Slik leser du skattelistene og sjekker hvem som har sjekket deg

Tirsdag morgen kommer aviser over hele landet til å skrive om pengene som ble tjent i fjor. Da offentliggjør Skatteetaten de søkbare skattelistene.

4,2 millioner nordmenn betalte 514 milliarder kroner i skatt i fjor, melder Skatteetaten i en pressemelding.

I tillegg har 332.000 selskaper betalt tilsammen 85 milliarder kroner i skatt (oljevirksomheten unntatt).

Avisene kommer til å skrive sine saker, men her kan du sjekke inntekt, formue og skatt på hvem du måtte ønske. Inntil 500 visninger kan du sjekke i måneden, ifølge Skatteetaten.

Det er forskjell på søk og visninger. Når du søker etter en person, får du opp en treffliste med personer som passer til søkeopplysningene dine. Først når du klikker på en enkeltperson for å se skattelisteopplysningene, telles det som en visning.

Det er 16 års aldersgrense for å få søke i skattelistene.

De får vite at du kikket

Det aller viktigste først: Alle du sjekker ligningen til, kan få vite det - hvis de selv ønsker. Og du kan selv sjekke hvem som kikket på dine tall.

Du må logge inn på samme måte om du skal se hvem som har sjekket din ligning, som om du skal sjekke noen andres tall. Begge disse mulighetene finner du etter at du har logget inn på Skatteetatens nettsider ved hjelp av en elektronisk ID.

Åpenheten er der fremdeles, men det gjøres færre søk i listene. Da ordningen med loggføring av hvem som søkte på hvem ble opprettet, falt antallet søk fra 16,5 millioner i 2013 til 1,6 millioner i fjor. I fjor var det 440.000 personer som logget inn for å søke. Dette er under halvparten av antallet i 2013.

Målet til Stortinget var å redusere misbruk av skattelistene til å spore opp mulige rans- og svindelofre, og mye tyder på at det ble oppnådd.

Antall som sjekker om noen har sett på deres ligningstall, har sunket år for år.

Pressen mistet skattesøk, men lager saker

Mediene NRK, VG og Aftenposten gjorde tidligere hele skattelistene tilgjengelige og søkbare for sine lesere. Den muligheten fjernet imidlertid Stortinget i 2011.

Skattelistene ble da ofte brukt som ringelister for telefonselgere eller annen kommersiell bruk og det var dette som var hovedargumentet for å stenge listene.

Prinsippet om åpenhet står likevel så sterkt i Norge at medier som ønsker det, kan få tilsendt de komplette skattelistene til redaksjonelt bruk.

– Det er en lang tradisjon for åpenhet rundt skattelistene i Norge. Vi mener at transparens om inntekt, formue og skatt er med på å styrke tilliten til skattesystemet. Dagens ordning balanserer godt mellom hensynet til åpenhet og hensynet til personvern, sier skattedirektør Hans Christian Holte i en pressemelding.

Aftenposten og andre medier bruker skattelistene til å lage redaksjonelt stoff.

Aftenposten vil for eksempel komme med saker om hvem som bidrar med flest skattekroner, hvordan formuene er fordelt rundt om i landet og i hovedstaden, og hvor stor inntekt, formue og skatt maktpersoner er ført opp med.

I tillegg bruker vi informasjonen i listene gjennom året, om det er i enkeltsaker eller i større graveprosjekter.

De søkene mediene gjør i skattelistene, er det ingen som har oversikt over.