SAS er klar til å fylle opp samtlige av sine fly med høyeste tillatte mengde miljøvennlig drivstoff, og det fra i dag.

Konsernsjef i SAS, Rickard Gustafson, forsikrer at selskapet er innstilt på å få til en rask overgang fra fossilt til fornybart drivstoff for å redusere klimautslippene.

— Er prisen riktig og tilgangen på klimavennlig drivstoff god nok til å dekke vårt behov for fuel, kan jeg forsikre alle at det ikke skal stå på oss. Vi tar overgangen til biodrivstoff straks. I ettermiddag, om mulig.

Gustafson har endret SAS i høyt tempo siden han tok over som sjef for det konkurstruede flyselskapet i 2011. Det har kostet blod: Tusenvis av jobber er borte, mens mange av de ansatte som ble igjen har fått redusert lønn. Kostnadene er kuttet med milliarder.

LES OGSÅ:

Resultatet har kommet raskt: Selskapet går med overskudd, passasjertallet vokser, det åpnes nye ruter, samtidig som selskapet bruker milliarder til å investere i nye, miljøvennlige fly.

— Vi gasser og bremser samtidig, sier Gustafson om selskapet som i år fyller 70 år.

OM KLIMALØFTET

I denne samtalen med Aftenposten sier SAS-sjefen at han vil at selskapet skal bli et foregangsselskap i å redusere klimautslippene og ha som mål å fjerne utslippene helt. Samtalen finner sted i Los Angeles, dit selskapet akkurat har åpnet ny rute.

— Det er fullt mulig å fly på ikke-fossilt flydrivstoff, men det er ikke mulig å kjøpe de store mengdene som vi trenger. Og det som er å kjøpe, koster altfor mye, sier Gustafson.

Han ber derfor politikerne om å legge til rette for økt produksjon av biodrivstoff og til en lavere pris enn i dag, siden biofuel koster tre ganger mer enn konvensjonelt drivstoff. I dag er det mulig å blande inn maksimalt 50 prosent biodrivstoff, det er Gustafson innstilt på at SAS skal gjøre:

— Til gjengjeld kan jeg forsikre at SAS skal sørge for at etterspørselen blir stor nok til at kommersiell produksjon i Skandinavia skal bli lønnsom.

LES OGSÅ:

OM SIKKSAKK-FLYVNING

SAS-sjefen ønsker nye flykorridorer i Europa, for å kunne fly spare drivstoff og dermed også miljøutslipp.
Knut-Erik Mikalsen

Gustafson mener det haster å sørge for at industrien legger til rette for en langt mer miljøvennlig drift:— Vi må erkjenne at vi kommer til å fly også i fremtiden, og trafikken kommer til å øke. Derfor kan jeg love at vi i SAS skal gjøre vårt for å redusere – og helst eliminere – alle miljøskadelige utslipp.

Ved siden av overgang til mer miljøvennlig drivstoff mener han det også haster med å endre flykorrdoridorene i Europa, slik at flydistansene kan bli så korte som mulige:

— I dag flyr vi mye i sikksakk opp og ned Europa, fordi det ikke har vært mulig å få til et skikkelig samarbeid om overflyvning mellom alle land. Det er fullstendig unødvendig. Vi flyr altfor langt, fordi vi ikke flyr den korteste veien.

LES OGSÅ:

OM MILJØSKURKE-ROLLEN

Han misliker sterkt den skurkerollen luftfarten har fått tildelt som klodens miljøversting, men tror ikke luftfarten har noe valg om den skal overleve som industri:

— Dette er en eksistensiell utfordring. Vi må tenke miljø i alt vi foretar oss, det forventer jeg at alle i SAS også gjør hvis de skal jobbe hos oss. Vi har en ISO-godkjenning som strukturerer vårt miljøarbeid, sier sjefen.

Som eneste flyselskap i Skandinavia har SAS investert i biodrivstoff på Oslo Lufthavn, for å skape en etterspørsel som er nødvendig for produksjon av det eneste som markant kan gjøre luftfarten bærekraftig innen overskuelig fremtid. Men foreløpig er det kun en liten andel, i forhold til vanlig drivstoff, som tilbys.

LES OGSÅ:

OM SITUASJONEN FOR SAS

SAS-ansatte har måttet tåle en hard hestekur for å bringe selskapet i pluss igjen.
Halvor Solhjem Njerve

Gustafsons karrière som konsernsjef i SAS kunne fått en brå slutt bare året etter at han tiltrådte. På slutten av 2012 sto det skandinaviske luftfartsprosjektet på randen av konkurs, men ble reddet fem over 12 takket være avtale om dramatiske lønns— og kostnadskutt med de ansattes organisasjoner.I 2016 styrer Gustafson mot sitt andre år på rad med et driftsoverskudd, «om ikke noe uforutsett skulle inntreffe», som han sier. Enkelte analytikere opererer med et overskudd på rundt tre milliarder kroner.

Alle optimistiske anslag til tross, Gustafson vil ikke erklære faren for over for SAS:

— Nei. Vi har gjort store endringer i SAS som gjør at vi kan flytte frem posisjonene, ekspandere og investere. Vi kan fokusere på vår målgruppe, de frekvente reisende. Sånn sett er vi på rett vei, men jeg kan ikke friskmelde oss, sier han.

LES OGSÅ:

Gustafson minner om at konkurrentene også har kvesset sine våpen og omstrukturert driften for å gå inn i kampen på liv og død. Da mener han det ikke nytter å slå seg til ro med at regnskapene nå viser svarte tall, og at oljeprisen er hyggelig.

