Økonomi

Så mye koster den norske skatteflukten deg

Norske privatpersoner og selskaper krymper skatten sin med 23 milliarder kroner i året, viser forskning. Dette kunne ha betalt for 31.600 lærere eller gitt hver av oss 6000 kroner ekstra i lommeboken.

NTB scanpix/Aftenposten
  • Carl Alfred Dahl
    Nyhetsleder
  • Susanna Persson Öste

Store overskudd flyttes ut av Norge til land hvor skatten er lav eller lik null. Det viser en rekke artikler Aftenposten har skrevet i forbindelse med dokumentlekkasjen Paradise Papers.

Tidligere lekkasjer har også vist hvordan privatpersoner skjuler penger i land med lav skatt og mye hemmelighold.

Men hvor mye taper egentlig den norske velferdsstaten på at privatpersoner og selskaper unndrar eller minimerer skatten sin?

Det er umulig å gi et eksakt tall på dette, men vi har gjort noen beregninger basert på forskning, statistikk og tidligere datalekkasjer.

Skatteunngåelse er som oftest en lovlig form for skattereduksjon, mens skatteunndragelse er ulovlig.

  • Avsløringen: 120 internasjonale politikere og 1000 nordmenn knyttes til skatteparadiser i ny dokumentlekkasje

– Rundt 3 prosent av all utlignet skatt unngås av privatpersoner i Skandinavia, sier Gabriel Zucman, professor ved Berkeley-universitetet i California til det svenske nyhetsbyrået TT, som samarbeider med Aftenposten om Paradise Papers-lekkasjen.

80 prosent av de skjulte utenlandsformuene fra Skandinavia tilhørte de 0,1 prosent rikeste husholdingene, ifølge forskningen.

Gabriel Zucman er professor ved Berkeley-universitetet og har regnet på hvor mye som blir unngått og unndratt i skatt.

6126 kroner pr. skattyter

Zucman har forsket på privatpersoners skatteunndragelse sammen med professor i skatteøkonomi, Annette Alstadsæter, ved Handelshøyskolen NMBU og Niels Johannesen ved Københavns Universitet.

3,7 millioner norske skattytere ble i fjor avkrevd 469 milliarder kroner i inntekts- og formuesskatt, viser ferske tall fra Statistisk sentralbyrå.

Dersom forskernes anslag om 3 prosent unndratt skatt stemmer for Norge, ble statskassen i 2016 snytt for 14,5 milliarder kroner fra privatpersoner.

8 milliarder kroner unngått fra selskapene

Men det er ikke bare privatpersoner som flytter penger ut av Norge for å unngå skatt. Aftenposten har de siste dagene dokumentert hvordan store internasjonale selskaper organiserer seg slik at overskudd flyttes fra Norge til datterselskaper som ikke er skattepliktig noe sted, eller i et skatteparadis.

Zucman har, sammen med forskere ved Universitetet i København, beregnet at EU samlet går glipp av 20 prosent av skatteinntektene fra selskaper på grunn av at overskudd flyttes til lavskattland i og utenfor unionen.

Forskerne har ikke gjort særskilte beregninger for Norge. Vi har derfor brukt gjennomsnittet av de nordiske landene. Vi har holdt oljesektoren unna og tatt utgangspunkt i norsk fastlandsøkonomi.

Med disse forutsetningene unngår bedrifter i Norge anslagsvis 8,3 milliarder kroner i skatt ved å flytte overskudd ut av landet.

Tilsammen utgjør beregningen for unndratt og unngått person- og selskapsskatt en sum på cirka 22,8 milliarder kroner for fjoråret.

Skatteetaten har så langt ikke gjort lignende beregninger og henviser Aftenposten til den nevnte forskningen.

Før jul fikk etaten i oppdrag fra Finansdepartementet å starte et langsiktig arbeid med det mål «å innføre systematiske randomiserte kunnskapskontroller som en integrert del av kontrollvirksomheten. I tillegg skal den ordinære kontrollvirksomheten utvikles slik at den gir mer informasjon for kunnskaps- og analyseformål».

