Økonomi

Sentralbanksjef Øystein Olsen vil ha full gass i oljeletingen

I årstalen advarer sentralbanksjef Øystein Olsen mot å la klimahensyn dempe oljeletingen. Han tror ikke det virker.

Sentralbanksjef Øystein Olsen holder sin årstale i Norges Bank torsdag. Terje Bendiksby, NTB scanpix

  • Sigurd Bjørnestad
  • Eirik Husøy
    Journalist

Hos sentralbanksjef Øystein Olsens inkluderer det grønne skiftet fortsatt jakt på svart gull.

Han vil ikke bruke klimahensyn til å bremse leting og utvinning på norsk sokkel.

– Jeg advarer mot fundamentalt å endre prinsippene for leting og utvinning av olje og gass, sier han til Aftenposten.

Les også

Bransjen ber regjeringsforhandlerne gi oljenæringen fred

Bør gjøre det som er lønnsomt

Salen i Norges Bank er full av samfunnstopper når Olsen går på talerstolen i Norges Bank.

I dag er dagen da Olsen slår seg løs og beveger seg utenfor bankens kjerneområder. I år går han inn i klimapolitikken.

Olsen trekker en grense der andre forhold enn feltenes lønnsomhet styrer oljepolitikken. I talen advarte han mot «å forsere avviklingen av produksjonen på norsk sokkel».

– Skulle det skje, ville andre tilbydere stå klare til å ta over, sier han.

Budskapet er at norske produksjonskutt vil bli motsvart av økt utvinning av olje og gass andre steder i verden. Utvinning og forbruk blir med andre ord uforandret.

– Effekten på klimaet er derfor diskutabel, sier han.

  • Les Øystein K. Langbergs kommentar: «Flere av argumentene Olsen bruker er som snytt ut av nesen på oljenæringen»

Statsminister Erna Solberg (H) sammen med sentralbanksjef Øystein Olsen under årstalen i Norges Bank onsdag kveld. Terje Bendiksby, NTB scanpix

Lønnsomheten skal styre

Olje og gass er ikke-fornybare ressurser, og en dag er det over.

– En strammere klimapolitikk kan bety at tidspunktet for utfasing, skyves nærmere i tid, sier Olsen.

Han vil la avviklingen gå sin gang, styrt av ressurstilgang og lønnsomhet.

– Vi bør forsette å lete etter olje og gass så lenge det er lønnsomt. Vi bør fortsette å utnytte mulighetene som ligger her, men ta miljøhensyn til fisken og havet.

– Bør man ta klimahensyn i tildelingen av letetillatelser?

– Jeg er skeptisk til det.

Oljedirektoratet spår i sin siste ressursrapport at utvinningen vil stige mot en ny topp i 2023. Men deretter faller den, og i 2030 er den nede på nivået fra midten av 1990-årene.

Svein Eide

Les også

Fire år siden oljeprisen stupte: – Oljebransjen er ikke bare friskmeldt etter krisen. Jeg vil nesten si det er bonanza.

Les også

Tilbakeslag for oljelobbyen i kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja

MDG reagerer: – Talepunkter fra oljelobbyen

Nasjonal talsperson Arild Hermstad i Miljøpartiet De Grønne (MDG) er glad for at Olsen snakket om miljø i årstalen, men der stopper også begeistringen.

– Endelig snakker Øystein Olsen om klima i sin årstale, det er bare synd at han har tatt med seg talepunktene fra oljelobbyen, sier Hermstad.

Han mener utfasing av olje og gass i tillegg til å være det viktigste for miljøet, må til for å sikre velstand i fremtiden.

– Oljenæringen har ikke fremtiden foran seg og byr ikke lenger på trygge arbeidsplasser. Det er ingen langsiktighet i å subsidiere næringen, bare kortsiktig profittjag, mener Hermstad.

MDGs talsperson Arild Hermstad går hardt ut mot sentralbanksjefens årstale. Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix

Hermstad mener at interesseorganisasjonen Norsk olje og gass får diktere retorikken i miljøpolitikken.

– Det virker som om Norsk olje og gass ikke bare dikterer oljeminister Kjell-Børge Freibergs og Jonas Gahr Støres oljeretorikk, men at de nå også har fått innpass hos Norges Bank, sier Hermstad.

MDG får støtte fra SV, som mener det er oppsiktsvekkende at sentralbanksjefen «tilsynelatende støtter opp under en myte».

– Det er uforståelig at sentralbanksjefen gjentar de grunnløse påstandene fra fossilindustriens lobbyister om at norsk gass er en del av det grønne skiftet, sier finanpolitisk talsperson, Kari Elisabeth Kaski (SV).

Oljeprisen styrer forbruket

Sentralbanksjefen går lenger inn klimapolitikken og ser på den størrelsen som trolig betyr mest for verdens forbruk av olje og gass: Prisene.

Norske kutt kan gjør det mer lønnsomt for andre produsenter å utvinne mer.

– Hvis du holder igjen på tilbudet, er den umiddelbare effekten at oljeprisen øker. Dette gjør det mer lønnsomt å produsere og lete etter olje rundt om i verden.

– Du sier at redusert tilbud fra Norge kan øke prisene og øke utvinningen andre steder i verden?

– Det sier jeg. Andre produsenter kan stå klare til å ta over. Uansett tror jeg klimaeffekten er liten, sier han.

