Økonomi

Varsler kamp mot skatteflyttingen

«Hårreisende», sier Arbeiderpartiet om Googles hemmelige skatteforlik i Storbritannia.

Hverken Høyre eller Arbeiderpartiet liker den typen skatteavtaler Google har inngått med britiske myndigheter. Paul Sakuma

  • Sigurd Bjørnestad

— Jeg synes det er en dårlig idé å gjøre særavtaler med enkeltskattytere. Vi må ha generelle ordninger.

Det sier Høyres finanspolitisk talsmann Svein Flåtten. I forrige uke ble det kjent at søkemotorgiganten Google hadde inngått en avtale med britiske skattemyndigheter om å etterbetale 130 millioner pund (1,6 milliarder kroner) i skatt for årene 2005–2014.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne Marianne Marthinsen kaller avtalen «hårreisende».

— Det blir et forhandlingsspørsmål om skatt skal betales og hvor mye det skal være, sier hun.

EU vil at flere land får opplysninger om selskapenes virksomhet i alle land:

Les også

EU vil ha mer skatt fra Google

Innholdet ukjent

Innholdet i den britiske avtalen er ikke offentlig kjent.

Den kan skyldes dårlig samvittighet hos Google, men er mest sannsynlig et forlik i en pågående skattetvist mellom Google og britiske myndigheter.

Googles avdeling i Storbritannia betalerifølge BBC gebyrer til hovedkontoret i Dublin. Størrelsen på gebyret bestemmer fordelingen av skattegrunnlagene mellom Storbritannia og lavskattlandet Irland.

Med hvert sitt utgangspunkt kan Google og britiske skattemyndigheter ha blitt enige om en rimelig størrelse på gebyret. Det kan ha gitt et britisk skattegrunnlag som er høyere enn det som faktisk ble beskattet i disse årene.

Også i Norge er det mulig å endre ligningen i etterkant, men innenfor gitte frister og gitt en rekke vilkår. Uansett gjelder skattemyndighetenes taushetsplikt. Spesialavtaler basert på dårlig samvittighet og utenfor det formelle regelverket er ikke mulig.

Flåtten ser problemet

Flåtten mener prinsippet bør være at verdiskaping som skjer i Norge skal skattlegges i Norge.

— Det er ingen tvil om at det er et problem med overskuddsflytting mellom land. Internasjonale bedrifter som flytter ut skattegrunnlaget får en fordel i forhold til norsk bedrifter som ikke gjør dette, sier han.

Flåtten sier de foreslåtte kuttene i skatten på overskudd vil redusere motivene for å flytte skattegrunnlag ut.

— Men reduserte skattesatser er ikke nok. Vi må ha særskilte tiltak i tillegg, sier han.

I fjor høst foreslo finansministeren 10 milliarder i skattekutt:

Les også

Her er skattekuttene – og de som må betale

Stortingets finanskomité er nå i gang med skattereformen. Der inngår det en rekke tiltak mot flytting av overskudd. Flåtten tror Stortinget vil slutte opp om disse.

Ap er strengere

Finanspolitisk talskvinne Marianne Marthinsen (Ap) vil ha strengere tiltak enn Flåtten.

— Forslagene som er kommet fra Finansdepartementet, er hentet rett ut av Scheel-utvalget. De er ikke nok, sier hun.

Hun er fornøyd med at Norge er raske til å sette i verk tiltak det er enighet om i rikmannsklubben OECD.

— Men det er mye vi ikke klarer nasjonalt. Vi får ikke slutt på dette før skatteparadisene er borte. De er under større press enn før, og særlig viktig er det at USA presser på. Vi har nå avtaler med de fleste landene, men det er et problem at vi må ha en begrunnelse for å be om informasjon, sier hun.

Som Flåtten regner Marthinsen med bred enighet om tiltakene i skattereformen .

Reglene blir bedre

Også statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet understreker prinsippet om at økonomisk virksomhet som skjer her, skal beskattes her.

— Det er ikke nødvendigvis slik i dag. Renter og betaling for rettigheter over landegrensene blir brukt til å flytte overskuddene. Men vi jobber med å innføre stadig bedre regler som begrenser dette, og informasjonsflyten mellom landene blir stadig bedre. I OECD er det nå enighet om at selskapene skal rapportere mer om skatt og overskudd i alle land. Da blir det lettere å se helheten for myndighetene slik at man får fastsatt riktig skatt.

Er skattekonkurranse mellom land bra?

— Skatt gir effektivitetstap, så satsene bør settes ned. Men samtidig må de være slik at offentlige budsjetter blir bærekraftige. Landene må kunne dekke sine driftsutgifter, sier han.

  1. Les også

    Flere skattesnytere meldte seg i fjor

  2. Les også

    Tiden renner ut for hemmelige «tanter i Sveits»

  3. Les også

    Siv Jensen og kollegene bryter opp bankene i Sveits

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Skatteforsker mener Siv Jensen har sovet i timen

  2. ØKONOMI

    I syv år har Hans Christian Holte tatt inn tusenvis av milliarder kroner. Snart skal han dele dem ut.

  3. ØKONOMI

    Google dropper omstridt skattefinte

  4. ØKONOMI

    Skattedirektør Pascal Saint-Amans har fått en nesten umulig oppgave: Finne ut hvordan USAs IT-giganter skal skattlegges.

  5. KOMMENTAR

    Noen er alltid på do når regningen kommer

  6. ØKONOMI

    Stordalen krever at Facebook og Google skatter mer