Økonomi

De fem største bankene har satt av 9,2 milliarder til tap i år. Nordea-sjefen tror ikke det verste er over.

Bankenes tapsavsetninger har økt kraftig i år. - Bunnen vil vare lenger enn vi trodde tidligere, sier Nordea Norge-sjef Snorre Storset.

DNB, Nordea, Danske Bank, Handelsbanken og Sparebank 1 SR-bank satt av to milliarder kroner til tap de tre første kvartalene i fjor. I år har de satt av 9,2 milliarder.
  • Sigurd Bjørnestad
    Journalist

Nedturen i oljenæringen begynner for alvor å slå inn i bankenes regnskaper.

Som den siste av de fem største bankene la Danske Bank i Norge frem sitt kvartalsresultat fredag.

Det viste et resultat på 1445 millioner kroner før skatt for de tre første kvartalene i år, mot 2070 millioner i fjor.

Aftenposten har sett på resultat og tap i landets fem største banker hittil i år, sammenlignet med samme periode i fjor:

  • Avsetningene til tap har økt fra 2 milliarder kroner i de tre første kvartalene i fjor til 9,2 milliarder i de samme kvartalene i år.
  • Resultatene etter tapsavsetninger, men før skatt har sunket fra 35 milliarder kroner i fjor til 27,2 milliarder i de tre første kvartalene i år.

For Danske Bank, Nordea og Handelsbanken omfatter tallene utelukkende de norske avdelingene, mens det for DNB og SR-Bank gjelder hele konsernet.

Saken fortsetter etter grafikkene.

DNB forventer tap på 18 milliarder

DNB er Norges desidert største bank. Banken har de tre første kvartalene i år satt av nesten 5,7 milliarder kroner til tap.

Fra og med i år og ut 2018 forventer banken et lånetap i størrelsesorden på 18 milliarder, har banken uttalt tidligere, et tap de i hovedsak knytter opp mot bankens kunder fra olje og shipping.

Bankens finansdirektør, Bjørn Erik Næss, sier at det «er vanskelig å svare på hvor bunnen er.»

– Vi er blitt skuffet tidligere og varigheten på krisen er blitt forlenget. Vi tar høyde for enda noen krevende år. Deler av den nødvendige restruktureringen er på plass, men mye gjenstår, spesielt innen rigg. Det som må til, er at investeringene tar seg opp, sier han.

Finansdirektør Bjørn Erik Næss la frem resultatene for tredje kvartal til DNB tidligere denne uka. De har så langt i år satt av 5,7 milliarder til tap.

Finansdirektøren peker også på at den generelle økonomiske aktiviteten i regionene og byer som er rammet av nedgangen i oljenæringen påvirkes negativt, og at dette kan få en sekundær effekt senere.

På bunnen lenge

Snorre Storset leder Nordea Norge, som er nest størst. De har satt av litt under 1,3 milliarder til tap de tre første kvartalene i år, over dobbelt så mye som i fjor. Storset tror ikke det verste er over i norsk økonomi.

Snorre Storset, administrerende direktør i Nordea Bank Norge ASA.

– Fallet i oljenæringene og relaterte næringer har nok stoppet opp. Men bunnen vil vare lenger enn vi trodde tidligere, sier han.

Han er blitt mer pessimistisk enn tidligere når det gjelder tidspunktet for et omslag i norsk økonomi. Han begrunner dette både med bankens egne analyser og kontakten med kundene.

– Vi venter at oljeprisen kommer opp på 60 dollar pr. fat i løpet av året. Men dette vil styrke lønnsomheten i amerikansk skiferolje, slik at videre prisoppgang blir hindret av økt tilbud av slik olje, sier han.

I Danske Bank, som er tredje størst i Norge, er tapsavsetningene i år på nesten samme størrelse som hos Nordea.

De har satt av litt over 1,3 milliarder de tre første kvartalene i år, mot 171 millioner i samme periode i fjor.

– Vi er langt fra ferdige

Til tross for disse tallene, mener Pareto Securities-analytiker Vegard Toverud at avsetningene er på linje med eller «ørlite» under det de forventet.

Det mener han skyldes utviklingen av den delen av økonomien som ikke er påvirket av restruktureringen i oljerelatert industri. Samtidig mener han at effekten av restruktureringen i oljerelatert industri trekker ut.

– Det er ikke sikkert at tapene for bankene blir lavere enn det vi trodde tidligere, men det kommer mer i senere kvartaler. Dette er ikke starten, men vi er langt fra ferdige, sier han.

Finansskatt fra neste år

Selv om tapene øker foreslår Regjeringen økt skatt for bankene neste år.

Begrunnelsen er at finansnæringen er unntatt fra moms. «På usikkert grunnlag» koster momsfritaket statskassen knapt 9 milliarder kroner i år.

Derfor foreslår Regjeringen å øke skattene på finansnæringen med knapt 2,3 milliarder kroner påløpt neste år, sammenlignet med forslåtte 2017-regler for andre bedrifter.

Den består av to deler: Litt høyere skatt på overskudd enn andre bedrifter og ekstra arbeidsgiveravgift.

Dette koster finansskatten

Aftenposten har spurt de fem største bankene om virkningen:

  • DNB vil ikke uttale seg om hvor mye de må ut med. Analytikere Finansavisen har vært i kontakt med anslår at den økte arbeidsgiveravgiften vil koste banken omtrent 350–400 millioner. Resultatet før skatt var til sammenligning 17,7 milliarder de tre første kvartalene i år.
  • Nordea anslår den økte skatten til 190 millioner kroner. Til sammenligning var resultatet før skatt 4,6 milliarder kroner i de tre første kvartalene i år.
  • Danske Bank anslår den økte skatten til 75 millioner kroner, basert på 2015-tall. Resultat hittil i år før skatt: 1,4 milliarder kroner.
  • Handelsbanken anslår at økt skatt vil koste dem 50 millioner kroner. I årets tre første kvartaler var resultatet før skatt 1,8 milliarder kroner.
  • SpareBank 1 SR-Bank anslår også 50 millioner kroner i økte skattekostnader, basert på dagens regnskap. Rogalands-banken hadde i de tre første kvartalene et resultat før skatt på 1,6 milliarder kroner.

– Dårlig begrunnet og uheldig

Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge.

Jan Erik Fåne, kommunikasjonsdirektør i Finans Norge, sier at innføringen av finansskatt nå er veldig dårlig timing på flere måter. Finans Norge representerer mer enn 240 finansbedrifter med 50.000 ansatte.

– For det første vil dette redusere resultatet i finansnæringen ytterligere og vil svekke soliditeten i banken. For det andre vil det redusere bankenes mulighet til å låne ut til næringslivet, noe vi ikke trenger nå når vi er midt i omstilling. For det tredje vil det bli redusert bemanning, fordi det blir mindre lønnsomt å ha folk ansatt, sier han.

Næss i DNB peker på at hele finansnæringen i Norge hele tiden har ment at en særskatt på finans er «dårlig begrunnet og uheldig».

– Når den først er foreslått innført, hadde vi ønsket oss en annen innretning. En innretning slik den foreligger nå rammer dessverre arbeidsplassene i sektoren på en uheldig måte, sier han.

Les mer om

  1. Danske Bank
  2. Nordea
  3. DNB
  4. Bank
  5. SpareBank 1 SR-Bank
  6. Handelsbanken
  7. Bank og finans