NHO: Brexit betyr «ekstrem usikkerhet»

Norske fiskeeksportører bør frakte så mye fisk inn i Storbritannia som mulig før 29. mars, ifølge Sjømatrådet. Da forlater Storbritannia EU og EØS.

Brexit rykker stadig nærmere. Avtalen som skal komme i stedet for EU-medlemskapet, er ennå ikke på plass.
  • Sigurd Bjørnestad

Brexit rykker stadig nærmere, men ingen vet hva som vil skje etter skilsmissedatoen 29. mars. I den åpne norske økonomien er det mange i næringslivet som gruer seg på vegne av bedriftene som handler over Nordsjøen.

– Konsekvensene kan bli store. Det ser ikke spesielt lystig ut. Alle sjømatbedriftene som selger til Storbritannia, må ta dette innover seg, sier Hans Frode Kielland Asmyhr, Sjømatrådets utsending til Storbritannia.

I NHO følger avdelingsdirektør Tore Myhre dramaet i London.

– Det er rett og slett uforsvarlig at en brexit-avtale ikke er på plass, sier han.

I fjor eksporterte Norge varer fra fastlandet til Storbritannia for 36,6 milliarder kroner. Bare til Sverige og Nederland var denne eksporten større.

«Ekstrem usikkerhet»

Siste akt i brexit-dramaet utspilte seg tirsdag denne uken.

Da avviste Underhuset å utsette skilsmissen med EU. Samtidig fikk statsminister Theresa May beskjed om å forhandle frem et annet resultat for reguleringen av grensen mellom Irland og Nord-Irland.

– Brexit kommer stadig nærmere. Vi er overrasket over at det fremdeles ikke er noen avklaring på brexit og at det er så vanskelig å bli enige i London. Motsetningene i Storbritannia ser ut til å være svært store, sier Myhre i NHO.

Han sier dette skaper ekstrem usikkerhet og uforutsigbarhet for norske bedrifter.

– Det kan få store konsekvenser for vår handel med Storbritannia, sier han.

Hvis Storbritannia forlater EU uten en avtale, vil medlemskapet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) bestemme reglene for handelen med varer og tjenester. Det betyr mer toll enn i dag.

29. mars kan britene forlate EU og «få landet tilbake», kanskje uten en avtale som skal erstatte medlemskapet.

Vil ha fisken inn før 29. mars

Asmyhr i Sjømatrådet går langt i å be norske sjømatbedrifter sende fisk over Nordsjøen så raskt som mulig.

– Det vil være smart å få varer inn i Storbritannia før 29. mars der dette er mulig, sier han.

Men med en stor andel fersk fisk i eksporten er det svært begrensede muligheter til å komme brexit i forkjøpet på denne måten. Fersk fisk holder seg ikke lenge.

For fisk vil WTO-reglene bety at tollen vil stige.

– Dette vil bli vesentlig forskjellig, selv om britene kan velge høye eller lave tollsatser innenfor WTO-reglene, sier Asmyhr.

Ifølge Sjømatrådet er Storbritannia Norges fjerde største eksportmarked for sjømat. I fjor var eksporten på 148.000 tonn til en verdi av 6,2 milliarder kroner.

Mye papirarbeid for DNB

DNB har stor virksomhet og 130 ansatte ved sitt kontor i London.

Banken har planlagt brexit helt siden folkeavstemningen sommeren 2016. Allerede da så banken at Storbritannia ville forlate EØS-avtalens regler om at konsesjon i ett land automatisk betyr konsesjon i de andre landene.

Næringspolitisk rådgiver Erlend Engh Brekke i DNB sier storbanken ikke planlegger å flytte ansatte eller virksomhet fra London.

– Men tilpassingen til brexit fører til masse papirarbeid for oss. Noen norske regler må endres for å få til overgangen, men stort sett er det snakk om å flytte virksomheten inn i EØS-området. Alt dette er tekniske ting som er mulig å gjennomføre, sier Brekke.

Han tror London vil holde på stillingen, selv utenfor EU.

– Alle store banker ønsker å være der, og britene vil at vi skal være der. London har kapital, kompetanse, universiteter og rettssystemer som gjør byen til verdens finanssentrum, sier Brekke.

Storbritannia er dypt splittet i sitt forhold til EU.

Samtaler med britene

Norske myndigheter prøver å komme en avtalefri brexit i forkjøpet. NHO skriver på sine hjemmesider:

«Norge forhandler med britene om en nødløsningsavtale som kan hindre innføring av toll. Dette innebærer en mini-frihandelsavtale på vareområdet. Dette er svært viktig, selv om det ikke vil ivareta bedriftenes behov på lengre sikt.»

Myhre sier det er stor usikkerhet knyttet til om britene har kapasitet til å forhandle frem slike avtaler og hvor omfattende de kan bli.

Jobber med midlertidig avtale

Nærings- og fiskeridepartementet skriver i en e-post til Aftenposten at Norge og Island har samtaler med Storbritannia om en midlertidig og avgrenset handelsavtale for varer. Avtalen skal sikre videreføring av dagens tollnivå og opprinnelsesregler.

Norge samtaler også med Storbritannia om en tilsvarende avtale for frakteskip, passasjerskip, offshorevirksomhet og havnetjenester. Andre tjenester omfattes ikke av de samtalene som nå pågår.

Siktemålet er at samtalene blir sluttført innen utgangen av februar, opplyser departementet.

Ønsker seg «minimal» effekt

Kommunikasjonsdirektør Johannes Dobson i industrikonsernet Elkem vil ha «mest mulig forutsigbare og stabile rammevilkår for handel mellom land».

Elkem har bedrifter i Norge, Storbritannia og Frankrike som handler på tvers av landegrensene innad og inn og ut av EU.

– Flere andre land i Europa representerer større markeder for oss, så på generelt grunnlag er handelen med og innad i EU svært viktig, og for vår del er det derfor viktig at dette påvirkes minimalt av brexitprosessen og utfallet, sier Dobson.