Hver femte voksne har ikke fullført videregående

Et offentlig utvalg foreslår større økonomiske gulrøtter for å få voksne til å fullføre skolen.

De som ikke har fullført videregående opplæring, stiller svakt i arbeidsmarkedet. Kravene til kompetanse er økende.

– Det er for mange som mangler denne grunnopplæringen. De sliter med å sikre seg jobb og havner lett utenfor arbeidslivet på varige stønadsordninger, sier seniorforsker Oddbjørn Raaum ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

Politikerne vil ha flere i varig jobb. Derfor oppnevnte Regjeringen i mai i fjor et ekspertutvalg ledet av Raaum.

Utvalget legger fredag frem sin rapport. Oppdraget har vært å se på eksisterende og nye økonomiske støtteordninger for voksne uten fullført grunnopplæring.

Mangfoldig gruppe

Det er stort mangfold blant dem som ikke har fullført grunnskole eller videregående. De kan være flyktninger eller ha vokst opp i Norge, i jobb, på varig stønad eller arbeidsledige.

Utvalget foreslår nye og endrede ordninger tilpasset dette mangfoldet.

425.000 personer i alt

Hvert år er det nesten 15.000 personer som runder 25 år uten å ha fullført videregående utdanning. Dette er rundt hver fjerde person, regnet som andel av et gjennomsnittlig barnekull.

Utvalget regner med at Norge har rundt 38.500 personer i aldersgruppen 25–54 år uten fullført grunnskole. Dette utgjør 1,8 prosent av aldersgruppen i år.

I den samme aldersgruppen er det rundt 387.000 personer med fullført grunnskole, men uten fullført videregående. Dette er rundt 18 prosent av alle i aldersgruppen.

• Kommentar: De som faller ut av videregående, har på kort tid fått dramatisk forverrede utsikter til å lykkes

Sysselsettingsandelen faller

Det blir stadig vanskeligere å hevde seg i arbeidslivet med bare grunnskole. Andelen med fast tilknytning til arbeidslivet er synkende over tid.

Figuren viser at blant menn i alderen 35–39 år med bare grunnskole falt andelen i jobb fra 81 prosent i 2001 til 67 prosent i 2016.

For kvinner falt den tilsvarende andelen fra 71 prosent til 55 prosent.

Ledige får beholde dagpenger

Hovedregelen er at det ikke er mulig å motta dagpenger under utdanning. Dagpenger er bare for arbeidsledige som søker jobb.

Arbeidsledige med dagpenger kan derfor være tilbakeholdne med å ta videregående opplæring ettersom økonomien blir mye dårligere.

– Vi mener reglene er for rigide og forslår at det skal bli mulig å kombinere dagpenger og opplæring på heltid, sier Raaum.

Men de som benytter seg av dette, må akseptere at dagpengene går ned til 60 prosent av ordinær sats. Utvalgets begrunnelse er at de som tar opplæring, vil motta dagpenger lenger.

De som kombinerer dette, skal være i alderen 30–55 år, og tilbudet er kun for helt ledige uten fullført og bestått videregående. De vil bli fritatt fra kravet om å være tilgjengelige på arbeidsmarkedet.

Les også

Han fikk høre at han var for smart til å ta yrkesfag

Folk i jobb får subsidiert lønn

To av tre uten fullført videregående opplæring er i jobb. Likevel mener utvalget at det er lurt å fullføre videregående.

– De har ofte lav inntekt og stiller svakt i arbeidsmarkedet. Også disse vil stille sterkere med fullført opplæring, selv om de i utgangspunktet har jobb, sier Raaum.

Utvalget vil sikre jobben for den enkelte under utdanning og stimulere arbeidsgiverne. Det foreslår at staten betaler halve lønnen for den delen av arbeidstiden som blir brukt til å fullføre videregående, men med en øvre beløpsgrense.

Forslaget gjelder private bedrifter med under 50 ansatte.

– Vi har valgt å prioritere virksomheter med svakest egeninteresse og økonomiske evne til å investere i sine ansatte, sier Raaum.

Nye ordninger i Lånekassen

Lånekassen er i hovedsak til for dem som tar høyere utdanning.

– Reglene er dårlig tilpasset voksne uten fullført videregående eller grunnskole, sier Raaum.

Utvalget foreslår derfor nye regler og ordninger særskilt for disse:

• Andelen stipend av samlet støtte fra Lånekassen økes fra 40 prosent til 60 prosent. Med dagens regler betyr det at lånet for et opplæringsår på heltid faller med 23.200 kroner, og at stipendet øker tilsvarende.
• Voksne i videregående opplæring kan i tillegg få et særskilt lån på maksimalt 50.000 kroner pr. år for fulltidsopplæring.
• Voksne med lån fra grunnskole eller videregående kan velge en ny ordning med inntektsavhengig tilbakebetaling.

Ny stønad til grunnskole

I praksis er det ofte personer med flyktningbakgrunn som mangler grunnskole.

Utvalget foreslår en ny kommunal grunnskolestønad ved fulltids opplæring. Den skal være begrenset oppover til to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Med dagens G blir dette rundt 194.000 kroner.

Utvalget skriver at effekten av forslagene er usikre. De vil derfor ha omfattende forsøk før de eventuelt blir gjennomført i full skala.