Økonomi

Frykter sosialhjelp «vil komme helt ut av kontroll»

Mange bydeler i Oslo opplever at stadig flere fra EØS-land ber om sosialhjelp. Sosialkontorene må få muligheten til å avvise EØS-borgere, mener Nav-sjef.

Leder Sigurd Røeggen og seksjonsleder Ingrid Døskeland ved Nav-kontoret på St. Hanshaugen i Oslo opplever firedobling i antall henvendelser fra EØS-borgere om sosialhjelp. Foto: Paal Audestad

  • Hilde Harbo
  • Sigurd Bjørnestad
    Journalist

EØS-innvandrere til Norge får et registreringsbevis når de har fått seg jobb. Mister de jobben, beholder de beviset og kan dermed søke sosialhjelp.

— Vi har opplevd en firedobling i antall henvendelser om sosialhjelp fra EØS-borgere det siste året, sier Sigurd Røeggen, leder ved Nav-kontoret, kommunale tjenester, i bydel St. Hanshaugen i Oslo.

EØS-borgere som har fått jobb, får et registreringsbevis hos politiet. Det beholder de selv om de mister jobben. Det er dette registreringsbeviset Røeggen og hans medarbeidere får lagt på bordet når EØS-borgere søker om sosialhjelp.

— Det er ingen regler for å tilbakekalle dette registreringsbeviset. Hvis EØS-borgere mister jobben, gir registreringsbeviset dem rett til sosialstønad på lik linje med nordmenn uten tidsbegrensning, sier Røeggen.

Les også

40 000 innvandrere sosialklienter

Lovendring

Fra 1. januar 2012 ble loven om sosiale tjenester endret, slik at nordmenn og EØS-borgere ble likestilte.

— Jeg mener sosialkontorene trenger en mulighet til å si nei til EØS-borgere som ber om økonomisk sosialhjelp, bostøtte og kommunal bolig. Uten en slik mulighet, er jeg redd for at utgiftene til sosialhjelp etter hvert vil komme helt ut av kontroll. Ingen land har sosiale ordninger som Norge, sier Røeggen.

Han forteller at Nav-kontoret i bydel St. Hanshaugen må forholde seg til stadig flere EØS-borgere som ikke snakker norsk eller engelsk, og som har med seg familien.

— De ber om økonomisk bistand og kommunal bolig. Vi har ingen mulighet til å kontrollere om de har bolig eller annen formue i hjemlandet, sier Røeggen.

Mange kom, jobber forsvant

I tillegg til registreringsbeviset må EØS-borgerne ha fast bopel (se egen sak) for å få rett til sosialhjelp som nordmenn. Fast bopel krever blant annet oppholdsrett (se egen sak).

Sosialsjef Kjell Ødegård i bydel Gamle Oslo sier de har merket en stor økning av antallet henvendelser fra EØS-borgere i år som i fjor.

— Økningen skjer fordi det kommer mange i utgangspunktet, og fordi arbeidsmarkedet for denne gruppen har svekket seg i det siste, sier han.

Les også

99 av 100 nye jobber går til innvandrere

Beholder beviset

Røeggen opplever at stadig flere EØS-borgere uten jobb ber om sosialhjelp.

— Grunnlaget for at de fikk oppholdsrett og registreringsbevis var at de fikk seg jobb. Selv om dette grunnlaget faller bort, så beholder de registreringsbeviset, sier Røeggen.

Han sier Norge dermed ikke har kontroll på hvor lenge folk faktisk oppholder seg i landet.

— Har de først fått registreringsbeviset, er det ingen systematisk samhandling mellom sosialtjenesten i Nav, UDI og politiet for å kunne trekke den tilbake, sier han.

Utlendingsdirektoratet (UDI) bekrefter overfor Aftenposten at registreringsbevis i praksis ikke blir trukket tilbake når det først er utdelt.

Det øker

Aftenposten har vært i kontakt med alle bydelene i Oslo. Svarene fra et flertall av bydelene forteller at antallet EØS-borgere som søker om sosialhjelp er økende både i antall og som andel av dem som henvender seg.

Men dette gjelder ikke alle bydeler. Det er særlig bydelene som ligger nær Oslo sentrum som merker økningen.

