Økonomi

Disse rørene kan bli fremtidens superfremkomstmiddel

LOS ANGELES (Aftenposten): Oslo-Bergen på en halvtime uten å fly? Det kan bli en virkelighet med hyperloop. Vi har besøkt selskapet som nettopp har fått 850 millioner kroner for å sende mennesker med rørpost.

Foto: Kristoffer Rønneberg

  • Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

Se for deg at du går inn på en stasjon i Oslo, sjekker inn bagasjen og setter deg i et behagelig sete i en liten kapsel. Rundt deg har du 27 andre passasjerer.

Du fester setebeltet, setter deg godt til rette og henter frem en bok du lenge har tenkt at du endelig skulle begynne på. Plutselig kjenner du et lite rykk - kraftig nok til at du merker det, men ikke mer enn hva du kjenner hvis du har tatt heisen i en skyskraper. Reisen er i gang.

Men boken rekker du ikke å lese mye av. Innen en halvtime er gått, er du fremme i Bergen.

Du går ut av kapselen, henter bagasjen og flanerer fornøyd ned mot Bryggen.

Høres det utopisk ut? Foreløpig er det det. Men i et gammelt fabrikklokale i en sliten del av Los Angeles jobber Rob Lloyd og hans rundt 150 ansatte i selskapet Hyperloop One med å gjøre utopien om til en miljøvennlig virkelighet.

Les også

Astrofysiker Eirik Newth mener at det nye transportmiddelet et stort potensiale. Les kronikken hans om saken her: Hyperloop - mer enn bare hype

Båt, tog, bil, fly... og hyperloop?

– Andre liker å vise frem Powerpoint-presentasjoner. Jeg liker å vise frem stål og prototyper, sier Lloyd og skotter stolt på noen grå metallrør utenfor den ene lagerbygningen som utgjør hovedkontoret.

Kontrasten er stor. Inne i bygningen sitter flere titall unge, nyutdannede ingeniører foran store flatskjermer fulle av tall og figurer. Utenfor jobber arbeidere med vernehatter under den varme California-solen.

– Vi har 200 mål her. Det er fint å ha alt på samme sted. Her skjer alt fra design til prototypebygging til testing, sier han.

Slik ser Tesla-sjef Elon Musk for seg at Hyperloop skal se ut. En kapsel suser gjennom et rør der lufttrykket er svært lavt, noe som gjør at det kan oppnå en hastighet på opptil 1200 kilometer i timen. Foto: AP/SpaceX

Det eneste som skjer utenfor fabrikkområdet i Los Angeles er selve prøvekjøringen, som foregår på et område i ørkenen i nabodelstaten Nevada.

Den første prøveturen ble gjennomført 11. mai i år. Hyperloop er i ferd med å bli noe mer enn en lys idé og en spinnvill fremtidsvisjon.

Dette begynte nemlig som en løs og lys idé om å skape et helt nytt fremkomstmiddel - en «femte transportmetode» etter båter, tog, biler og fly.

Lynrask erstatning for lyntog

Hyperloop handler om å bygge et rørsystem med lavtrykk der mennesker og varer kan plasseres i små kapsler som sendes av gårde i enorm hastighet - opp mot 1200 kilometer i timen.

Hyperloop One-sjef Rob Lloyd er overbevist om at prisen for en billett på det nye transportsystemet skal bli så billig at "alle" kan bruke det. - Vi skal ligge på et nivå på eller under dagens eksisterende saktegående tog, sier han. Foto: Kristoffer Rønneberg

Tenk på det som en lynrask erstatning for lyntog. I stedet for å bygge jernbanelinjer, bygger man rør med en diameter på 4,5 meter som man plasserer på toppen av solide pilarer.

Gjennom disse rørene kan man sende mennesker og varer i små kapsler. Fordi lufttrykket holdes på et svært lavt nivå - nesten et vakuum - vil luftmotstanden også holdes på et minimum. Dermed kan man suse avgårde i superfart.

