Økonomi

Mener finansnæringen ikke kan nok om hvitvasking av penger

Økokrim mener norske banker og finansselskaper bør bli bedre til å avdekke hvitvasking av penger. Bankenes egen organisasjon tar selvkritikk, og mener sjefene ofte ikke er tilstrekkelig engasjert i problemstillingen.

De kriminelles metoder blir stadig mer sofistikerte. Norske finansinstitusjoner har behov for mer kompetanse, mener både Økokrim og Finans Norge. Solum, Stian Lysberg

  • Eirik H. Winsnes
    Utviklingsredaktør

— Det er stor variasjon i næringen, både i kompetanse og ressursbruk, sier førstestatsadvokat Sven Arild Damslora i Økokrim til Aftenposten.

Damslora leder enheten for finansiell etterretning i Økokrim. Så langt i år har de mottatt 2669 rapporter om mistanke om hvitvasking fra norske banker. Fra selskaper som driver med betalingsformidling har de mottatt 700. Dette nivået er omtrent som fjoråret.

— Det er ikke store endringer i kriminalitetsbildet, det er nokså stabilt. Det finnes aktører som har behov for å bruke finansinstitusjonene til å legitimere utbytte fra kriminell virksomhet, sier Damslora.

Varierende risikoforståelse

Banker og finansinstitusjoner plikter å rapportere til Økokrim ved mistanke om hvitvasking og mistenkelig transaksjoner. Institusjonene er også ved lov pålagt å vurdere risikoen for å bli brukt i hvitvasking og skal også kunne «påvise at omfanget av utførte tiltak er tilpasset den aktuelle risiko». Hos mange skorter det imidlertid på forståelsen for hvordan hvitvasking og økonomisk kriminalitet kan ramme dem.

— Risikoforståelsen er varierende og det er fremdeles en vei å gå for de aller fleste, sier Damslora.

Akkurat dét er arbeidsgiverorganisasjonen Finans Norge enig i. De har ansatt advokaten Else-Cathrine Lund, med bakgrunn fra nettopp Økokrim, som ny leder for arbeidet med å øke kompetansen om hvitvasking i næringen.

— Mange har mye å hente på å bli bedre på å vurdere risiko. Problemet er ofte at dette ikke er forankret godt nok i ledelsen i selskapene, sier Lund.

At det ikke har noen umiddelbar effekt på bunnlinjen kan være en grunn til at arbeid med risiko og sårbarhet mot økonomisk kriminalitet ikke prioriteres høyt nok. Lund mener imidlertid omdømmegevinsten av å jobbe godt med dette er høy.

— Gode systemer styrker tilliten til næringen og bidrar til å redusere risikoen for at næringen blir involvert i straffesaker, sier hun.

Les også

Lønseth skal jage hvitsnippkriminelle

Stadig mer sofistikert

Nordea i Sverige fikk i april en bot på hele 30 millioner kroner fra det svenske finanstilsynet. Årsaken var at banken hadde «sviktet i håndteringen av EUs sanksjonsregler og i plikten de har til å motvirke hvitvasking av penger».

Politiske og økonomiske trender og praksis i Sverige, kommer ofte også til Norge etter hvert.

— Institusjonene må være oppmerksomme på at organiserte kriminelle miljøer leter etter mulige smutthull i rutiner for å utnytte disse til egen fordel. Derfor er det avgjørende at institusjonene kjenner kundene sine godt både før de blir kunder og når kundene bruker banken eller forsikringsselskapet, sier Lund i Finans Norge.

Ønske om å øke sin egen velstand holdes frem som den viktigste årsaken til økonomisk kriminalitet. Økte forskjeller blant folk, flere ulovlige innvandrere og større forflytning av flere mennesker bidrar til et økt press på Norge.

— Internasjonaliseringen og et større fokus på bekjempelse av økonomisk kriminalitet gjør denne kriminaliteten stadig mer sofistikert, sier Lund.

  1. Les også

    Oslo-advokat tiltalt for grovt heleri

  2. Les også

    Tromsdal mener han er valgt ut som syndebukk

  3. Les også

    Vil stoppe momssvindel med gull

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Økokrim starter etterforskning av DNB i forbindelse med islandsk fiskerisak

  2. ØKONOMI

    Staten ber DNB legge alle fakta om hvitvaskingsskandalen på bordet

  3. ØKONOMI

    Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker

  4. ØKONOMI

    Hvordan ble DNB involvert i en korrupsjonsetterforskning med aktører i Namibia og Island?

  5. ØKONOMI

    Skattedirektøren: – Vi trenger ikke 500- og 1000-lapper

  6. ØKONOMI

    DNB har hundrevis av kunder med virksomhet i skatteparadiser