- Våre tall viser at vi de siste årene hatt en klar økning av EØS-borgere som søker sosialhjelp, og mitt inntrykk er at denne økningen fortsetter. EØS-borgere utgjør nå en stadig større andel av dem som mottar sosialhjelp i bydel Frogner, sier Nav-leder Knut Sande i Frogner bydel.

Han sier polakker utgjør den største gruppen, og ellers er det mange andre fra Øst-Europa. Men det fins ikke egne tall som fordeler henvendelser og utbetalinger om sosialhjelp på nasjonalitet.

Aftenposten skrev 22. juni at knapt 40.000 av de 114.000 sosialhjelpsmottagerne i 2012 var innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn.


Departementet følger med

Statssekretær Cecilie Bjelland i Arbeidsdepartementet skriver i en e-post til Aftenposten at det er hjemmel i utlendingsloven for å tilbakekalle registreringsbevis.

«I praksis skjer dette i liten grad i dag, men vi vil følge med på ordningen for at denne ikke skal bli misbrukt», skriver hun.

— Frykter myndighetene at Norge kan bli et sosialkontor for EØS-borgere?, var ett av spørsmålene Aftenposten sendte departementet.

Bjelland svarer:

«Retten til sosiale tjenester ut over opplysning, råd og veiledning forutsetter at søker har bopel i Norge, altså at tilknytning er av en viss varighet og karakter. Dette skal vurderes konkret ved søknader om sosiale tjenester. Det er dessuten et krav at vedkommende oppholder seg lovlig i Norge».

Om firedoblingen i antall henvendelser om sosialhjelp til Bydel St. Hanshaugen i Oslo, skriver hun:

«Personer med registreringsbevis, men uten fast bopel, kan få opplysninger, råd og veiledning fra Nav. De kan også få kortvarig økonomisk hjelp hvis de befinner seg i en nødssituasjon».

Fast bopel bestemmer retten til sosialhjelp

Navs vurdering av «fast bopel» bestemmer retten til sosialhjelp.

«Personer med registreringsbevis og fast bopel i Norge har rett på tjenester etter loven på lik linje med befolkningen for øvrig».

Denne formuleringen om EØS-borgere utenfor Norden står i et rundskriv fra arbeids— og velferdsetaten Nav som omhandler Lov om sosiale tjenester. Registreringsbeviset blir utstedt til dem som får seg jobb i Norge, eller som registrerer seg som selvstendig næringsrivende med reell drift. Innehaveren beholder registreringsbeviset selv om han eller hun mister jobben.

Å ha «fast bopel» betyr mer enn å ha et sted å bo.

I rundskrivet er omtalt slik: «For at en person skal anses å ha fast bopel i Norge, er det en forutsetning at oppholdet er lovlig og ment å være av en viss varighet. Hvis det er tvil om en person er å anse å ha fast bopel, må NAV-kontoret foreta en konkret individuell vurdering».

Sliter med å tolke begrepet

I rundskrivet står det at denne helhetsvurderingen skal legge vekt på folkeregistrering, om vedkommende har ektefelle og barn i Norge, skatteforpliktelser, bosituasjon, oppholdets varighet og formål, oppholdstid, fremtidsplaner og formål ved oppholdet.

Aftenposten har vært i kontakt med alle bydelene i Oslo. Et klart inntykk er at bydelene sliter veldig med å tolke begrepet «fast bopel» for innvandrere fra EØS-området.

Nav skal ikke vurdere om personer har lovlig opphold. Dette er Utlendingsdirektoratets (UDI) bord. Men Nav kan be søkere om sosialhjelp om å skaffe oppdatert informasjon på at de har lovlig opphold. Nav skal vite så langt det er mulig, men ikke vurdere.

Kan få råd og veiledning

EØS-borgere med jobb har lovlig opphold. EØS-borgere som har mistet jobben har ubegrenset opphold hvis de har jobbet mer enn ett år i Norge. Har de jobbet under ett år før de mister jobben, har de rett til opphold i seks måneder. Etterpå kan de starte på nytt etter reglene for arbeidssøkere.

Personer med registreringsbevis, men uten fast bopel, kan få opplysninger, råd og veiledning fra Nav.

De kan også få kortvarig økonomisk hjelp hvis de befinner seg i en nødssituasjon.

Les også

  1. Bondefanget av EØS

  2. - Vi må spørre oss selv hvorfor vi ikke har lykkes