Ideen om et rørsystem er ikke nytt, det er en tanke mange har lekt seg med i flere tiår. Men først i 2013 kom forvandlingen fra «ja, særlig» til «dette går an å gjøre».

Hva skjedde i 2013? Elon Musk, mannen bak Tesla-bilen og romfartsselskapet SpaceX, publiserte en detaljert plan for hvordan han mente at hyperloop kunne bli en realitet.

Les også

Her er noe av det vi har skrevet om Hyperloop tidligere: Elon Musk skal bygge testpilot av Hyperloop

Flyter på «puter» av luft

Utgangspunktet hans var at han var skuffet over forslaget til et nytt høyhastighetstog mellom Los Angeles og San Francisco.

– Det underliggende motivet for et kollektivsystem er godt. Det ville vært flott å ha et alternativ til å kjøre eller fly, men selvsagt kun dersom alternativet er bedre enn å kjøre eller fly. Toget som er blitt foreslått vil være saktere, dyrere i drift og langt mindre trygt enn å fly, så hvorfor skulle noen bruke det? spør Musk i innledningen til forslaget sitt.

Han var overbevist om at det måtte finnes bedre og billigere løsninger.

Hyperloop er denne løsningen, ifølge den legendariske oppfinneren.

Grunntanken er denne: Kapslene sendes fra stasjonen som en slags katapult og oppnår raskt høy hastighet fordi lufttrykket er så lavt. Gjennom rørene flyter kapslene på «puter» av luft som oppstår ved at luften trekkes inn i kapselens snuteparti og dyttes bakover.

Dermed, argumenterte Musk, slipper man en flaskehalseffekt ved at kapselen bare dytter luften foran seg.

Hver kapsel vil få plass til 28 passasjerer. Bagasjen legges i egne kamre i kapselen. Foto: AP/SpaceX

Den lave friksjonen vil gjøre at kapslene nesten ikke bruker energi på veien gjennom rørene. Kun hver 100. kilometer mener Musk at det vil være behov for en ekstra boost fra en induksjonsmotor som legges flatt inne i røret.

Elon Musk er en travel mann og vil ikke bygge den revolusjonerende oppfinnelsen sin selv. I stedet la han ut ideene sine og oppfordret andre til å videreutvikle dem.

«Gjør røret rundt-maskinen»

To selskaper har foreløpig kommet lengst. Det ene heter Hyperloop Transportation Technologies (HTT). Det andre er Hyperloop One. Begge er basert i Los Angeles. Nå kjemper de om å inngå avtaler med myndigheter og leverandører for å virkeliggjøre Musks drøm.

– Vi er de eneste som faktisk har gjennomført en skikkelig test. Det var riktignok bare over en kort avstand og uten at det skjedde i et rør, men i løpet av året skal vi ha fullskalatester i et rørsystem som vi bygger i Nevada, sier Rob Lloyd mens han viser vei mellom byggematerialene på hovedkontoret i LA.

Aktivitetsnivået er høyt over hele det gamle fabrikkområdet. Hyperloop One må ikke bare bygge rørene som kapslene skal sendes gjennom, selskapet må også bygge maskinene som skal bygge rørene.

– Dette er et gjennombrudd, sier han og peker på en maskin i et rom der vi ikke får lov til å fotografere.

– Denne kaller vi «gjør røret rundt-maskinen». En av utfordringene er nemlig at rørene må være helt perfekt runde for at de skal klare å holde på lufttrykket. I tillegg vil vær, vind og seismisk aktivitet kunne bidra til å påvirke rørenes struktur. Derfor laget vi denne maskinen, som skal sørge for at rørene er perfekt runde og at de holder seg sånn, sier Lloyd.

Hentet inn 100 millioner dollar

I rommet står også et ping-pong-bord. Kanskje fordi ingeniørene allerede har overlatt deler av jobben til roboter? Det er nemlig ikke mennesker som skal sveise rørene sammen.

– Å bruke roboter er den beste måten å få det til å bli riktig på og at det blir riktig hver eneste gang, sier toppsjefen.

