Oljefondets første sjef ut mot Siv Jensen: Vil flytte oljepengene ut av Norges Bank

Oljefondets første toppsjef Knut N. Kjær vil gi fondet et eget styre med mer makt. Det vil gi en proffere og bedre forvaltning av oljepengene enn i dag, mener han.

I 11 år har Oljefondets tidligere sjef Knut N. Kjær vært svært forsiktig med å si noe om styringen av verdens største statlige pengebinge.

Men nå bryter han tausheten i en kronikk i Aftenposten. Anledningen er Finansdepartementets arbeid med ny lov om Norges Bank.

Finansminister Siv Jensen vil beholde Oljefondet i Norges Bank slik at sentralbanksjef Øystein Olsen fortsatt styrer. Kjær vil flytte fondet ut av banken og gi det et eget styre med nye folk.

I bunnen av denne saken har Finansdepartementet kommentert Kjærs kronikk.

Milliarder i forskjell

Oljefondet finansierer hvert år skoler, sykehus og veier med 200–250 milliarder kroner på et statsbudsjettet på over 1300 milliarder i alt.

Forskjellen mellom god, middels og dårlig forvaltning kan måles i milliarder kroner.

1 prosentenhet opp på avkastningen i ett år betyr over 80 milliarder kroner mer inn i fondet. Det betyr i sin tur rundt 2,5 milliarder kroner mer å bruke på statsbudsjettet hvert år til evig tid.

Fondet på autopilot

Men Kjær vil gjøre mer enn å få inn nye folk. Han vil samtidig gi fondets styre økt ansvar og utvidede fullmakter til å bestemme i forvaltningen.

Det grunnleggende prinsippet i fondet er å ha 70 prosent av oljepengene i aksjer og 30 prosent i andre plasseringer. Dette har Finansdepartementet bestemt med forankring i Stortinget.

Kjær mener dette er for stivbeint.

– En fast høy aksjeandel uavhengig av utsiktene i markedene betyr at fondet går på autopilot i høy fart inn i ukjent farvann. Ingen griper inn hvis sikten blir for dårlig, sier Kjær.

Monterer ventil

Kjær vil innføre en ny sikkerhetsventil i forvaltningen: Styret får fullmakt til å avvike fra 70/30-regelen i perioder med høy sannsynlighet for tap.

På den måten vil han ha ansvaret for fondets resultater ut i lyset.

– Ved å flytte makt fra departementet til et styre vil de viktige valgene i forvaltningen bli mer synlige. Ansvaret for resultatene blir klargjort i stedet for å bli pulverisert i en departementskultur som ikke måler egne bidrag til avkastningen, sier Kjær.

Men dette stiller krav til hvem som kan sitte der.

– Med slike utvidede fullmakter nytter det ikke å ha et styre sammensatt stort sett bare av norske samfunnsøkonomer, som også skal behandle en rekke andre saker i Norges Bank, sier Kjær.

Kjær mener den høye aksjeandelen gjør sikkerhetsventilen desto mer nødvendig.

Vil måle Finansdepartementet

Kjær er sterkt kritisk til Finansdepartementets rolle. Han kaller det et «mysterium» at Finansdepartementet ikke har vurdert sin egen rolle i forvaltningen av Oljefondet.

Nesten 99 prosent av risikoen i Oljefondet er bestemt i Finansdepartementet, særlig ved at det bestemmer aksjeandelen i fondet. Rundt 1 prosent av samlet risiko blir tatt av Norges Bank ved små avvik fra departementets kurs.

Etterlyser sammenligning

Kjær vil at Oljefondet skal bli sammenlignet med andre store internasjonale fond som driver med det samme.

– Jeg spør hvordan Oljefondet med departementets valg har gjort det i forhold til disse. Etter drøyt 20 år med Oljefondet bør departementet komme med slike analyser, sier han.

Han viser til den siste meldingen til Stortinget om fondet.

– Her er det en omfattende diskusjon av Norges Banks eget lille bidrag til risikoen. Men det er ingen analyser av hva departementet selv har bidratt med. Det som betyr desidert mest, blir ikke drøftet, sier han.

«Historieløse» Jensen

I den nye loven blir styringen og organiseringen av Oljefondet fastsatt i paragrafer for lang tid fremover. Finansminister Jensen vil fortsette med Oljefondet og sentralbanken under samme tak med felles styre.

Kjær kaller Jensens forslag «historieløst».

