Hvis det ikke fødes flere barn, risikerer Japan å tape nesten en tredjedel av befolkningen innen 2060. Da Hiroko Tsuruoka gikk på jobben mandag morgen, tenkte hun hele tiden på sin tre-åring med røde, kløende utslett på kroppen. Med dårlig samvittighet innså hun at hun måtte ta ut ferie de neste fire dagene, med et håp om at vannkoppene ville forsvinne innen neste uke. Hun ga beskjed til sjefen og gikk hjem.

Barnet ble friskt, men mandagen etter fant Hiroko Tsuruoka en konvolutt på skrivebordet. Inni lå avskjedsbrevet.

I løpet av årene med små barn ble hun tvunget til å skifte jobb fem ganger, hvorav to ganger fordi hun hadde fått sparken i forbindelse med pleie av syke barn. Hun vurderte å gå til sak mot arbeidsgiverne, men da hun spurte venner og familie om hva de mente om å ta den juridiske kampen, svarte alle nei.

Dømt til å tape

— De rådet meg til å lete etter ny jobb og glemme. De mente at det ville bli en lang og tøff prosess å gå gjennom, og det til ingen nytte. De var overbevist om at jeg uansett ville tape en rettssak, forklarer Hiroko Tsuruoka til Svenska Dagbladet.

Det er nå 16 år siden hun fikk sitt første barn, og fem år siden hennes tredje og yngste barn ble født. I mellomtiden er mye blitt forandret, sier hun, men mange av sjefene som tidligere hadde stukket kjepper i hjulene for mødre som ville gjøre karriere, sitter fremdeles på toppen av japansk næringsliv.

Slutter i jobb når de gifter seg

— For å kombinere jobb og familie i Japan kreves det sterk psyke og en enda sterkere vilje til å arbeide. Vi må hele tiden bevise for omgivelsene at det går an både å jobbe og være mor, sier Hiroko Tsuruoka. Derfor velger mange kvinner å slutte å arbeide når de får egen familie. Noen slutter allerede når de gifter seg.

Hvis du spør en japansk kvinne om hvorfor hun sluttet å jobbe, er det vanligste svaret at det var frivillig. Men det hender fremdeles at kvinner tvinges eller oppmuntres av sin sjef til å slutte. Så mange som hver fjerde av dem som slutter sier at de heller ville ha kombinert barn og jobb, men at de følte seg tvunget til å avstå fordi det ble for vanskelig å balansere de to.

  • Les om Telenors kvinnesatsing:

Deltid og ned i lønn

Ifølge Naomi Kodama, som er dosent ved det økonomiske forskningsinstituttet ved Hitotsubashi-universitetet, går det vanligvis tre år eller mer før kvinnen kan eller vil gå tilbake til arbeidslivet.

— Og da er det ofte til en dårligere betalt deltidsjobb, kanskje i servicesektoren. Kvinner går tilbake til en annen type jobb, i en annen stilling og i en annen bedrift enn den de forlot, sier Naomi Kodama.

For studentene Mariko Hasegawa og Miyu Yamamuro spiller ulikhetene på japanske arbeidsplasser en avgjørende rolle for hvordan de velger å planlegge sine liv. De går nå siste året på universitetet før de skal ut i jobb, og Mariko Hasegawa har brukt de siste månedene på å gå i jobbintervjuer. Hun har fått tre tilbud, og valget mellom dem var enkelt.

Studentene Mariko Hasegawa og Miyu Yamamuro tenker mye på hvordan deres fremdtidige yrkesliv kommer til å bli. For Miyu Yamamuro er valget enkelt: -Jeg skal aldri stifte familie.
Magnus Hjalmarson Neideman

— Jeg vil jobbe og tjene penger på samme betingelser som mennene. Men det er vanskelig i en japansk bedrift, så jeg valgte å arbeide for et utenlandsk firma i Japan, sier Mariko Hasegawa.

- Skal aldri stifte familie

Miyu Yamamuro har valgt en annen utvei for å unngå den tunge skjebne som hviler på moren hennes – både å jobbe og stelle hjemmet.

