Økonomi

Frykt for lukkede lommebøker

– Det er en genuin frykt for usikre tider. Da blir folk mer forsiktige og bruker mindre penger. Det kan forsterke den oppbremsingen vi har i dag, sier sjeføkonom Øystein Dørum i DNB.

Kommer vi til å bli mer forsiktige med pengebruken i tiden fremover, eller vil vi fortsette å bruke penger som før? Erlend Aas, NTB scanpix

  • Marita E. Valvik

– Torsdag la Statistisk sentralbyrå frem sine prognoser for utviklingen i norsk og internasjonal økonomi frem mot 2019. Hva tenker dere om SSBs tall?

– Vi konstaterer at SSB nok en gang justerer ned sine anslag, men at de i likhet med Norges Bank og Finansdepartementet fortsatt har et bilde som vi synes er litt for optimistisk.

– Hva skiller dere?

– Vi synes SSB har for friske anslag på lønnsvekst og eksport, for forsiktig nedgang i oljeinvesteringene og for sterk vekst i forbruket. Dette gir samlet sett en sterkere vekst i norsk økonomi enn vi venter.

Mens SSB tror arbeidsledigheten vil avta fremover, regner vi med at den vil stige ennå noen år. Særlig i enkelte deler av landet.

– Hva betyr det for oss som bor her?

– Høy ledighet er åpenbart verst for dem rammes direkte. I tillegg kan det påvirke boligmarkedet og annen etterspørsel. Ulikhetene mellom ulike landsdeler er allerede stor. Mens boligprisene det siste året har lagt på seg 13 prosent i Oslo, har de bare steget med 4 prosent i Bergen, og falt med 7 prosent i Stavanger. Det sjokket norsk økonomi er utsatt for nå, treffer oss veldig skeivt. Vi vet at forventninger om fremtiden påvirker hvordan vi oppfører oss, særlig på boligmarkedet. Usikre tider gjør at flere kjøpere setter seg på gjerdet. Det demper boligetterspørselen og -prisene. Likeledes kan usikre tider gjøre at folk bruker mindre penger og det kan igjen forsterke den oppbremsingen vi har nå.

– Foreløpig har ikke dette virket dempende på boligmarkedet i Oslo. Betyr det at vi ikke skal være bekymret?

– Når ledigheten holder seg lav i store deler av landet, og SSB anslår enda lavere ledighet fremover, bør det holde frykten for å miste jobben unna. Da er det mindre grunn til å sette på bremsen.

– Det var også rentemøte i Europa torsdag. Hva betyr det for Norge?

– Det var i en viss forstand et «ikke-møte». I mars kom den europeiske sentralbanken (ESB) med en omfattende pakke av tiltak. Flere av disse er ikke igangsatt ennå, blant annet begynner de først neste uke med å kjøpe såkalte foretaksobligasjoner, dvs. gjeldsbrev utstedt av bedrifter. ESB ser for seg at disse tiltakene etter hvert vil løfte prisstigningen i Europa. Vi er noe mer skeptiske til at dette kommer til å virke, det vil si at de veldig lave rentene vil gi særlig fart på investeringene og veksten. Utsiktene for vekst og renter i eurosonen treffer oss på flere vis, men den kanskje viktigste konsekvensen for Norge er at for mange av våre eksportbedrifter blir drahjelpen herfra beskjeden fremover.

Med trolig langvarig lave renter i Europa, vil også rentene i Norge sannsynligvis holde seg lave i flere år fremover. Det er kanskje dette som gjør at SSB kan forsvare sine lyse utsikter for boligprisene. Hvis husholdningene ikke frykter for fremtiden, inntektsveksten er brukbar, og det er gratis å låne, så vil også boligetterspørselen holde seg oppe.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Sjeføkonom tror norske renteøkninger kan være over

  2. ØKONOMI

    Ekspertene ser ingen tegn til utflating i boligprisene

  3. ØKONOMI

    – Norsk økonomi er i en dyp krise, men utsiktene har bedret seg de siste ukene

  4. ØKONOMI

    Tiden etter corona: Vinnerne er dem med jobb og høy gjeld

  5. ØKONOMI

    SSB spår at LO kan glede seg til bedre lønnsoppgjør

  6. ØKONOMI

    SSB tror på moderat oppgang i norsk økonomi - men boligprisene skal falle en stund til