Økonomi

Industrien vender hjem

Vestlige industribedrifter flytter produksjonen tilbake fra Kina og andre lavkostland. Det tjener de godt på.

Brumunddal: Knut Nyseth (70) punktsveiser en ny snøfreser på Globus i Brumunddal. Globus laget tidligere gravemaskinskuffer i Baltikum, men den mekaniske industribedriften har hentet hjem igjen produksjonen. Flere industribedrifter i Norge, Europa og USA begynner nå å flagge hjem igjen.
  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

De gamle fabrikklokalene lyses opp av en sterk flamme. Gnistspruten står, hvit røyk stiger opp mot taket. Lukten av brent metall brer seg. Mye er endret siden industribedriften Globus i Brumunddal flagget hjem all produksjon.

For drøyt 100 år siden ble det laget hestesko og ljåblader her. I dag produserer industribedriften landbruksutstyr som snøfresere og rundballegafler, i tillegg til materiell til gravemaskiner for anleggsbransjen.

Knut Nyseth (70) ser bort fra sveiseflammen da han fester delene på en snøfreser. Han har hverken sveisebriller eller hansker. Hendene er grove og svarte. I 50 år har Nyseth jobbet i dette lokalet. Han har vært med på opp— og nedturer.

I mange år har den norske industriarbeideren vært en truet rase. I likhet med andre industribedrifter begynte Globus å flagge ut deler av produksjonen. Høye norske lønninger gjorde at gravemaskinskuffer ble laget i Baltikum.

Nå er situasjonen snudd helt rundt. Globus har flagget hjem produksjonen igjen.

- Lønn er den største kostnaden vi har, men ved å jobbe smartere og bedre klarer vi å produsere vel så billig her i Norge. Vi får kontroll over hele produksjonsprosessen. Kvaliteten blir bedre, fremholder daglig leder Lars Øvergaard.

Ny trend

Brumunddalsbedriften er langt fra alene. Plasto har hentet hjem all verktøyproduksjonen fra Kina, mens Kleven Verft har begynt å lage skipsskrog i Norge etter at de i flere år ble produsert i Polen. Flere møbelprodusenter har hentet hjem produksjonen.

- Dette er en begynnende trend. Det er klassisk industri som flytter produksjonen tilbake til Norge. Vi kommer til å se mye mer av dette i årene som kommer, sier Torger Reve, professor i strategi ved Handelshøyskolen BI.

Han peker på at det skjer på områder med komplekse verdikjeder. Produksjonsprosessen blir strømlinjeformet, unødvendige ledd blir kuttet ut. Ny teknologi, som roboter og IT-systemer, spiller en viktig rolle.

— I moderne og avanserte produksjonsprosesser er kombinasjonen av kvalitet og presisjon viktig. Det er ikke noe lager, alt må være på plass når det settes sammen. Hvis en møbelbedrift mangler en pute fordi den ikke er kommet fra Litauen, blir det svært dyrt.

BI-professoren får støtte av forskningsleder Hans Y. Torvatn ved SINTEF. Han understreker at forskningsstiftelsen ikke har gjennomført noen systematisk kartlegging, men at han og kollegene har erfaring med en rekke selskaper som har flagget hjem. Han tror at ønsket om kontroll over produksjonen er hovedårsaken til at dette skjer.

— De som flagger ut, undervurderer hvor dyrt og vanskelig det er å produsere noe med det kvalitetsnivået, til den pris og på det tidspunktet man ønsker seg.

Også europeiske og amerikanske industribedrifter har begynt å flagge hjem. I USA dirrer det av liv igjen i flere av de gamle industriparkene. Flere titalls milliarder kroner investeres i industrien. Antall industriarbeidere har økt med en halv million de siste tre årene.

1709Usa-D1Q1PR9iTX.jpg

Nytt liv til byen

Det er kanskje ikke sant at Den kinesiske mur er synlig fra verdensrommet. Men det er sant at GE Appliances Park er synlig fra flyet når du nærmer deg Louisville, bourbonens fødested og Kentuckys største by.