Det skjer dermed en lekkasje fra norske klimatiltak. Reduserte utslipp fra mindre utvunnet norsk olje vil bli erstattet av høyere utvinning andre steder.

Sentralbanksjef Øystein Olsen minner om oljevirksomheten som en motor i norsk økonomi. Vidar Ruud, NTB scanpix

Mener det motsatte av Olsen

I en artikkel i tidsskriftet Samfunnsøkonomen i fjor sommer drøfter ti fremtredende norske miljøøkonomer effekten av kutt i norsk oljeutvinning. De «oppsummerer sentrale fagøkonomiske argumenter».

Parisavtalen setter ramme for norsk forpliktelser. Hvis Norge ønsker å bidra enda mer, «kan redusert oljeutvinning være en kostnadseffektiv måte å gjøre det på», skriver økonomene.

Olsen er godt kjent med artikkelen.

– Jeg vil ikke bestride konklusjonen, sier han.

Les også

Statoil vil utvinne mer olje for å nå klimamålet

Les også

Marianne Marthinsen (Ap) vurderer å endre milliardstøtten til oljeindustrien

Sier nei takk til inntekter

Hvis Norge bremser oljeutvinningen, vil strømmen av oljeinntekter inn på statsbudsjettet også bli mindre.

– Vi pådrar oss en betydelig kostnad ved at vi sier nei takk til store inntekter fra en næring som har vært en enorm motor for norsk økonomi i mange tiår. Den har en lønnsomhet vi ikke finner mange andre steder, sier Olsen.

Han minner om at over ti prosent av alle sysselsatte i Norge direkte eller indirekte er knyttet til oljenæringen. Dette tilsvarer nærmere 300.000 jobber «i alle landets fylker».

Norges Bank advarer finansminister Siv Jensen (Frp): Ikke si nei takk til mer oljepenger. Her er finansministeren avbildet sammen med riksrevisor Per-Kristian Foss på vei inn til årstalen i Terje Bendiksby, NTB scanpix

Olsens drømmeløsning

Olsen er en innbarket samfunnsøkonom. Uten å bli spurt av Aftenposten griper han ordet for å fremføre økonomens idealløsning: Internasjonale avgifter som gjør at det koster å slippe ut klimagasser.

– Det bør være veien fremover. Hovedsporet bør fortsatt være at forurenser betaler. Man må sette inn støtet der utslippene skjer, sier han.

Avgift gjør oljen mindre lønnsom

Olsen holder debatten om inngripen i norsk oljeutvinning opp mot idealløsningen. Avgifter på utslipp virker slik de skal på oljebrukernes pris og på oljeselskapenes inntekter.

– Avgifter øker den samlede prisen på oljeforbruk. Det vil skifte oljeetterspørselen nedover og redusere prisen oljeselskapene sitter igjen med, sier han.

Avgift på utslipp gir høyere kostnader for brukerne og lavere lønnsomhet for oljeselskapene. Avgiften ligger mellom og får til begge deler. Både utvinning og forbruk går ned.

Han innrømmer at avgiftsløsningen ikke har fått stor nok tilslutning internasjonalt.

– Men det er lys i tunnelen, ikke minst i Europa. Prisen på klimakvoter i EUs kvotesystem har kommet markant opp, sier han

Også opposisjonen var representert under årstalen. Her Ap-leder Jonas Gahr Støre sammen med finanspolitisk talsperson Rigmor Aasrud (Ap). Terje Bendiksby, NTB scanpix

Han avslutter med et lite sukk.

– Problemet er veldig komplisert, men løsningen er, som økonomer alltid har påpekt: Veldig enkel!

Ut mot budsjettgrep

I et intervju med E24 advarer sentralbanksjefen mot regjeringens plan om å holde pengebruk utenfor den vanlige budsjettbehandlingen.

Det gjelder utgifter som ny fregatt etter KNM Helge Ingstad-forliset og nytt regjeringskvartal.

– Dette er et brudd med en god, norsk budsjettpraksis som vektlegger åpenhet og helhetlig budsjettering, og at alle utgifter skal prioriteres innenfor samme ramme. Dette vil være å gå utenom det, sier sentralbanksjefen til E24 onsdag.

I Granavolden-plattformen sier regjeringen at de vil «utrede og vurdere» om gjenanskaffelser av ting staten selv har forsikret, skal kunne føres som en såkalt «90-post», slik at man kan dekke det med oljeinntekter utenfor budsjettet.

– De sier at de skal utrede saken. Jeg syns ikke de behøver å bruke så veldig lang tid på det, for det er ikke så veldig mye å utrede, sier Olsen til E24.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Klimapolitikk
  2. Norges Bank
  3. Klimautslipp

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Fremtidens velferd betales ikke av olje

  2. KRONIKK

    Hvordan begrenses oljeutvinningen best?

  3. KOMMENTAR

    Snipp snapp snute, så var oljeeventyret (ikke nødvendigvis) ute

  4. KOMMENTAR

    Trodde du oljealderen var over? Norge går mot rekordår i 2024.

  5. ØKONOMI

    I dag åpner oljefeltet som skal gi over 150.000 kroner i inntekt for hver av oss

  6. POLITIKK

    – Haga sier Norge skal være flaue. Det skal vi slettes ikke.