De aller rikeste unndro hver fjerde skattekrone

Studien som omfatter personbeskatning, er blant annet basert på dokumentlekkasjen Swissleaks. Den viste at de aller rikeste familiene i Skandinavia unndro en tredjedel av den skatten de kunne ha betalt i 2006.

Forskerne var «svært overrasket» over at den skjulte utenlandsformuen er så konsentrert blant de aller rikeste.

– Basert på tidligere kontroller har man antatt at det er folk med vanlige inntekter som unndrar skatt, for eksempel ved svart arbeid, mens de rike bruker lovlige metoder til å redusere skatten. Vi viser at det ikke er tilfelle, sier Alstadsæter.

Forskerne definerte i sitt materiale «de aller rikeste» som de 0,01 prosent rikeste familiene i Skandinavia. Det tilsvarer 300 familier i Norge.

– Viktigste er ikke om det er ulovlig

Zucman presiserer at det hefter noe usikkerhet ved beregninger om skatteunndragelse. Det trengs mer forskning og mer data. Kanskje har noe endret seg siden Swissleaks-dataene.

– Men det store, åpenbare problemet er den voksende bransjen med advokatfirmaer og banker som selger tjenester innenfor skatteunngåelse og skatteunndragelse, primært til svært, svært rike folk. De inviterer dem til golfarrangementer, gallaer og så videre, sier han.

En løsning, mener Zucman, er sanksjoner mot finansinstitusjoner og advokatfirmaer som tilbyr slike tjenester.

Zucman viser til at 40 prosent av alle overskudd fra multinasjonale selskaper flyttes til lav- eller nullskatteland som for eksempel Bermuda, Irland og Nederland.

– Denne typen kunstig flytting av overskudd gir EU omtrent 20 prosent lavere skatteinntekter. Noen ganger er det lovlig, andre ganger ikke. Det er uansett ikke det viktigste spørsmålet. Det viktigste er hvordan vi skal fikse problemet, sier han.

Apple-sjef Tim Cook leder et selskap som har spesialisert seg på å utvikle teknologi og kreative løsninger for å begrense skattebelastningen.

– Apple kan ikke sende kundene sine til Bermuda

Slik det er nå, kan selskapene ifølge Zucman bestemme selv hvor de skal regnskapsføre overskudd. Dermed er det enkelt for et selskap å hevde at det har hatt enorme overskudd i lavskattland som Bermuda eller Irland. Men dette mener forskeren at vi kan gjøre noe med:

– Apple kan sende overskuddet sitt til Bermuda, men de kan ikke sende kundene til Bermuda. Mitt forslag er at dersom Apple går med 50 milliarder dollar i overskudd på verdensbasis, og 1 prosent av salget deres er i Sverige, så må de skatte av 500 millioner dollar i Sverige.

Apple presiserer at de betaler korrekt skatt i alle land der de er skattepliktig.

Professoren håper at informasjon fra Paradise Papers kan avdekke behovet for fundamentale endringer i måten de store selskapene skattlegges på.

– Vi må gjøre dette nå. Vi kan ikke vente og diskutere i 10, 15, 20 år til. Innen den tid er storselskapenes skatteprosent nede i null. Vi må handle nå, og alle land kan gjøre det på egen hånd, sier han til TT.

– Hva skjer om vi konkurrerer i å kutte skattesatsene?

– Det som skjer nå, er at myndigheter rundt om i verden kutter skattesatsene som svar på problemet med å skattlegge storselskapene. Dette er et kappløp mot bunnen. Med mitt forslag til reform vil man fjerne incentivet for å kutte selskapsskatten. Dermed blir det irrelevant for Sverige hva som gjøres med skattesatsen i Irland og Bermuda, sier Zucman.

Les mer om

  1. Paradise Papers
  2. Skatteparadis
  3. Paradise papers