Økonomi

Psykiaterne uenige om hvorfor 15-åringen er syk

Komplekse traumer, mener en psykiater. Ustabil personlighetsforstyrrelse, mener de rettsoppnevnte sakkyndige. 

Nevropsykolog Roger Lindqvist i samtale med aktor Erik Førde. Orn E. Borgen

  • Tine Dommerud

Det er imidlertid fullt mulig å ha både traumer og personlighetsforstyrrelse samtidig, mener leder Anne Kristine Bergem i Norsk psykiatrisk forening.

Denne uken fortsetter rettssaken mot en 15 år gammel jente i Asker og Bærum tingrett, tiltalt for overlagt drap. I retten er det kommet frem opplysninger om komplisert barndom med omsorgssvikt, drapsforsøk på far, politi og ansatte.

Flere psykiaterne har observert 15-åringen, men de er uenige om hvilke diagnose hun har.

Psykiater Sanja Panjkovic behandlet tiltalte da hun var innlagt ved Bjerketun behandlingshjem i 2012. Psykiateren, som er spesialist i barne— og ungdomspsykiatri, mener 15-åringen har diagnosen kompleks traumatisering.

Psykiateren sa i retten at diagnosen kan oppstå når omsorgspersoner over tid ikke er innrettet mot barnets behov, og hvis barn utsettes for vold eller vokser opp med angst, redsel og mye ansvar.

Observerte 15-åring i åtte uker

Det sakyndige teamenet: Fra venstre Psykolog Roger Lindqvist, psykiater Hans Ole Korsgaard og psykiater Harld Brauer. Orn E. Borgen

Retten har oppnevnt et sakkyndig team med to psykiatere og en psykolog. De observerte femteåringen i åtte uker etter drapet.Forsvarsadvokat Cecilie Nakstad opplyste i retten at de sakkyndige mener jenta lider av ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Det var ikke Panjkovic enig i.

— Det vi så det siste året vi jobbet med henne, er nettopp konsekvenser av kompleks traumatisering. Jeg tviler ikke på dette et eneste sekund, sa hun.

Panjkovic ønsker ikke å snakke med Aftenposten. Leder Anne Kristine Bergem i Norsk psykiatrisk forening sier at Panjkovic sannsynligvis refererer til en diagnose i samme gruppe som posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Stiller ikke diagnosen på barn

Hun er ikke involvert i rettsaken, og uttaler seg på generelt grunnlag, men åpner for at begge diagnosene kan være korrekte.

— Mange mener at personlighetsforstyrrelser er PTSD som er blitt kronisk fordi vedkommende ikke har fått behandling. Diagnoser stilles på bakgrunn av observerte symptomer hos den som er syk. En diagnose sier ikke noe om årsaken til sykdommen.

Bergem sier at man i diagnosesystemet snakker om symptomdiagnoser som angst, depresjon og tilpasningsforstyrrelser som en sykdom man "har" med symptomer som kan komme og gå, mens diagnoser av typen personlighetsforstyrrelser sier mer om hvordan man "er,", og dermed kan være en konstant tilstand.

Ifølge Bergem er det god psykiatri å være svært tilbakeholden med å diagnostisere noen med en personlighetsforstyrrelse før man har utelukket at symptomene skyldes angst, depresjon eller PTSD.

— Vanligvis diagnostiserer vi ikke personlighetsforstyrrelser hos mennesker under 20 år, da personlighetsutviklingen fremdeles pågår i stor grad.

Uenig om årsaken

Den erfarne rettspsykiateren Randi Rosenqvist sier at uenigheten blant psykiaterne er årsakene til det hun omtaler som "avvikende tilstand".

— Man kan mene at personligheten er et resultat av et alvorlig traume, og dermed mer forbigående, eller mer et resultat av genetiske og biologisk sårbarhet som gir en mer varig personlighetsforstyrrelse. Symptomene kan ligne mye på hverandre. Det er ikke uproblematisk å kalle det en sykdom, Det er mer en tilstand eller et handicap, mener Rosenqvist

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Jobb og karriere

Relevante artikler

  1. NORGE

    Vollen-drapet: 15-åringen ble dømt frisk nok til fengsel. Siden har hun vært tvangsinnlagt på psykiatrisk.

  2. KOMMENTAR

    «Skal et barn dømmes til forvaring, bør dommen ha Høyesteretts stempel»

  3. KRONIKK

    Foreldre dømmes til fengsel. Barn blir tatt fra foreldre. Diagnosen «filleristing» er en rettsskandale

  4. A-MAGASINET

    Psykiater slår alarm: – Psykiatrien trenger hjelp!

  5. A-MAGASINET

    Hun holdt 22. juli-terroren på avstand i mange år. Så skjedde noe som forandret henne.

  6. A-MAGASINET

    Under samtalen ble drapsmannen rasende. Han tok notatene, krøllet arkene, puttet dem i munnen, tygget og spyttet ut. - Nå tar han meg, tenkte jeg.