Lloyd, som opprinnelig kommer fra Canada, ble hentet inn som sjef i 2015. I løpet av den tiden har han klart å hente inn 100 millioner dollar (820 millioner kroner) fra optimistiske investorer. Musk er ikke blant dem, men Lloyd sier at han «er med i heiagjengen».

Tesla-sjef Elon Musk står bak ideen om hyperloop-systemet. Men han er ikke med på å bygge det ut selv. Foto: PATRICK T. FALLON / Reuters

Pengene vil holde et stykke inn i 2017, mener han. Innen den tid må han ha noe konkret å vise til.

Han må også betrygge potensielle investorer og passasjerer ved å overbevise dem om at dette vil være trygt.

Å bli slynget gjennom et rør i opptil 1200 kilometer i timen høres jo unektelig litt skummelt ut.

Vinduer? Neida

– På mange måter vil dette være tryggere enn andre fremkomstmidler, sier Lloyd, og utdyper:

– Skulle det skje en ulykke, vil røret fylles av luft, noe som vil senke farten nesten umiddelbart. Vi vil ha luker i rørene som gjør det lett å evakuere. Kanskje vi også skal ha vinduer.

– Vinduer? Hvor nyttig er det når du farer av sted i supersonisk hastighet?

– Haha, jeg bare tøyser. Jeg måtte bare sjekke om du fulgte med, sier Lloyd med en kort latter.

Rundt 150 mennesker jobber i dag i Hyperloop One. De fleste av dem er ingeniører. Nye ansatte kommer til hver uke. Foto: Kristoffer Rønneberg

Han er kjapt tilbake i et seriøst spor:

– Husk også at rørene fungerer like bra uansett vær. Regn eller snø vil ikke ha noe å si. Avsporing er umulig. Og det vil ikke være mulig å kjøre på noe, sier han.

– Men hva med komfort? Hvordan kan dette være behagelig?

– Du vil ikke merke hastigheten noe mer enn hva du gjør i en høyhastighetsheis. Svingene må lages såpass slakke at du ikke utsettes for mer enn 0,5g, noe de færreste vil mene er ubehagelig, sier Lloyd.

Trenger minimalt med plass

Og her ligger en klar utfordring. Fordi svingene ikke kan være for krappe, skapes klare begrensninger i hvor man kan bygge hyperloop. Eller?

– Det er flere løsninger her. Én er å redusere hastigheten på strekninger der det er umulig å unngå krappe svinger. Det andre er å legge hyperloop-rørene langs med eksisterende jernbanelinjer eller motorveier. Det vil også redusere kostnaden ved utbygging. Husk at disse søylene ikke trenger mye plass. Alt som skal til er fem kvadratmeter for hver 40. meter, sier Lloyd.

Utgangspunktet for Elon Musks idé om hyperloop var kanskje å finne en måte for folk å komme seg fra Los Angeles til San Francisco på, en reise som kun ville ta 35 minutter med hyperloop, ifølge ham selv.

Men det er trolig andre steder i verden som vil være de første der hyperloop-teknologien for første gang blir tatt i bruk.

– Interessen er spesielt stor i Asia, Midtøsten og i de nordiske landene, sier Lloyd.

– De nordiske landene?

– Ja, dere nordboere er som regel gode på innovasjon og flinke til å ta i bruk nye løsninger. Hyperloop vil være en ypperlig måte å forbinde økonomiske soner i de nordiske landene på, og det er noe man snakker seriøst om allerede, sier Lloyd.

Et gyllent triangel i nord

Han har rett. Riktignok er han overdrevent sjenerøs når han inkluderer Norge i omtalen av nordiske land som utvikler konkrete planer for hyperloop-teknologien, men han har rett i at planene er i full gang med å legges i tre andre nordiske land.