Med seks enorme fabrikkbygninger og en halvannen kilometer lang parkeringsplass er fabrikkområdet så stort at det har sitt eget postnummer: 40225. Området er 3,6 kvadratkilometer stort, nok til å romme åtte Frognerparker.

For to år siden var parkeringsplassen et stort, åpent landskap. Fabrikkområdet lå der som en relikvie. Kun 1800 mennesker var igjen på jobb – mindre enn en tiendedel av flokken som strømmet til samlebåndene i gullalderen på 60— og 70-tallet.

Nå har fabrikkparken over 6000 ansatte. For første gang på mange år lages det husholdningsmaskiner. Hva skjedde?

- De fant ut at det var billigere og bedre å produsere i USA enn å få dem laget i Kina, sier Todd Hansen (40).

Kvalitetsinspektøren er én av mange som har fått jobb ved fabrikkparken det siste halvannet året.

— Jeg har bodd her i syv år, og har sett hvordan hele byen har fått nytt liv, sier han.

Forsøkte å selge

I 2008 forsøkte General Electric, USAs sjette største selskap, å selge industriparken. Ingen ville ha den. I stedet besluttet GE å vekke den gamle kjempen opp fra pensjonisttilværelsen. Ikke for å være snill, forsikret toppsjef Jerry Immelt, men fordi de trodde det var penger å tjene.

I fjor rullet den første varmtvannsbeholderen GeoSpring ut av fabrikklokalene i Louisville. Det var det første nye produktet som ble laget på fabrikken siden 50-tallet.

Da de flyttet produksjonen av GeoSpring fra Kina til USA, oppdaget de ansatte ved GE noe interessant: De kunne lage et bedre produkt på hjemmebane enn i Asia. Da de gjennomgikk designen, fjernet de hver femte del som inngikk i produktet. Produksjonstiden ble kuttet fra ti timer i Kina til to timer i USA. Sluttproduktet ble en varmtvannsbeholder som hadde høyere kvalitet, brukte mindre strøm og kostet mindre å lage. Fem ukers frakt med containerskip ble til noen korte økter på en lastebil. Som en bonus: GE kunne feste et klistremerke med ordene ”America at work” på produktet.

— Om jeg benytter meg av det som et salgsargument?

Salgsdamen i elektrobutikken drar på det. Vi står foran det lokalproduserte vidunderet.

- La meg si det sånn: Hvis kunden må velge mellom to like varer, der det ene er laget her og det andre er laget et annet sted, skader det jo ikke å fortelle at denne er produsert i nabolaget, sier hun.

Utfordringer

Det er også utfordringer med å hente produksjonen hjem igjen.

- Arbeiderne har måttet lære ting på nytt. Så fort du flagger ut, glemmer du også hvordan du lager ting, fremholder Todd Hansen ved GE.

Det var det samme med ingeniørene og designerne. Da de sluttet å lage produktene lokalt, ble det vanskeligere for dem å tenke ut nye måter å forbedre produktet på. Avstanden mellom skrivebordet og fabrikkgulvet ble for stor.

Nyansatte i industrien tjener langt mindre enn tidligere, bare rundt 150 000 kroner i året.

— Vi jubler over disse nye jobbene, men vi glemmer at de skaper større klasseskille, sier Tavares Davies (35), som vi treffer på arbeidskontoret i Louisville.

Ingen dumping i Norge

Reve sier at sterke fagforeninger, allmenngjøring av tariffavtaler, lover og regler gjør at lønningene ikke kommer til å bli dumpet i Norge. Tvert imot mener han at høye, norske lønninger er en fordel.

— Det tvinger frem omstilling og effektivitetsforbedringer. Bedriftene blir bedre rustet til å tåle fremtidens krav. Dessuten utgjør lønn en stadig mindre andel av produksjonskostnadene.

Reve understreker at ikke all industri vil komme tilbake til Europa, men at det ligger til rette for det på flere områder.

— I dag skal et produkt leveres klokken 12 i Rio. Da må man ha systemer som klarer å levere. Det vil være de dyktigste og mest kunnskapsbaserte som vinner.

