Økonomi

Han bygget opp Oljefondet. Nå vil han flytte oljepenger over i kontanter.

Oljefondets forrige sjef synes fondet tar for stor risiko.

Knut N. Kjær ledet Oljefondet frem til 2008. Nå ser han en fare for dobbel nedtur i fondet. Foto: Jan Tomas Espedal

  • Sigurd Bjørnestad

Oljefondets første og forrige sjef Knut N. Kjær vil radikalt endre forvaltningen av fondet.

Han vil ut av langsiktige, omsettelige lånepapirer utstedt av stater.

– Det er stor risiko for at de kan falle kraftig i verdi, slik verdensøkonomien og verdens finansmarkeder ser ut fremover. Vi må verne oljepengene mot denne risikoen, sier han.

Kjær går inn for at det i årene fremover heller skal plassere minst 1000 milliarder kroner i kontanter.

– Alternativet til dagens langsiktige lånepapirer er å holde en god del av pengene i kontanter i form av statspapirer med kort løpetid, sier han.

Særlig frykter Kjær at de langsiktige lånepapirene kan falle i verdi samtidig med at aksjene faller. Det vil gi en dobbel nedtur i fondet.

Kjær ledet Oljefondet i drøyt ti år fra starten og frem til 2008.

Les også

Hva har Oljefondet gjort for deg? | Ola Storeng

Nesten som penger i banken

De kontantlignende statspapirene Kjær viser til, er også statlige lånepapirer. Men de har svært kort løpetid, gjerne helt ned i tre måneder. Oljefondets penger vil da hver tredje måned bli betalt tilbake og kan deretter plasseres i nye, kortvarige statspapirer.

Fordi papiret blir tilbakebetalt til fondet så ofte, er dette nesten som å holde kontanter. Det kan sammenlignes med en sparekonto der uttak må varsles noen måneder på forhånd.

Renten på slike statspapirer vil over tid følge markedets rentenivå tett. På den måten ligner de en bankkonto med flytende rente.

Kjær kommer med sine vurderinger i en artikkel i en ny bok. Den blir utgitt til ære for nypensjonert professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole.

Lånepapir som svinger i pris

Når et lånepapir blir utstedt, skjer det med en avtalt rente lik den fremtidige, forventede markedsrenten som gjelder da.

Papirene blir deretter over sin levetid handlet i et stort globalt marked.

Hvis den faktiske markedsrenten underveis i levetiden blir høyere enn den opprinnelige forventede renten, så synker lånepapirets pris ute i markedet. Prisen må ned for at den opprinnelige renteforpliktelsen skal tilsvare den nye og høyere markedsrenten.

Det er dette Kjær frykter skal skje.

Spesielle tider

Kjærs utgangspunkt er meget spesielle tider i verdens finansmarkeder.

– Vi har kanskje den mest ekspansive pengepolitikken verden noen gang har sett. Sentralbankene har brukt og bruker alle midler for å få ned rentene, sier han.

Gang på gang etter finanskrisen i 2009 har sentralbankene overrasket, rentene er blitt lavere enn forventet og lånepapirene har steget i verdi.

Kjær har sett på dagens prising av aksjer og lånepapirer, blant annet i forhold til den lange historien bakover.

– Begge er svært høyt priset. Det er svært uvanlig at slikt skjer samtidig, sier han.

Les også

Svein Gjedrem: - Oljefondet er Norges viktigste næring

Fare for verdifall

Kjær mener derfor faren er stor for at det kan gå skikkelig dårlig med Oljefondets langsiktige lånepapirer. Verdifallet kan bli betydelig.

– Det kan skje hvis rentene i markedet stiger mer enn forventet de neste 10–20 årene. Da vil mye av fondets rentepapirer fremstå som svært dårlige, sier han.

Han vil forsvare oljepengene mot denne risikoen ved å flytte mye av pengene over i de korte statspapirene, som ligner på trygge bankinnskudd.

Alt kan falle

Kjærs forslag utfordrer noen av grunntankene i forvaltningen av oljepengene. Én grunntanke bak fondets plasseringer er at:

  • verdiendringene i langsiktige lånepapirer og aksjer over tid går hver sin vei.

Omsettelige lånepapirer skal dermed bidra til å utjevne risikoen ved aksjeinvesteringene. Når aksjene faller, så stiger lånepapirene i verdi – og omvendt.

Risikoen i fondets samlede avkastning blir mindre ved at den svinger mindre enn for aksjer og lånepapirer hver for seg.

Men Kjær frykter at denne «hver sin vei»-sammenhengen ikke gjelder fremover.

– Det kan tvert imot bli slik at statlige lånepapirer og aksjer faller i verdi samtidig. Da bidrar de store plasseringene i langsiktige lånepapirer til å forsterke et fall i aksjer, sier han.

Med andre ord: De langsiktige lånepapirene øker risikoen i fondets samlede avkastning. De virker motsatt av grunntanken.

Fond med faste andeler

Kjær drar dette videre til en annen grunntanke i forvaltningen av fondet:

  • En prosentvis fordeling på aksjer, lånepapirer og fast eiendom som ligger fast over tid.

Ved gitte avvik fra disse andelene, skal pengene plasseres og omplasseres slik at andelen etter en tid blir gjenopprettet.

Dette kalles «mekanisk rebalansering» av oljepengene.

Les også

Oljefondet fra 0 til 7000 mrd. på to tiår

Inn i det risikable

Kjær liker ikke kombinasjonen av risikoen i de langsiktige rentepapirene og grunnprinsippet om «mekanisk rebalansering» av oljepengene.

For eksempel kan stigende aksjekurser fremover føre til at aksjer kommer over sin grense for andelen i fondet. Mekanisk rebalansering tilsier da at fondet selger aksjer til god pris og omplasserer pengene til langsiktige rentepapirer med svært lav forventet avkastning.

– Hvorfor skal vi med åpne øyne plassere oljepenger i noe som gir ingen eller negativ avkastning og samtidig høy risiko? Da kan plassering i kontanter til kjent, lav risiko være bedre, sier han.

Les mer om

  1. Finansdepartementet
  2. Norges Bank
  3. Økonomi
  4. Rente
  5. Statens pensjonsfond utland

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Oljefondets eks-sjef advarer mot mer aksjer fondet

  2. ØKONOMI

    Oljefondets eks-sjef advarer mot mer aksjer i fondet

  3. ØKONOMI

    Norges Bank vil at oljepengene skal leve farligere

  4. ØKONOMI

    Oljefondet rigges for klimaendringene: Forbereder seg på ekstremvær og tørke

  5. ØKONOMI

    Regjeringens strammer inn: Færre nye oljekroner i statsbudsjettet

  6. ØKONOMI

    Stortinget har skylden for Oljefondets tap