– Første gang jeg ble ryggoperert på sykehuset i Gjøvik, var jeg sykmeldt i totalt seks måneder. Det var et liv med smertestillende.

I fem år har Lars Stangjordet (47) jobbet som koordinator på limtrefabrikken til Moelven Industrier i Ringsaker kommune i Hedmark. I samme periode har han hatt like mange runder gjennom helsesystemet med plager i både ankel og rygg. Sykefraværet har vært en tung påkjenning.

– Man kan jo tenke seg hva som skjer med hodet når en går så lenge uten å fungere ordentlig, sier han.

Da han høsten 2016 fikk prolaps for andre gang, kontaktet han Vertikal Helse, selskapet der Moelven har tegnet behandlingsforsikring for sine rundt 3500 ansatte.

– Da de tok over saken fra primærlegen min, ble jeg sendt til behandling i løpet av halvannen uke. To måneder senere, før jeg i det hele tatt ville fått konsultasjon i det offentlige, var jeg tilbake i full jobb.

Lars Stangjordet er glad for å være tilbake i full jobb etter flere omganger med sykmelding.
Anette Karlsen

Kraftig vekst

De siste ti årene har markedet for privat helseforsikring i Norge vokst kraftig.

Ifølge tall fra Finans Norge, finansnæringens hovedorganisasjon, hadde mer enn en halv million nordmenn behandlingsforsikring ved utgangen av 2016. Det er nesten 12 ganger så mange som i 2006.

I vinter slo If forsikring seg sammen med markedslederen Vertikal, og de opplyste at privatpersoner vil bli et viktigere satsingsområde for dem fremover.

På 10 år er antallet nordmenn med helseforsikring 12-doblet. Forsikringen gjorde at Lars Stangjordet kom raskere tilbake i jobb.
Anette Karlsen

Hittil er det bedriftsavtaler som har stått for brorparten av veksten. De største leverandørene opplyser at 80–90 prosent av forsikringene er kollektive avtaler.

Vellykket ordning

Moelven Industrier var tidlig ute med å forsikre sine ansatte.

– Vi hadde et tilbakevendende høyt sykefravær, og vi håpet at det kunne reduseres dersom de ansatte kunne komme fortere til behandling, sier Erik Weisser-Svendsen, eiendoms- og forsikringsansvarlig i industrikonsernet.

– Det var en klar forutsetning at alle ansatte, og ikke bare ledelsen, skulle forsikres. Det ble fort tydelig at det fantes et behov der, forteller han.

Siden 2006 har bedriften evaluert ordningen årlig – og hver gang fornyet forsikringen. Weisser-Svendsen anslår at minst 2000 ansatte hittil har benyttet seg av den.

– Forsikringen koster oss rundt 2000 kroner pr. ansatt. Men bare 1 prosent redusert sykefravær for Moelven betyr mellom 20 og 25 millioner kroner spart.

Erik Weisser-Svendsen i Moelven forteller at det er vanskelig å måle om behandlingsforsikringen har bidratt til å få ned sykefraværet. Men at de ansatte har behov, er grunn nok til å fortsette ordningen.
Anette Karlsen

Fokus på fravær

Weisser-Svendsen erkjenner at det er vanskelig å måle om ordningen faktisk har hatt direkte innvirkning på sykefraværet. Likevel mener han å se en reduksjon i langtidsfraværet.

Med en gjennomsnittlig behandlingstid på 15 dager pr. ansatt anslår han at ordningen kan ha spart dem for opp mot 350 år i fraværsdager, sammenlignet med gjennomsnittlige ventetider i det offentlige. Dermed mener han Moelven også kan ha spart det offentlige for mange millioner kroner.

– Men det har også vært mye fokus på det med skader og sykefravær fra ledelsens side, legger han til.

Han sier at Moelven vil fortsette å fornye forsikringsavtalene så lenge de ansatte bruker dem.

– Den dagen vi ser at de ansatte kommer til behandling innen rimelig tid i det offentlige, så avvikler vi ordningen. Vi vil jo ikke bruke seks-syv millioner kroner hvert år på en unødvendig avtale.

Mer sammensatt problem

Forsker Karl-Gerhard Hem i SINTEF sier det blir feil å sammenligne behandlingstiden gjennom privat forsikring med gjennomsnittlig ventetid i det offentlige, fordi sistnevnte skjuler store variasjoner.

– Lengre ventetider for veldig lavt prioriterte lidelser vil bidra til å trekke opp snittet, sier han.

