Økonomi

IMF foreslår gjeldsfrie år og dyrere alkohol for Hellas

Den greske regjeringen med nye forslag om momsøkning, privatiseringsfond og salg av «råtne banklån» for å få fortgang i forhandlinger om gjeldslettelser.

IMF-sjef Christine Lagarde og Jeroen Dijsselbloem, lederen for gruppen av eurolandenes finansministre, har nøkkelroller i det politiske spillet om den greske statsgjelden. Foto: ERIC VIDAL, REUTERS/NTB SCANPIX

  • Roar Østgårdsgjelten

Den nye sparepakken ble vedtatt av nasjonalforsamlingen i Athen søndag kveld. Samtidig tilspisses striden mellom EU og IMF om gjeldslettelser for Europas mest forgjeldede land.

Det internasjonale pengefondet (IMF) har presentert en helt ny modell for lettelser i Hellas' gjeldsbyrder.

Forslagene kan bli vanskelig å svelge for de andre eurolandene, spesielt Tyskland, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Gjeldsfrie år

IMF-modellen åpner for å gi Hellas full rente— og avdragsfrihet på statsgjelden frem til 2040.

Les også:

Les også

Full stopp i Hellas

Samtidig mener IMF at eurolandene må akseptere utsatt tilbakebetaling av kriselån som forfaller i perioden 2040 til 2080.

Dessuten bør dagens rente på gjennomsnittlig 1,5 prosent på disse lånene fryses fast de neste 30-40 årene og betales først når lånene forfaller til betaling, mener IMF.

Forslaget ble overlevert til EU i forrige uke, skriver den amerikanske avisen The Wall Street Journal.

Gjeldsbyrden

Tidligere har IMF-sjefen Christine Lagarde sagt klart fra at eurolandene straks må begynne forhandlinger om gjeldslettelser.

Den greske statsgjelden var ved årsskiftet på 311 milliarder euro (2900 mrd. kr) — 9 milliarder euro lavere enn ett år tidligere. Gjeldsbyrden tilsvarer 177 prosent av samlet produksjon i landet (bruttonasjonalproduktet), det desidert mest gjeldstyngede av de 19 eurolandene.

Samtidig har landets økonomi - bruttonasjonalproduktet - skrumt inn med en fjerdedel siden 2008. Uten økonomisk vekst siden da er geldsbyrden blitt enda tyngre.

«Nein, nein, nein»

Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble har til nå avvist å innlede forhandlinger om gjeldslettelser for Hellas. Tyskland er Hellas' største kreditorland.

Samtidig er tyskerne opptatt av at IMF fortsatt bidrar i kriseprogrammet for Hellas.

Les også:

Les også

Hellas: Ingen løfter om gjeldslettelse

Eurolandene inngikk i fjor sommer en avtale om et tredje kriselån til Hellas. IMF bidro med penger i de to første kriselånene — i 2010 og 2012 - men har foreløpig ikke åpnet pengesekken for den tredje krisepakken.

Totalt har Hellas fått innvilget over 300 milliarder euro i tre kriselån siden gjeldskrisen eksploderte i 2010.

Møte søndag

Den nye pakken som den greske nasjonalforsamlingen godkjente søndag kveld, inneholder vedtak om å øke momsen fra 23 til 24 prosent, økte tobakk- og alkoholavgifter og salg av bankenes store portefølje av misligholdte lån.

Regjeringen har også fått flertall for å opprette et nytt fond for privatisering av statsselskaper og annen statlig eiendom.

Møte mandag

Tirsdag møtes eurolandenes finansministre - Eurogruppen - for å fortsette diskusjonen om eventuelle gjeldslettelser for Hellas.

Les også:

Les også

Hellas har vært «konkurs» gjennom halvparten av tiden landet har eksistert

Denne diskusjonen begynte på et møte 9. mai. Da endte fiansministrene opp med å foreslå for sine regjeringer at Hellas bør tilbys visse lettelser, men ikke direkte gjeldskutt, «hvis det viser seg nødvendig» når dagens treårige kriseprogram utløper i 2018.

Etter dette møtet sa lederen for Eurogruppen, Nederlands finansminister Jeroen Dijsselbloem, at slike lettelser kan være lavere renter, lenger løpetid og grenser for gjeldsbetaling avhengig av den økonomiske veksten i landet.

Les også

  1. Merkel åpner for gjeldsløsning for Hellas

  2. Når alle slåss mot Tyskland

  3. Hvor lenge holder Tsipras?

  4. Gresk gjeldskrise blusser opp igjen