Økonomi

Regjeringen åpner Lånekassen for studenter med jobb og rekkehus

Godt voksne skal enklere få gunstige lån i Lånekassen for å videreutdanne seg. I statsbudsjettet for neste år vil regjeringen bruke over 40 millioner på dette.

Regjeringen vil gjøre det lettere å bytte ut jobben med forelesningssalen. Ingar Storfjell

  • Sigurd Bjørnestad

Det skal bli økonomisk lettere å kombinere jobb og studier. I statsbudsjettet 2020 vil regjeringen foreslå å endre reglene i Lånekassen for utdanning.

– Det er godt dokumentert i to offentlige utredninger at økonomien er en hindring for å ta videreutdanning kombinert med jobb, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

Den tradisjonelle studenten har ingen lønn å miste. Det er annerledes for en 40-åring med rekkehus, store regninger og mange år i arbeidslivet.

Iselin Nybø (V) har ansvaret for høyere utdanning

– Lånekassen har hittil vært mest tilpasset 20–25 åringer som studerer på fulltid. Nå åpner vi opp Lånekassen også for dem som er godt voksne, og dem som studerer på deltid, sier hun.

Regelendringene vil i alt koste 41 millioner kroner på statsbudsjettet neste år.

Les også

Han har nettopp startet på studiene, men er allerede lei. Er det riktig å slutte?

Iselin Nybø (V) er minister for høyere utdanning. Audun Braastad, NTB scanpix

Støtte til studier på deltid

Det viktigste forslaget for statsbudsjettet 2020 er å gjøre Lånekassens gunstige lån mer tilgjengelig.

Etter gjeldende regler blir lånene for deltidsstudenter trinnvis trappet opp i takt med studieandelen. Men de som har en studieandel under 50 prosent, får ikke lån i Lånekassen i det hele tatt.

Regjeringen vil foreslå å gi lån etter faktisk studieandel. – Kravet om minst 50 prosent studiebelastning for å få lån i Lånekassen faller bort. Også de som studerer mindre, vil kunne få lån, sier Sanner.

Regelendringen der lån blir gitt etter faktisk studieandel, står for det aller meste av utgiftsøkningen knyttet til deltidsstudenter i statsbudsjettet 2020.

Rentestøtte som utgift

Lånekassens lån er gunstige sammenlignet med banklån, blant annet ved at det ikke blir beregnet renter i studietiden. Denne rentestøtten blir postert som en utgift på statsbudsjettet.

Pengene en student skal leve av, blir i utgangspunktet bare gitt som lån. Men i takt med fremgangen i studiene kan inntil 40 prosent av lånet bli omgjort til stipend, det vil si ettergitt. Disse reglene gjelder også for deltidsstudentene.

Følger opp ekspertutvalg

I juni foreslo et ekspertutvalg en rekke tiltak for å gjøre det lettere å kombinere jobb og videreutdanning.

– Reglene for studiefinansiering i Lånekassen er for eksempel i liten grad tilpasset livslang læring for voksne med rekkehus, familie og regninger å betale, sa utvalgsleder og seniorforsker Simen Markussen.

Jan Tore Sanner (H) er kunnskaps- og integreringsminister Berit Roald, NTB scanpix

De etablerte får tilleggslån

Regjeringen gjør mer enn å åpne opp Lånekassen for små studieandeler.

Den forslår også å innføre et særskilt tilleggslån på inntil 100.000 kroner pr. undervisningsår til voksne over 30 år som vil ta høyere utdanning eller fagskoleutdanning. Tilleggslån for å ta videregående blir inntil 50.000 kroner.

Studenter og elever med barn kan få slike tilleggslån selv om de er under 30 år, men da bare inntil 50.000 kroner pr. undervisningsår.

Samlet ramme for tilleggslån er 200.000 kroner. For videregående er den halvparten. For tilleggslån gjelder ikke Lånekassens regler om ettergivelse i takt med oppnådde studiepoeng og grader.

Skal jobbe lenger

Hensikten med forslagene er ifølge Sanner og Nybø å få folk til å jobbe lenger.

– Oppdatert kompetanse er nøkkelen til å kunne jobbe lenge, sier Sanner.

– Forslagene favner vidt. Både de som mangler videregående og de som vil friske opp høyere utdanning vil lettere komme inn i Lånekassen, sier Nybø om forslagene.

Les også

Roboter erstatter stadig flere – 36 millioner kan rammes i USA

Fullt lån til 50-åringer

To av aldersgrensene i Lånekassen blir hevet med fem år. For det første foreslår regjeringen å heve aldersgrensen fra 45 år til 50 år for når tilgjengelig studielån blir redusert. For det andre vil grensen for fullt tilbakebetalt studielån bli økt fra 65 år til 70 år.

– Dette gjør vi fordi arbeidstagerne i fremtiden vil stå lenger i jobb, sier Sanner.

Det kommer mer

Markussen-utvalget hadde rundt 50 forslag rettet mot Stortinget, universiteter, høyskoler, fagskoler, videregående, Lånekassen og Nav.

– Endringene i Lånekassens regler er en del av kompetansereformen vi er i gang med. Til våren legger vi frem en egen stortingsmelding om reformen, sier Sanner.

Nybø på sin side jobber med en melding om koblingen mellom arbeidslivet og universitetene og høyskolene.

– Den er planlagt å komme rundt årsskiftet 2020/21, sier hun.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Økonomi
  2. Studiefinansiering
  3. Iselin Nybø
  4. Jan Tore Sanner
  5. Lånekassen
  6. Student
  7. Studielån

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Regjeringen vil ha korte utdanninger for voksne. Det møter motstand på universitetene.

  2. NORGE

    De nye reglene for studielån innføres i høst

  3. POLITIKK

    Ap, Frp og Sp overkjører regjeringen – vil ha 2000 flere fagskoleplasser

  4. SPORT

    Regjeringen innfrir etterlengtet krav fra idretten. Idrettsleder er overrasket.

  5. ØKONOMI

    Nå blir det lov å studere mens man går på dagpenger

  6. ØKONOMI

    Kristell er deltidsstudent og permittert fra to jobber. Nå får hun hverken dagpenger eller støtte fra Lånekassen.