Han peker på at dette ikke skjer av seg selv. Bedriften må systematisk forbedre alle ledd i produksjonsprosessen.

— Cellulosefabrikken på Tofte legges ned fordi de fortsatte som før. Borregaard gjør det bra fordi de har omstilt seg fra enkel treforedling til avansert treforedling ved bruk av ny teknologi og mer avanserte prosesser, og har produkter som omsettes globalt.

1709Norge-MHMmgoyEyw.jpg

Brumunddal

Hos Globus nærmer det seg lunsj. Hjemflaggingen startet på grunn av finanskrisen. Det var bråstopp i anleggsbransjen. For å unngå oppsigelser, begynte bedriften igjen å lage gravemaskinskuffer i Brumunddal der det var ledig produksjonskapasitet.

Samtidig hadde de brukt mye penger på å utvikle en bedre gravemaskinskuff.

— Vi hadde ikke lyst til å sende tegningene til Baltikum fordi vi hadde erfaring med at våre produkter blir kopiert, forteller fabrikksjef Carl Ole Foss.

Utflaggingen hadde heller ikke vært så lukrativ som man trodde. Lønningene i Baltikum er lave, men kvaliteten ble dårligere. Hver måned måtte representanter fra firmaet reise til Baltikum for å følge opp produksjonen. Språkproblemene var store. Jevnlig var det forsinkelser.

— Når vi har kontroll med hele produksjonen selv, fikser vi feil med en gang de skjer. Tidligere fikk vi inn ferdige gravemaskinskuffer med defekter fra Baltikum. Da er det mye dyrere å rette opp.

Produksjon hjemme gjør bedriften langt mer fleksibel.

- Når en kunde i anleggsbransjen ringer, skal de gjerne ha produktet i går. De står nesten i grøften og mangler en skuffe, forteller Foss.

Øvergaard legger ikke skjul på at høye lønninger er en utfordring. Derfor har bedriften startet en prosess med de ansatte for å strømlinjeforme og forbedre produksjonskjeden. Alt som er unødvendig, kuttes ut. Alt gjøres enklere og mer rasjonelt. En robotsveiser er kjøpt inn.

Bedriften med 25 ansatte omsatte i fjor for 33 millioner og gikk i null på grunn av store investeringer. I år vil det bli et lite overskudd. Målet er å komme opp i en omsetning på 50 millioner kroner i løpet av få år. Da skal driftsmarginen ligge på 7–8 prosent.

— Det ligger vi godt an til å klare, hevder fabrikksjef Foss.

Jobber uten pause

På sveiseverkstedet holder Knut Nyseth på å sette sammen en ny snøfreser. Gnisten spruter da han punktsveiser slik at delene skal holde sammen. Deretter overtar roboten, som sømsveiser i syv-åtte timer uten pause. Det durer høyt fra ventilasjonsanlegget.

Ved hver arbeidsplass henger det en kalender med puppedamer. Nyseths kalender er full av kryss.

— Vi fikk slike kalendere da jeg startet på 1960-tallet. Jeg begynte å krysse av for hver pakke med sveisetråd som jeg brukte opp.

Nå er han kommet opp i 5086 pakker på 18 kilo. Det er nok sveisetråd til å rekke rundt jorden godt over 30 ganger.

Lørdag 18. januar 1964 ruslet Nyseth innom disse lokalene for å høre om bedriften trengte folk. Fabrikksjefen sa at han kunne starte på mandag. Siden har Nyseth jobbet her.

- I dag er det mye vanskeligere å få jobb. Derfor er det bra at industriarbeidsplassene begynner å komme hjem igjen. Unge som tar yrkesskole, trenger jo også et sted å jobbe, sier 70-åringen.

Les også

  1. Derfor ble mammuten utryddet

  2. Hvem vil kjøpe denne flyplassen?

Amerikanske industribedrifter flagger hjem produksjonen fra lavkostland, og de tre siste årene har antall industriarbeidere i USA vokst med en halv million. De nyansatte tjener imidlertid mye dårligere. -Vi jubler over disse nye jobbene, men vi glemmer at de skaper et stadig større klasseskille, sier Tavares Davies (35).