– Finland er klare for hyperloop. Det er også Sverige og Estland. Sammen kan vi lage et gyllent triangel med et fremtidsrettet høyhastighetstransportmiddel som hele verden vil misunne oss, sier Risto Penttilä, toppsjefen for det finske handelskammeret, i en videopresentasjon:

Det er selskapet FS Links som nå er i samtaler med Hyperloop One om å skape en et nettverk av rør som blant annet vil gjøre det mulig å komme fra Stockholm til Helsinki på en halvtime.

– Dette vil skape massive fordeler for selskaper, vitenskap, kultur og helsetjenester, sier prosjektleder Sven Dragjana i KPMG Sverige.

I Norge har interessen foreløpig vært beskjeden. Men Eirik Newth, den norske astrofysikeren og fremtidsentusiasten, tror mulighetene bør være gode også her på berget.

– Norge har trekk som favoriserer hyperloop. Vi rammes for eksempel ikke – i motsetning til California – av kraftige jordskjelv, som et system med rør på stolper er ganske sårbart for. Et lukket rørsystem burde også være enklere å drifte om vinteren. Plass har vi også rikelig av. For ikke å snakke om penger å investere – enn så lenge, sier han.

«Kan revolusjonere måten vi reiser på»

Også samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er åpen for at dette kan bli en måte å sende mennesker og varer på i Norge:

– Vi har med interesse fulgt med i utviklingen rundt Hyperloop. Siden det fortsatt er på eksperimentstadiet så er det for tidlig å si om det vil være aktuelt for Norge. Men dersom det fungerer og oppleves som trygt og kostnadseffektivt, så er det naturlig at vi vurderer det også i Norge, sier han.

Slik ser Hyperloop One for seg at det kan bli mulig å komme seg fra Los Angeles til San Francisco på: Langs havbunnen. Modellen står prominent plassert i selskapets hovedkontor. Foto: Kristoffer Rønneberg

Overingeniør Nina Valle i Jernbaneverket sier at hyperloop, på sikt, kan «revolusjonere måten vi reiser på».

– Hvis man lykkes, framstår konseptet som godt egnet for reiser over lange avstander, for eksempel gjennom å knytte byer sammen, sier hun, og understreker at det fortsatt er mye usikkerhet knyttet til prosjektet.

– Hovedutfordringen per i dag er at teknologien er uprøvd som framkomstmiddel. Dette gir stor usikkerhet med tanke på sikkerhet, kostnader og teknologiske løsninger - eksempelvis vil de høye hastighetene kreve rett kurvatur. Likevel ser vi en høy innovasjonstakt, og vi følger utviklingen med stor interesse, sier hun.

Oslo-Bergen på en halvtime

I dag tar det seks og en halv time med tog fra Oslo til Bergen. Prisen ligger på 865 kroner for en ordinær billett.

Hvis hyperloop får en gjennomsnittsfart på 970 kilometer i timen, noe som er Elon Musks foreslåtte hastighet, vil den 483 kilometer lange turen over fjellet – forutsatt at hyperloop-banen følger toglinjene – være unngjort på rundt en halvtime.

Og prisen?

– Målet er at dette skal være et fremkomstmiddel for alle, sier Rob Lloyd.

– Hva betyr det?

– Vi skal i hvert fall konkurrere med eksisterende saktetog på pris. Sannsynlgvis blir det mye billigere, sier han.

Optimisten.

Les mer om

  1. Hyperloop
  2. Los Angeles
  3. Oslo
  4. Bergen
  5. Tesla
  6. Elon Musk
  7. Tog

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Miljøpartiet De Grønne vil sende deg i «rørpost» til København, raskt, grønt og billig

  2. ØKONOMI

    Elon Musk-selskap viser interesse for Fornebubanen

  3. ØKONOMI

    Tesla lover billigere batteri og økt rekkevidde

  4. VERDEN

    Suksess for Elon Musks SpaceX: Har plassert 60 satellitter i verdensrommet

  5. DIGITAL

    SpaceX-oppskytningen: – Dette var helt sykt.

  6. DIGITAL

    Fremtidens transportsystemer: Laks i hyperloop og flyvende biler