Økonomi

Hinnen i egget kan bli til sårhelende plaster

Eggehinnen fra syv til åtte egg er nok for å lage et stort plaster som kan få kroniske sår til å gro.

OPT_nyAD2Q2023_doc6ok71eqzxl314r7bk9qj_doc6okpfq6ekhlibkgrd4i-gtkRENHaR1.jpg Borgen, Ørn

  • Solveig Ruud
    Journalist

Du har sikkert lagt merke til det, hinnen inne i egget som stikker litt frem når et egg knekkes i to – eller som noen ganger henger igjen utenpå et kokt egg du forsøker å fjerne skallet på? Denne hinnen kan om kort tid vise seg å bli til stor hjelp for eldre med liggesår og diabetikere.

— Slike kroniske sår er et gigastort problem, sier daglig leder og gründer Ralf Schmidt i selskapet Biovotec. Han anslår at fem prosent av verdens helseutgifter går til å behandle slike sår. Ikke minst på sykehjem og i hjemmesykepleien bruker de ansatte mye tid på slikt sårstell.

Det finnes også i dag sårhelingsprodukter som hjelper. Men ifølge Schmidt er de enten dyre eller så fungerer de dårlig på kroniske sår.

Men går det som han håper, vil hans firma innen forholdsvis kort tid produsere et plaster både fungerer bedre og er billigere. Og plasteret er laget av den nevnte eggehinnen.

Les også:

Les også

3 stjerner til Maaemo og 1 stjerne til Kontrast

Fra kjerringråd til bioteknologi

Det har lenge vært et kjerringråd at hinnen i egget kan få sår til å gro, ikke minst brannsår. Hinnen, som forskere kaller eggeskallmembran, har vært gjenstand for forskeres blikk i mange år. De første dokumenterte forskningsresultatene på hinnen er over 100 år gamle.

Schmidt karakteriserer eggehinnen som kyllingens morkake: en hinne som har administrert alt fra celledeling til vekst i en kylling.

Men for å nyttiggjøre seg hinnen i stor skala, måtte man finne en effektiv metode for å få hinnen ut av egget på. Og det har Biovotecs tidligere morselskap Agroplasklart i samarbeid med Nortura. Og det er nok av egg å knekke.

— Vi spiser i gjennomsnitt ett og et halvt egg i døgnet i Europa – 600 millioner egg pr. dag. Og en tredjedel av disse knekkes industrielt, opplyser Schmidt, som altså har sikret seg tilgang til eggehinnene fra Norturas anlegg på Revetal i Vestfold. Der knekkes det egg i hopetall. Innholdet blir til ulike eggeprodukter til storkjøkken og matvareindustri. Eggenhinnen har ingen hittil hatt bruk for, men til høsten skal de etter planen installere utstyret som skiller eggehinnen fra skallet på eggene de bruker.

Les også :

Les også

De særeste norske eksportvarene: Norge selger klør, tunger, tarmer, mager skinn og ben for millioner.

Holder noe hemmelig

Før eggehinnen blir til plaster, blir den «aktivert». Hvordan det skjer, vil ikke Ralf Schmidt røpe. Men hinnen males til et pulver. Og pulverets egenskaper er testet av næringsmiddelforskere på Nofima i Ås.

Disse tre Nofima-forskerne har studert eggehinnens eggeskaper etter at hinnen er malt til pulver. Fra venstre Tram Tru Vuong, Mona E. Pedersen og Sissel B. Rønning. jon-are berg-jacobsen

De har gransket hvorfor og hvordan pulveret har sårhelende egenskaper. Når en diabetiker sliter med et sår som ikke gror, er det blant annet en ubalanse i cellenes produksjon av et slags nettverksvev (membran) som ikke fungerer som det skal. På Nofima har forskerne utviklet såkalte cellemodeller. De bruker disse til å studere celler som normalt er i kroppen og som er involvert når et sår gror.

Forsker Mona Pedersen forteller til Aftenposten at de har sett at eggehinnepulveret påvirker cellene i riktig retning. Hun opplyser at hinnen – eggeskallmembranen – fungerer som en slags etterligning avmembranen som finnes i såret, men som altså er litt ødelagt i et kronisk sår.

— Vi ser at det virker på forskjellige celler som inngår i sårheling. Det er lovende resultater, sier Pedersen.

Det samme sier Schmidt.

Syv til åtte egg er nok for å skaffe til veie nok eggehinner til et plaster på ti ganger ti cm. Borgen, Ørn

Prøves ut på sykehus til høsten

Biovotec-sjefen opplyser at plasteret, som er tynt og ligner litt på gnagsårplaster – skal prøves ut i samarbeid med et britisk medisinsk miljø på et sykehus i England på slutten av året. Ett år senere – eller i begynnelsen av 2018 – håper han at plasteret kan tas i bruk over alt. Produksjonen skal trolig skje i Irland, der det allerede finnes virksomhet med kompetanse til å produsere plasteret.

Og mens man må «knuse noen egg for å lage en omelett», må man knekke noen flere for å lage et skikkelig plaster: Det går med 7–8 egg for å skaffe til vei nok hinner til et plaster på ca. ti ganger ti cm.

Les også:

  1. Les også

    Det er mye man ikke ville trodd man kan lage delikatesser ut av: Mange hater kråkebolle. Men nå kan dette skadedyret bli en pengemaskin

  2. Les også

    Du gjetter aldri hva denne pestoen er laget av

  3. Les også

    Tørker Saltstraumen og selger saltet

  4. Les også

    Åtte trender som tyder på økt vegetarinteresse

  5. Les også

    Trendy blant unge å velge bort kjøtt

  6. Les også

    Så filmen Cowspiracy og sluttet helt å spise kjøtt

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Dagligvarebransjen
  3. Næringsmiddelindustrien

Relevante artikler

  1. VITEN

    Antistoffer kan gi ny hiv-medisin

  2. ØKONOMI

    Dette er kvinnen bak Reitans suksess

  3. ØKONOMI

    Rema: 25 butikker åpen ulovlig Handel og Kontor: 65 butikker åpen ulovlig

  4. ØKONOMI

    Matbutikkene på nett utsolgt i pinsehelgen

  5. ØKONOMI

    Vi kommer til å kaste tonnevis med mat onsdag

  6. ØKONOMI

    Nå kan du snart få biff fra «grass-fed» kuer også i Norge