54 prosent i 2013, til 47 prosent i årets studie.

– Det er interessante funn. Vi vet at kompliserte selskapsstrukturer både er en måte å skjule hvor mye skatt man betaler og hvem som drar fordeler av korrupsjon. Det er skuffende å se at selskapene i denne studien er like lukket, sier Tina Søreide.

Transparency Internationals leder José Ugaz mener åpenhetsgraden i de undersøkte selskapene er patetisk.

Gjør risikovurderinger

Undersøkelsen viste at svært mange av selskapene offentlig hadde forpliktet seg til å følge antikorrupsjonslover, og 67 hadde nulltoleranse for korrupsjon.

Men når det gjaldt såkalt fasiliterende betalinger, en type utbetalinger som ikke defineres som bestikkelser, men ofte befinner seg i gråsonen, hadde kun 19 selskaper regler mot dette.

I fremvoksende markeder, eller «emerging markets» kan risikoen for korrupsjon være høy. Selskapene må kjenne korrupsjonsrisikoen før de starter virksomhet i landene, og Søreide mener det er viktig å få informasjon om slike vurderinger.

– Selskapene kan bli holdt strafferettslig ansvarlig dersom de neglisjerer risikoen og det viser seg at de har tjent på korrupsjon, for eksempel fordi selskaper de samarbeider med har betalt bestikkelser, sier hun.

Varierende praksiser

Selskapene som ble undersøkt er basert i 15 land med fremvoksende økonomier, deriblant Mexico, Russland og Brasil, men driver forretningsvirksomhet i mange flere. Det var store forskjeller på selskapenes åpenhetspraksis.

Flere av de kinesiske selskapene var blant de minst åpne. I den andre enden av skalaen var de indiske selskapene.

Rapporten peker på at indisk lovgivning som krever åpenhet om finansinformasjon uansett hvor virksomheten beinner seg, kan ha bidratt til det. Blant selskapene som gjorde det aller best, var det indiske teleselskapet Bharti Airtel som fikk en score på hundre prosent når det gjaldt transparens.

Aksjeselskaper gjorde det generelt bedre enn statlige og private, og teknologisektoren var den mest åpne.

Tina Søreide understreker at informasjon i seg selv ikke er nok til å avdekke korrupsjon.

– Det er en omfattende jobb å avdekke og bevise korrupsjon, og mange land mangler ressurser til å gjennomgå og følge opp den informasjonen som blir rapportert. Spørsmålet er også hvilken informasjon man skal kreve. Mange bedrifter opplever allerede at de må rapportere veldig mye, sier hun.

Les også

Kronikk: Panama Papers - en ventet skandale | Beate Sjåfjell

Trenger sterkere lovverk

Etter Panama Papers har flere eksperter tatt til orde for strengere regler for selskapsrapportering.

– Det er mye som tyder på at man bør ha strammere regulering med tydelige krav til hvilken informasjon selskapene skal offentliggjøre, sier Tina Søreide.

Hun mener flere tiltak kan bidra til å snu den negative utviklingen.

– Land-for-land-rapporteringen er for eksempel noe ganske nytt, som kan få effekt på sikt. Stadig flere land er i gang med å forbedre de statlige systemene for eierskap og selskapsrapportering. OECD og FATF (Financial Action Task Force) gjør en viktig jobb med å evaluere finanstilsynene i sine medlemsland, og fremme innsyn i klassiske skatteparadiser, sier Søreide.

Les også

  1. Økokrim i tett kontakt med Brasils korrupsjonsjegere

  2. Panama Papers-prosjektet hedret med internasjonal pris

  3. Billigere olje har ikke gitt vekst i landene som kjøper oljen

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Transparency International
  3. Korrupsjon