OM PRESSET PÅ BILLETTPRISENE

— Lav oljepris har en annen side, nemlig et enda tyngre press på billettprisene. Den fighten må vi forberede oss på å ta, og den kan bli hard. Derfor kan vi i beste fall si at vi har en tydelig kurs og er på rett vei, men vi er ikke klare ennå for å blåse «faren over». Vi må fortsatt tenke på vår eksistens.

Han understreker imidlertid at SAS ikke lenger står ved ruinens rand, men advarer mot at situasjonen lett kan endre seg igjen hvis ikke fokuset på lønnsom og effektiv drift er steinhardt:

— Hvis vi ikke holder stø kurs, kan det fort skje at vi er tilbake i en situasjon med akutt økonomisk krise. Og dit skal ikke SAS mer, sier han med trykk på siste setning.

LES OGSÅ:

OM SIN EGEN INNSATS

Han vil ikke høre snakk om at han er noen redningsmann for SAS, men takker sine lederkolleger og ansatte for at flyselskapet er brakt inn på trygg økonomisk kurs.

— Er du stolt over det du har gjort?

— Jeg er stolt over det som har skjedd med SAS, og litt ydmykt må jeg jo si at jeg håper at jeg har bidratt noe her. Men det er jo ikke bare en klisjé, men det må et team til for å skape noe. Du må gi ansatte en opplevelse av at selskapet er verdt å kjempe for. Og det mener jeg vi har fått til. Det er jeg veldig stolt over.

- Hvor lenge skal du fortsette?

— Jeg er veldig enkel som person. Så lenge jeg føler det jeg holder på med gir meg mer energi enn det suger ut av meg, da trives jeg. Og jeg er fortsatt der i mitt arbeid i SAS at det gir meg mer energi enn det krever.

OM UTENLANDSK ARBEIDSKRAFT

I motsetning til sin hovedkonkurrent Norwegian har SAS valgt å satse på å holde basen sin i Skandinavia, bemannet med skandinaviske ansatte på skandinaviske lønns- og arbeidsvilkår.

- Kan du garantere at det skal fortsette å være slik?

— Nei, det jeg kan ikke garantere. Jeg kan ikke garantere at SAS skal ha 15.000 ansatte heller. SAS kan ikke isolere seg fra resten av flyindustrien. Hvis det å leie inn ansatte, også utenlandsk arbeidskraft, blir normen, er det jo naivt å tro at vi skal kunne drive med noe helt annet, sier Gustafsen.

Men han sier at han ikke ser for seg at SAS skal spille noen pådriverrolle for å endre på dagens struktur.

LES OGSÅ:

OM UTFLYTTING AV SAS-JOBBER

Mange SAS-jobber er blitt flyttet ut av selskapet. Konsernsjefen kan ikke love at dette ikke vil fortsette.
Halvor Solhjem Njerve

Han sier at han for øvrig synes det er rart at det er så heftig diskusjon om vilkårene for det flyvende personellet – piloter og kabinansatte.— I løpet av de siste årene har en rekke funksjoner blitt solgt eller flyttet ut av Skandinavia uten at noen har reagert på det. Det har ikke skapt overskrifter at vi f.eks. har indiske ansatte som nå tar seg av regnskapsføringen. Det må være slik at vi følger de lover og regler i de landene vi har ansatte. Er vi basert i Skandinavia, skal vi ha skandinaviske medarbeidere, det er vår ambisjon. Men om resten av industrien gjør noe helt annet, kan ikke SAS stå alene og gjøre noe helt annet.

Han tror den teknologiske utviklingen vil fortsette å presse frem endringer og kostnadsbesparelser i luftfarten, slik vi har sett det siste tiåret.

LES OGSÅ:

OM BILLETTPRISENE

— Vi har bare sett begynnelsen på hva teknologien kan medføre av endringer i vår reisehverdag. Det vil først og fremst gjøre livet lettere for deg som reisende. Vi kommer til å kunne automatisere enda flere funksjoner, og slik vil de tekniske nyvinningene også kunne gjøre oss enda mer kostnadseffektive, sier SAS-sjefen, som ser for seg at enda flere manuelle funksjoner skal bort, først og fremst på bakken.

- For billettprisen vil fortsette å synke?

— Ja, vi ser jo at det kommer inn nye selskaper med enda flere ruter. Oljeprisen holder seg på et lavere nivå enn før. De to forholdene til sammen tror jeg er en cocktail som kommer til å føre til trykk på vår lønnsomheten fremover. Det gjelder å la være å gasse på for mye. Det vil bli et enda hardere press på prisene fremover. Men marginene i denne bransjen er små, derfor skal det ikke så store endringer til før det gjør store utslag på bunnlinjen, advarer Gustafson.

LES OGSÅ:

OM FLERE LANGRUTER FRA NORGE

SAS er inne i en kraftig oppgradering av sin interkontinentale satsing. For noen uker siden åpner selskapet en ny rute fra Stockholm til Los Angeles. Like etterpå sto København–Boston for tur.

Om noen få måneder er det Oslos tur, med ny direkterute til Miami, som flys i kombinasjon med København.

— Kommer det flere langdistanseruter fra Oslo?

— Det håper jeg. Jeg kan ikke nå gi dere noen nyheter om det nå, for det har jeg ikke. Men jeg kjenner jo til kravet i våre ulike lokalmarkeder om flere direkteruter. Bor man for eksempel i Oslo, så forventer man at det skal finnes flere og flere direkteruter. Har vi ikke det, så kommer det inn noen andre, og så velger kundene kanskje dem i stedet.

— Vi må sørge for å være i markedet med gode ruter for våre kunder. Så, ja, det vil kommer flere direkteruter både fra København, Stockholm og Oslo. Det er USA og Asia som blir hovedsatsingen, av geografiske årsaker.