– Fra 1997 utviklet Oljefondet en forretningsmessig kultur som var annerledes enn det som ellers var vanlig i Norges Bank. Jeg er dypt bekymret for at Finansdepartementet ikke forstår behovet for å skape en særegen kompetanse og kultur i forvaltningen av Oljefondet, sier Kjær.

Han ser forvaltning av oljepengene som forretningsvirksomhet, mens det å drive sentralbanken er myndighetsutøvelse.

– Departementet vil at ledelsen i Norges Bank skal gjøre begge deler. Men ingen er i toppklasse på begge, sier han.

Flytter fondet ut av banken

Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem ledet utvalget som har lagt frem forslag til ny lov om Norges Bank.

Han vil det samme som Kjær, altså å flytte Oljefondet ut av Norges Bank og etablere det med et eget styre direkte underlagt Finansdepartementet.

– Men viser ikke historien med gode resultater at Oljefondet har vært en suksess?

– De samlede resultatene ser gode ut, men det er ennå ikke laget en god analyse av dette der en sammenligner med tilsvarende fond ute i verden, sier Kjær.

– Hva er risikoen for at internasjonale finansfolk i styret vil løsrive fondet fra nøktern norsk stil og sunt bondevett?

– Jeg tror flertallet i et eget styre for fondet bør være norske. Men vi må blande dem med personer med tung internasjonal erfaring. Vi må ha de beste fra Norge og de beste fra utlandet, sier han.

Styret tar seg av alt

Finansdepartementet vil i fremtiden ha et styre i Norges Bank med sentralbanksjefen, de to visesentralbanksjefene og seks eksterne medlemmer. Det er som nå, men med ett ekstra styremedlem.

Dette styret skal ta seg av alt i Norges Bank, med unntak av å bestemme renten og passe på at bankene er sunne.

Med sentralbankens ledelse som styreledelse og stort spenn i styreoppgaver tror Kjær det ikke vil bli mulig å få inn toppfolk med erfaring i global finansforvaltning. Det krever at fondet får sitt eget styre utenfor banken.

– Jeg er svært overrasket over at Finansdepartementet har så lav selvtillit når det gjelder å finne styremedlemmer som er blant verdens beste på kapitalforvaltning, og som også forstår samfunnsoppdraget, sier Kjær.

Finansdepartementet vil ha fondet tett på Stortinget

Statssekretær Marianne Groth (H) i Finansdepartementet vil ikke ha et eget styre for Oljefondet med mer makt over plasseringene enn dagens styre.

– Det er Stortinget som bestemmer Oljefondets strategi. Det norske folk eier fondet, og derfor skal ikke makten delegeres bort fra Stortinget, sier hun.

Hun bruker ordene «legitimitet» og «politisk forankring» mange ganger da Aftenposten ber henne kommenter Knut N. Kjærs kronikk.

Budskapet er at Oljefondets strategi må være forankret hos dem folket har valgt, for at folket skal ha tillit til fondet. Tilliten kan forlenges inn i politikkregelen om at den årlige bruken av oljepengene skal være slik at fondet i prinsippet varer evig.

– Strategien og driften av Oljefondet må ikke bli for komplisert. Driften skal ikke ta hensyn til om kortsiktige forventninger til de ulike markedene beveger seg opp eller ned, sier hun.

I stedet er strategien å holde seg fast til 70 prosent aksjer og 30 prosent i andre plasseringer tvers gjennom gode og dårlige tider i de ulike markedene.

– Bygger tillit at sentralbanken forvalter

Groth sier Norges Bank er en høyt respektert institusjon.

– At Oljefondet forvaltes i sentralbanken, bidrar til å bygge tillit ute i samfunnet, sier hun

– Har dere sammenlignet avkastningen i Oljefondet med avkastningen i andre store fond for å vurdere strategien Stortinget og Finansdepartementet har valgt?

– Vi ser på hvordan andre fond er investert når vi velger strategi for Oljefondet. Men vi legger ikke så stor vekt på å sammenligne samlet avkastning ettersom den blant annet vil være bestemt av aksjeandelen. Her er det ikke to like fond.

– Men hvis dere bare ser på selve avkastningen uten å skjele til hvordan pengene er investert, hvordan ser det ut da?

– Du må ta hensyn til risikoen som er tatt i investeringen, sier Groth.

Risiko kan defineres som sannsynligheten for å tape penger innen et gitt tidspunkt. Høy aksjeandel betyr som regel høyere risiko.