Økonomi

Se, kyllinger i det fri!

Økologisk kyllingkjøtt er nesten umulig å oppdrive i norske matbutikker. Kun fire produsenter i hele landet driver med slik produksjon.

  • Marita E. Valvik
  • Solveig Ruud
    Journalist

De har god plass, vokser sakte og har tilgang til frisk luft. Derfor er de «dyre i drift» – og svært sjelden. Men nå er det i ferd med å skje noe.

Les også:

Les også

Kyllingene skulle få bedre plass: Det stikk motsatte skjedde

Inne i et kyllinghus i Tistedalen utenfor Halden er døren åpnet, og de første kyllingene lar seg lokke ut i vårsolen. Først på den overbygde verandaen og deretter ut på jordet. Kyllingene til Kjell Birger Frøyland har det ikke som kyllinger flest. De er økologiske – og har tilgang på naturlig lys også når de oppholder seg innendørs. Kyllinger flest har ikke det.

Økologiske kyllinger har bedre plass og vokser saktere enn andre kyllinger. Derfor blir de også dyrere.

Riksrevisjonen har nylig påvist at Norge ligger milevidt unna politikernes målsetting om at 15 prosent av matproduksjonen og forbruket skal være økologisk innen 2020. I 2014 var andelen økologiske dyr bare 2,9 prosent av totalen. Tallene for fjørfeproduksjonen var enda lavere. Kun 0,2 prosent av det produserte kylling— og kalkunkjøttet var økologisk.

Hva vet du egentlig om kyllingen du spiser?

Les også

10 spørsmål og svar om kyllingen du spiser

Bare fire leverer øko-kylling

Frøyland er en av fire økobønder som driver med slaktekylling. Han leverer slakteferdige kyllinger til Stange, som også får økologisk kylling fra ytterligere en bonde i Østfold. Derfra er det langt til Drangedal i Telemark der Holte gård driver tilsvarende produksjon og til Homlagarden i Hardanger. Det er flere grunner til at få bønder har valgt å la kyllingene få boltre seg i god plass. En av de viktigste er kostnadene.

Arnt Harald Stange har alltid drevet med gourmetkylling. Nå blir «Stange-gårdene» også økologiske.

— Økologisk kyllingproduksjon er mye dyrere enn konvensjonell produksjon, forklarer Frøyland og forklarer hva som får kostnadene i været.

Saktevoksende rase gir dyrere produkt

Han kjøper daggamle kyllinger av rasen Ross Rowan. Allerede i innkjøp er de dyrere enn Ross 308, som andre kyllingbønder bruker. Fôret er også dyrere – og hans kyllinger spiser nesten dobbelt så mye fôr som andre kyllinger, fordi de også lever mer enn dobbelt så lenge som andre. Dessuten skal de ha bedre plass. Han leverer 9000 kyllinger i løpet av året. En stor, konvensjonell produsent kan f.eks. levere 25.000 syv ganger i året.

Har du hørt om narasin?

Les også

Økologiske bønder har ikke brukt antibiotika til tross for narasinforbud

Arnt Harald Stange, som startet opp Stange kylling, siterer én som en gang sa at "økologisk kylling er ikke så dyr, det er de andre som er så inni hampen billige". Han har lengde drevet med kyllingproduksjon i "gourmetklassen", men ikke økologisk. Og det har vært betydelig høyere kostnader og lite etterspørsel som har stoppet Stange fra å gjøre det.

Negativ spiral som kanskje kan snus

Det er flere årsaker som gjør at pilene har pekt feil vei for økologisk produksjon i Norge. Etterspørselen har vært dårlig, og produsentene har ikke turt å satse i frykt for ikke å få solgt produktene sine. Alt fra folks manglende kunnskap om forskjellen på de ulike produksjonsmetodene og manglende markedsføring av økologisk mat generelt til komplisert regelverk og dårlige støtteordninger oppgis som forklaringer. Men ting er i endring. Etterspørselen etter miljø— og klimavennlig produksjon, samt mat produsert med økt vekt på dyreetiske hensyn, øker.

OPT__AKA0467_doc6ox3repo087c1ee8aaj_doc6oyviea6iu9xs591aaj-IR2ny_aBoa.jpg

Flere økologiske organisasjoner har sammen med landbruksorganisasjonene startet Landbrukets Økoløft for å få flere til å satse på økologisk produksjon. Holte gård utvider driften – og Stange gjør om resten av gårdene "sine" – til sammen åtte – til økologisk produksjon.

— Arbeidet er i gang, forhåpentligvis skjer det i løpet av året og neste år, sier daglig leder Peter Aronsen i Stange.

Stange er kjøpt opp (95 prosent) av Rema 1000, og Lars Kristian Lindberg, administrerende direktør for kategori og innkjøp, sier de ønsker å være med på å utvide tilbudet av økomat og er på "søken etter hvordan man skal få det til. "

— Hverken vi, produsentene eller myndighetene har gjort jobben sin. Nå må alle ta sin del av ansvaret. Skal økologisk produksjon bli noe stort, må vi tørre å ta diskusjonen sammen rundt et bord, sier han og oppfordrer alle aktørene til å sette seg sammen. Han tror økt satsing på økologisk produksjon også vil bidra til nye driftsformer i konvensjonell produksjon.

Kan produseres rimeligere

Både Lindberg i Rema og bonde Kjell Birger Frøyland mener det går an å produsere rimeligere. Frøyland nevner ett par konkrete eksempler på det: Kanskje han kan utvidet og øke volumet noe. Og hadde endelig "foreldrene" til hans kyllinger vært økologiske, kunne han fôret opp slaktekyllingene litt raskere enn i dag. Regelverket tilsier at de må leve i minst 70 dager for å kunne kalles økologiske når foreldregenerasjonen ikke er økologisk produsert. Får man økologiske avlsdyr i Norge, kan de slaktes tidligere.

Disse treuker gamle kyllingene til økobonde Kjell Birger Frøyland tilbringer deler av tiden utendørs. De lever i 70 dager, om ikke hønsehauken dukker opp og vil ha økokylling på menyen.
Økologiske kyllinger har bedre plass og vokser saktere enn andre kyllinger. Derfor blir de også dyrere.