— Jeg skal aldri stifte familie, sier hun bestemt, på en måte som gjør det klart at dette er noe hun har tenkt grundig gjennom og aldri kommer til å skifte mening om. Og så fortsetter hun:

— Min mor er så trett hele tiden. Hun må gjøre alt, vaske, rydde og lage mat. Trass i at hun jobber lange dager på sykehuset, mens far kommer hjem og ser på TV. Jeg vil ikke ha det slik. Derfor skal jeg ikke få meg noen familie.

Ifølge økonomen Naomi Kodama viser det seg en forandring over tid. Det er i dag litt færre kvinner som slutter å arbeide for å stifte familie enn tidligere.

Kvinner dropper barn

— Men det skyldes ikke at det er blitt lettere å balansere arbeid og familie. Hovedgrunnen er at kvinner ikke gifter seg. De sier tvert nei til barn og familie, En betydelig del av de japanske kvinnene velger altså ikke å få barn i det hele tatt, eller vente såpass lenge at de bare kan få ett barn – selv om de opprinnelig hadde tenkt seg en større familie.

Dette har ført til at kvinner i Japan i gjennomsnitt føder 1,4 barn. Tilsvarende tall for Norge er 1,76 barn (tall fra 2014) og 1,9 i Sverige. Hvis utviklingen i Japan fortsetter, regner man med at befolkningen vil minske fra 127 millioner til 87 millioner frem mot år 2060. Med andre ord kommer landet til å miste nesten en tredjedel av befolkningen i løpet av mindre enn fem tiår.

Statsministerens womenomics

Flere tunge økonomer i Japan regner den krympende – og stadig eldre – befolkningen som det største problemet for landets økonomi. Naomi Kodama er overbevist om at det ville bli født flere barn i Japan, dersom det hadde vært lettere å kombinere jobb og familie. Det er grunnen til at statsminister Shinzo Abe – som står bak det økonomiske reformprogrammet abenomics - også har lansert en plan som kalles womenomics.

Abes mål er at kvinner skal sitte på 30 prosent av alle sjefsstillinger i Japan i 2020. Dit er det fremdeles langt.

  • I dag er rundt 11 prosent av sjefsstolene opptatt av kvinner, og i de japanske bedriftsstyrene er bare 3 prosent av medlemmene uten slips.I slutten av august i år la statsminister Abe større press på bedriftene for å ansette kvinner og forfremme dem til sjefer. Det skal gjøres ved å tvinge arbeidsgivere med fler enn 301 ansatte til å legge planer for hvordan kvinner skal løftes frem i bedriften. Naomi Kodama tror at Abes politikk kommer til å virke.

— Det er viktig å endre holdningen blant bedriftslederne, dersom kulturen skal forbedres. Og Abe er flink til å nå frem til toppsjiktet i næringslivet.

Enorm barnehagekø

Den arbeidende trebarnsmoren Hiroko Tsuruoka mener likevel at den største hindringen for mødre som vil arbeide i dag er mangelen på barnehageplasser. I forrige uke sa Shinzo Abe at øket støtte til barneomsorg er et av de områdene han vil prioritere høyest i tiden fremover. Og det er mange som venter på hjelp. I Tokyo står 7814 barn i kø for barnehageplass.

Hiroko Tsuruoka ønsker også at flere bedrifter tilbyr sine ansatte fleksibel arbeidstid.

— Å få barn burde være forbundet med glede. Men nå blir det oftest sett på som et slit. Med større muligheter til fleksitid skulle ikke barn behøve å være en hindring i livet.

Japanske kvinner føder færre barn, gjennomsnittet er nå nede i 1,4 barn. Tilsvarende tall for Norge er 1,76 barn og 1,9 i Sverige (tall fra 2014).
Magnus Hjalmarson Neideman

Interessert i mer stoff fra Japan? Det er nå fire og et halvt år siden ulykken ved Fukushima-kraftverket.