Han påpeker at man får rask behandling for alvorlig sykdom i det offentlige helsevesenet. Forskeren har i to omganger sett på sammenhengen mellom privat forsikring og sykefravær. Han har ikke funnet bevis for at forsikringene bidrar til en reduksjon i ventetiden.

– Bedriftene vi så på som hadde sett en nedgang i sykefraværet, hadde gjort større omstruktureringer og intensivert oppfølgingen av de sykmeldte. Helseforsikringen utgjorde en veldig liten del av bildet, selv om mange mente slike ordninger hadde stor effekt.

Effektiv markedsføring

Hem har forståelse for at trygghetsfølelsen hos den enkelte kan være større med forsikring. Men han understreker at selv om man får rask behandling, blir man ikke nødvendigvis friskmeldt fort.

– Anekdotiske tilfeller eksisterer, og det gjør jo at helseforsikringer selger. Dessuten har forsikringsselskapene klart å snakke ned det offentlige tilbudet og vært flinke til å markedsføre behandlingsforsikring til bedrifter som en løsning på høyt sykefravær, til tross for at forskningen viser noe annet.

– Unødvendig

Hem får støtte av Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved NTNU.

– Jeg tror slike forsikringer i det store og hele er ganske unødvendige. I de aller fleste tilfeller er det god nok dekning i det offentlige, sier han.

– Kan ikke den personlige veiledningen som tilbys hjelpe den enkelte å navigere frem til det tilbudet man har krav på?

– Alle har tilgang til samme informasjon på nettet, og du har vurderingsgaranti også i det offentlige. Har du fastlege, som uansett må henvise deg før forsikringen gjelder, så skal du ikke trenge en privat rådgiver.

Ikke todelt helsevesen – ennå

Hverken Hem eller Magnussen er spesielt bekymret for at privat helseforsikring bidrar til å skape et todelt helsevesen. Snarere tror de det speiler offentlige prioriteringer at lettere lidelser sluses ut til det private.

Magnussen mener likevel at forsikringsselskapene i dag driver til dels villedende markedsføring. Han sier det gir inntrykk av en bransje som i større grad er opptatt av egen økonomisk vinning enn å være et genuint supplement til den offentlige helsetjenesten.

– Selskaper som If og Vertikal har sett en økning i kostnadene knyttet til kreftbehandlinger. Er det ikke problematisk hvis helseforsikring blir en privat garanti for å få behandlinger det offentlige ikke dekker, slik som immunterapi?

– Jo, og det er en utvikling som vi må være forberedt på. Jeg er ikke bekymret for skuldre og knær, men det blir et annet dilemma når det kommer til dyre, livsforlengende medikamenter. På et tidspunkt vil det ikke være mulig å blåse opp helsebudsjettet mer, og da vil det være vanskelig å stoppe en utvikling der flere forsikrer seg, svarer Magnussen.

Fornøyd med det offentlige

For Per Ivar Pedersen (68) ble forsikringen først og fremst en effektiv vei inn til offentlig behandling av en utposning på spiserøret som presset på lungen. Som tidligere HMS-sjef i Moelven har han selv jobbet for å få ned sykefraværet.

Med et sammensatt sykdomsbilde tok det tid å stille riktig diagnose, og frustrasjonen over å gå sykmeldt vokste. Men med veiledningshjelp fra medisinsk rådgiver i Vertikal fant han til slutt frem til riktig kompetanse på Ullevål sykehus, og ble operert i 2014.

– Det viktigste for meg var å komme tilbake i jobb. Jeg var innstilt på å reise til både Finland og Tyskland for å få operasjon, men takket være forsikringsselskapet fikk jeg behandling i Norge, forteller han.

Per Ivar Pedersen nøler ikke med å skryte av kompetansen i det offentlige helsevesenet. Det er administrasjonen og byråkratiet han sier at han har slitt med.
Anette Karlsen

Tidligere i år fikk Pedersen påvist spiserørskreft. Nå som han er pensjonert, har han ikke lenger behandlingsforsikring, men angrer ikke på at han ikke har tegnet forsikring privat.

– Det er ikke kompetansen i det offentlige det er noe galt med – den er fenomenal. Det er det administrative. Nå som jeg er i systemet, er jeg blitt fantastisk godt ivaretatt, sier han.

Var skeptisk

Med en kone som er sykepleier i primærhelsetjenesten, innrømmer Pedersen at han selv har vært skeptisk til forsikring. Men ønsket om å returnere til arbeidslivet veide til slutt tyngst.

– Det er klart at det vil finnes noen i ethvert selskap som synes privat helseforsikring er feil. Men de har antageligvis ikke vært syke selv. Den dagen du blir det, så er det din egen helse du tenker på.