Økonomi

Slik blir søppelet ditt til drivstoff

Fem bilder som viser hvordan «søppelbensinen» blir til.

Biodrivstoff: I Nes kommune produseres det drivstoff til Oslos busser. Tankene inneholder det uferdige produktet.
  • Shaghayegh Yousefi

Oslo kommune har besluttet å kutte klimautslippene sine med 50 prosent før 2030. Et ledd for å få til dette er søppelanlegget i Nes kommune. Her omgjøres matavfall til biogass for busser, og gjødsel til kommersielt bruk.

Høyteknologisk anlegg

Romerike biogassanlegg (RBA) ligger i et stort, grønt industribygg et stykke utenfor Oslo. På tross av at anlegget ligger på et tidligere deponi, er det lite som minner om en søppelplass. Det er hverken sjenerende lukt, eller annet enn lett summing fra maskinene som jobber inne i anlegget. Det er heller ikke mange folk å se rundt anlegget. Det er alt i alt lite som hinter om at det er søppelbehandling det drives med her.

LES OGSÅ:

Les også

Matavfall fraktes rett forbi Oslos biogassanlegg for å lage drivstoff i Sverige

Anlegget er høyteknologisk, og drives fra innsiden av et kontrollrom. Klokken 16.00 går alle hjem, mens en person følger med på iPaden hjemmefra. De fem personene som er ansatt på anlegget driver stort sett med vedlikeholdsarbeid, og jobber med å optimalisere driften av maskinene. Anlegget er bygget av Cambi, på oppdrag fra kommunen.

Tidligere lå det et deponi her. Anlegget drives av metangass fra dette deponiet, og krever dermed ikke strøm fra andre kilder. Drivstoffet som blir dannet er karbonnøytralt: Karbondioksiden som slippes ut når drivstoffet forbrennes ville blitt sluppet ut uansett når matavfallet råtnet.

En kilo matavfall tilsvarer 0,13 liter diesel. Til nå har Ruters biogass-satsing redusert utslippene deres med 13 prosent.

Sorteres

Søppelet i Oslo sorteres i forskjellige poser. Alle posene kan kastes i samme dunk. Før de kommer til biogassanlegget sorteres posene optisk. De kjøres på et rullebånd der et kamera identifiserer hvilke poser som er matavfall, og hvilke som er plast, utifra fargen på posen. De grønne posene med matavfall fraktes så til RBA. I tillegg mottar biogassanlegget industrielt matavfall i hvite poser.

Her blir avfallet samlet opp. Det blir liggende i noen dager før det skal brukes. Dette er det eneste rommet i anlegget med sterk søppelstank.

Slike skjer det steg for steg

1. Biologisk behandling

Før søppelet kan brukes må det forbehandles. Alt av større gjenstander som metalbiter, emballasje ol. må fjernes. Så kvernes matavfallet, og det tilsettes vann slik at det dannes et flytende substrat. Substratet kjøres gjennom en skrupresse for å sørge for at ingen partikler er større enn 10 mm.

Her skapes substratet ved å tilsette vann

2. Termisk hydrolyse

Substratet går så gjennom det som kalles en termisk hydrolyseprosess. Dette gjøres for å forberede substratet før det omdannes til gass. Prosessen skjer i tre deler. Først varmes substratet opp til 100 grader. Så steriliseres substratet gjennom trykkoking til 135 grader i omtrent en halvtime for å fjerne patogener og andre urenheter. Til slutt får substratet gjennom en tank der celleveggene sprenges. Dette gjøres for å øke volumet på virkestoffene. Dermed kan det produseres mer gass sammenlignet med et scenario hvor celleveggene er intakte.

3. Gassen dannes

Så føres substratet over i en bioreaktor. Anlegget har to slike, men bare en brukes til enhver tid. Det drives vedlikeholdsarbeid på tanken som til enhver tid ikke brukes. Substratet ligger i bioreaktorene i omtrent 24 dager. Her utsettes de for tre forskjellige bakteriefamilier. Disse nærer seg på substratet, og slipper ut gass som et produkt. Dette foregår gjennom en anaerob prosess. Gassen som blir til i denne prosessen består av 65 prosent metan og 35 prosent karbondioksid. For å kunne bruke biogassen i drivstoff trenger man en metanrenhet på 97 prosent. I tillegg til gass er det en masse igjen i reaktorene. Det er dette som senere omgjøres til gjødsel.

Anlegget har to bioreaktorer. Hver av disse er på 3200 kubikkmeter.

4. Rensing

Gassen kjøres gjennom en kompressor som gir den riktig trykk og temperatur, før den går gjennom det som kalles en scrubber. Der løses karbondioksiden opp i vann, og tas dermed ut. Da sitter man igjen med 97 prosent metan. Gassen som nå består av 97 prosent metan gjennomgår en molekylær filtrering som gjør at gassen oppnår en renhet på 99,9 prosent metan. Til slutt komprimeres gassen igjen og nedkjøles til -166 grader celsius. Gassen inntar da flytende form, noe som gjør at den tar opp mindre plass når den skal fraktes. Gassen distribuseres så til Ruter gjennom AGA.

I denne ballongen lagres biogassen

Tiltak mot lukt

Anlegget har satt i gang tiltak mot søppel-lukten. Det lite sjenerende lukt rundt anlegget fordi luften som kommer ut av anlegget renses. Dette gjøres ved å bruke bakteriekulturer. Bakteriene som brukes spiser opp de virkestoffene som gjør at luften lukter vondt. Dette gjøres i et eget anlegg utenfor hovedbygget.

I dette anlegget sørger bakteriekulturer for at det ikke lukter avfall i omgivelsene rundt avfallsanlegget.

Les også

  1. Oslo-folk betaler dyrt for å drive bussene på matavfall

  2. Miljødirektoratet: Gruvedriften er grundig utredet

  3. Slik havner skitten strøm i Norge

Les mer om

  1. Miljø
  2. Avfall