Han kjemper i første rekke mot «det finansielle beistet»

IMFs tidligere sjeføkonom Olivier Blanchard roser dronning Elizabeth og vil ha høyere prisvekst. Han samler verdens fremste økonomer til seminar for holde «det finansielle beistet» på plass.

– Hvis du ser på verdensøkonomien i dag uten å kjenne historien, ville du trolig ikke kunne se at det var en finanskrise i 2008–2009.

Den amerikansk-franske samfunnsøkonomen Olivier Blanchard møter Aftenposten noen timer etter at han har gått av flyet fra USA.

Blanchard var sjeføkonom i Det internasjonale pengefondet (IMF) under og etter finanskrisen. Som akademiker er han en av verdens mest siterte samfunnsøkonomer.

Han var sentral i arbeidet med å redde verdensøkonomien i den kraftigste nedturen siden den store depresjonen i 1930-årene. Det inkluderte store kriselån til flere europeiske land.

Han synes verdensøkonomien stort sett har kommet seg på fote igjen. Veksten er tilbake og ledigheten har sunket. USA har kommet lengst.

– Europa har fremdeles stykke igjen, sier han

Mandag holder han den såkalte Haavelmo-forelesningen ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Instituttets professor Trygve Haavelmo fikk Nobelprisen i økonomi i 1989.

• Washington Post har skrevet en lang artikkel om Olivier Blanchard med tittelen «Den smarteste økonomen du aldri har hørt om».

Politikk mot krisen

I finanskrisen og årene etterpå mistet millioner av amerikanere hjemmene sine og millioner mistet jobben verden over.

Det var økonomisk alvor som aldri før. Alt ble gjort for å holde hjulene i gang og for å redde det finansielle systemet.

Den mangeårige professoren Blanchard gir beste karakter til politikere og sentralbanksjefer, men ikke uten forbehold.

– Jeg gir den økonomiske politikken en A frem til slutten av 2009. I årene etterpå ble statsbudsjettene strammet til litt for raskt og litt for sterkt, sier han.

Finanskrisen som forbrytelse

Han er ikke like tilfreds med det som skjedde i forkant av finanskrisen. Den store feilen var å undervurdere kompleksiteten i det finansielle systemet og hvor raskt det kunne rakne.

– Når vi ser oss tilbake, må vi erkjenne at vi ble kollektivt overrasket av omfanget av det som skjedde, sier han.

– Dette reflekterer vel dronning Elizabeths spørsmål til økonomene om hvorfor ingen så hva som var i ferd med skje?

– Det var et meget godt spørsmål fra henne. Men vi overså finanssektoren og ga aktørene stadig større frihet frem mot 2008. Vi hadde for stor tro på at sektoren regulerte seg selv. Når vi ser kostnadene krisen medførte, kan vi nesten kalle denne likegyldigheten en forbrytelse, sier han.

Han sammenligner finanskrisen og oppbyggingen med et jordskjelv. Kloden består av ulike plater som beveger seg mot hverandre. Det er bortimot umulig å forutsi jordskjelvet det kan føre til.

Kampen med «beistet»

Selv om verdensøkonomien utenpå ser ut til å være i en rimelig bra tilstand, mener Blanchard finanskrisen har etterlatt seg en stor arv på godt og vondt til politikere og økonomer.

En del av arven er behovet for å regulere finanssektoren. Blanchard bruker uttrykket «det finansielle beistet». Beistet kan ikke få leve i fred, men må overvåkes hele tiden.

– Dette er et arbeid som vil pågå kontinuerlig også i fremtiden. Det finansielle beistet er komplisert. Det flytter seg fort og er smart. Når du beveger deg, så flytter det seg også, sier han.

• Det er 30 år siden jappetiden endte med børskrakk og bankkrise. Eller tok den egentlig slutt?

Utforsker praktisk politikk

Han går videre til å snakke om andre deler av arven etter finanskrisen:

• Hvordan drive økonomisk politikk i en tid der mye er kommet på stell, men der den økonomiske politikken har brukt opp det meste av kruttet?

