Ekstra-sjekk hos Nav senket ikke sykefraværet
Langtidssyke kommer ikke raskere tilbake til jobb, selv om de blir innkalt til ny vurdering hos Nav-lege, viser ny studie. Det kan velte regjeringens plan om å stramme inn sykepengeordningen.
– Vår anbefaling er at ordningen ikke innføres, sier prosjektleder Silje Mæland hos Uni Research til Bergens Tidende.
Hun har fulgt et forsøk med ny vurdering av langtidssyke i Hordaland.
Rapporten om forsøket ble lagt frem på en konferanse i Bergen onsdag. Konklusjonen kan punktere en av regjeringens kongstanker: At ingen skal være sykmeldt i mer enn seks måneder, uten å bli vurdert av en ny lege.
Regjeringen varslet innstrammingen i revidert budsjett våren 2014. Den gang het det at ingen skal kunne sykmeldes i mer enn seks måneder av egen fastlege.
KOMMENTAR: «Regjeringen er ikke en del av lønnsoppgjøret. Men det er den likevel, uansett hvordan man vrir og vender på det», skriver Therese Sollien
Null effekt
Men før innstrammingen ble innført, skulle det gjennomføres et forsøk i Hordaland. I ett år, fra september 2015 til oktober 2016, ble like over 5000 mennesker med mer enn et halvt års sykefravær trukket ut.
Halvparten skulle få en ny vurdering hos en Nav-ansatt lege. Halvparten fikk vanlig oppfølging hos fastlegen sin.
Prosjektleder Mæland hos Uni Research slår fast at den ekstra legekonsultasjonen hos Nav hadde null effekt på fraværet, hverken på antall dager sykmeldt, på gradering av sykmelding eller på overgang til arbeidsavklaringspenger.
I forsøket skulle ikke Nav-legene overprøve fastlegene, bare gjøre en ny vurdering og melde tilbake til fastlegen.
Underveis viste det seg at halvparten av dem som fikk time hos Nav, ikke møtte.
LES OGSÅ: Tok minstepensjonen fra eldre innvandrere – halvparten endte på sosialen
– Positivt med testing
Lignende ordninger med ny vurdering praktiseres blant annet i USA, Canada og Australia. Studien gjort av Uni Research er første gang det gjøres et vitenskapelig forsøk der ny medisinsk vurdering måles opp mot ordinær legeoppfølging.
Det er også første gang en ny Nav-ordning blir vitenskapelig testet før den innføres, går det frem av rapporten fra Uni Research.
«Forsøket representerer en positiv utvikling mot kunnskapsbasert politikk» skriver forskergruppen.
For å gjennomføre forsøket, ble det ansatt allmennleger på deltid hos Nav. Dessuten fikk fastlegene betalt for å skrive et resyme av pasientenes sykehistorie. I tillegg kom pasientenes reiseutgifter til Nav-kontoret der legen satt.
Alt i alt kostet forsøket 9,5 millioner kroner. Innsparingen for samfunnet var altså null.
DEBATT: «Ni regler for kronisk syke», skriver Karin Varntresk
– Verdifull studie
Regiondirektør i Nav, Anne Kverneland Bogsnes, sier forsøket har vært spennende og viktig for Nav å delta i.
– Forsøket var viktig for å avklare om innspill fra en nøytral tredjepart kunne påvirke langtidssykmeldinger. Evalueringen viste at dette ikke var tilfelle. Uansett var dette en viktig test og en verdifull studie som vi tar med oss videre når vi skal gi anbefalinger til politikerne på et senere tidspunkt, skriver Bogsnes i en e-post.
I rapporten gjengir forskerne pasienter og leger som er intervjuet om hvordan de opplevde ekstra-sjekken. Selv om konsultasjonen var hyggelig og støttende, fryktet de å bli definert som uverdige sykepengemottagere.
En kvinne sa det slik:
«Reaksjonen min da jeg åpnet brevet (...) Først ble jeg opprørt, noe som gjorde meg helt tom. Deretter kjente jeg på sinne `OK`, nå må jeg forholde meg til enda en fagperson, enda jeg har fastlegen og psykologen min som allerede følger meg opp.»
Fastlegene var positive til at en kollega ga ny vurdering av vanskelige tilfeller. Betingelsen var at Nav-legen ga råd, ikke drev overprøving. Nav-legene opplevde at fastlegene var et hinder for å få pasientene tilbake i jobb. De hadde i snitt en mer positiv vurdering av pasientens arbeidsevne enn fastlegene.
Likevel forble pasientene sykmeldt like lenge som om de bare hadde gått til fastlegen.