Politikken er nemlig ikke tilbake til normalen:

• sentralbankenes styringsrenter er fortsatt null eller nær null
• statsgjelden er økt kraftig og statsbudsjettene er strammet kraftig inn for å dempe statens gjeldsoppbygging

Så spørsmålet blir om verdensøkonomier nesten ti år etter har et bedre forsvar mot finanskriser.

– Jeg vil svare både ja og nei. Vi følger bedre med på finanssektoren og den er bedre regulert. Men på den annen side er rentene fremdeles så lave at det nesten ikke er rom for å kutte ved en ny krise, sier han.

Renten er brukt opp

Blanchard ser på historien.

– Hvis du ser på tidligere nedturer i amerikansk økonomi, så ble sentralbankens styringsrente kuttet med i gjennomsnitt 5 prosentenheter. Med dagens sentralbankrenter nær null har vi ikke et slikt spillerom, sier han.

Han sier den gode siden ved den lave renten er at det er svært billig for statene i ulike land å bære den høye gjelden.

– Dette gir rom for å øke pengebruken og underskuddene på statsbudsjettene, alt annet likt, uten av statens gjeld øker om andel av samlet produksjon, sier Blanchard.

Den dårlige siden ved renter nær null er at sentralbanken nesten har tømt verktøykassen for å møte nye tilbakeslag i økonomien.

Styringsrenter noe særlig under null er ikke ansett som mulig. Null er en nedre grense.

– Dette har fått mange av oss til å tenke på måter for å øke sentralbankens handlingsrom. Det er i denne forbindelsen jeg har foreslått at vi skal sikte mot høyere prisvekst, sier han.

• Har du fått med deg denne? Seks grunner til at Oljefondet vil selge seg ut av olje.

Et radikalt forslag

Blanchard vil at sentralbankene skal sikte mot en prisvekst på for eksempel 4 prosent. Det er mye høyere enn dagens mest vanlige mål på rundt 2 prosent.

Gitt at sentralbankens rente normalt skal ligge rundt 2 prosentenheter over prisveksten, vil høyere prisvekst skyve sentralbankens styringsrente oppover. Det betyr større avstand fra styringsrenten og ned til den plagsomme nullgrensen.

– En prisvekst på 4 prosent vil normalt gi en sentralbankrente på rundt 6 prosent. Det gir større handlingsrom til å kutte styringsrenten når behovet oppstår. Det er ingen elegant løsning, men det er like fullt en løsning, sier han.

– Hva har sentralbanksjefene sagt til dette?

– Offisielt er de sterkt imot det. De er redde for sin troverdighet som inflasjonsbekjempere.

Blanchard kjøper ikke helt den innvendingen.

– I årene etter finanskrisen har de tatt i bruk en rekke uvanlige virkemidler, uten at de har mistet troverdighet, sier han.

Spareoverskudd gir varig lav rente

I årene etter finanskrisen startet Blanchard en seminarserie i IMF der noen av verdens fremste økonomer møtes for å diskutere praktiske økonomisk politikk i kjølvannet av finanskrisen.

Seminarene har fortsatt ved tenketanken Peterson Institute i Washington, der Blanchard jobber nå.

• HER kan du lese om det siste seminaret i rekken.

Et stort tema er kommet opp

En stor problemstilling har kommet opp som en mulig forklaring på den vedvarende lave renten:

• Det er for mye sparing og for lite etterspørsel i verdensøkonomien, noe som kan gi oss bortimot varig lave renter.

Faren er at vedvarende lave renten leder til for mye risikotagning i jakten på litt avkastning, for mye gjeld og nye finanskriser. En konstant krisefare blir en del av den nye normalen.

Blanchard tror det er noe i dette resonnementet, men er ikke like sikker på årsakene.

– Dette skal jeg jobbe mye med det kommende året, sier han.