Lien kan «lande på månen» for halv pris

Regjeringens nye «månelanding» kan fange CO2 til halve prisen av Mongstad-prosjektet, viser en fersk rapport.

Norge kan få på plass fangst og lagring av CO2 fra tre forskjellige industrianlegg til 12,6 milliarder kroner.

Det kommer frem i en mulighetsstudie gjennomført av Olje- og energidepartementet i samarbeid med en rekke industriaktører.

Kostnadene ved å planlegge og bygge ut fangst og lagring av CO2 fra industrien er beregnet til 7,2 milliarder kroner hvis det kun fanges CO2 fra ett industrianlegg, og til 12,6 milliarder kroner hvis det fanges CO2 fra alle de tre industrianleggene som har vært med i mulighetsstudien.

Usikkerhetsmarginen er 40 prosent i begge retninger. Det betyr at prislappen i verste fall kan stige til 17,6 milliarder kroner.

Halv pris

– Det er veldig bra at det foreligger konkrete prosjekter for hele kjeden, at alle de tre prosjektene går videre og at det er relativt billig, sier politisk rådgiver Camilla Svendsen Skriung i Zero til Aftenposten.

Jens Stoltenberg avlyste i 2013 sin planlagte «månelanding» på Mongstad da Statoil indikerte at prisen på et fullskala fangstanlegg for CO2 ville komme opp i 25 milliarder kroner.

Dette anlegget ville fanget 2 millioner tonn CO2 i året, mens de tre alternativene Regjeringen nå utreder vil koste 12,6 milliarder - for 1,3 millioner tonn. Her er også lagringen av CO2 inkludert i prisen, mens dette ikke var inkludert for Mongstad-projektet.

Utsettelse bekymrer

Norske politikere har satt seg som mål å få på plass minst ett fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, innen 2020.

Sist uke gikk Tord Lien ut og sa det kunne bli vanskelig å få et fullskala anlegg på plass innen 2020.

– Vi er bekymret over at det ikke ligger noen økonomiske bindinger i dette, og selvfølgelig skuffet over at prosjektet utsettes til 2022. Vi mener dette tar tid fordi Regjeringen lar det ta tid, og mener det kunne vært løst raskere, sier Skriung.

Også SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski er bekymret:

Anbefaler alle

Studien har sett på muligheter for å fange og lagre CO2 fra tre forskjellige aktører: sementfabrikken til Norcem i Breivik, ammoniakkfabrikken til Yara på Herøya, og avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud.

– Mulighetsstudiene viser at CO2-fangst er teknisk gjennomførbart ved samtlige tre lokasjoner og at det til sammen vil være mulig å fange opptil 1,5 millioner tonn CO2 per år, heter det i rapporten.

Gassnova anbefaler i rapporten at Regjeringen går videre med alle tre prosjektene, blant annet fordi konkurranse prosjektene mellom vil bidra til å få ned kostnadene.

– Videre utredning av flere kilder gjør også prosjektet mindre sårbart hvis en eller flere av fangstaktørene skulle falle fra i den videre prosessen, skriver Gassnova i sin anbefaling.

CO2-en som fanges skal mellomlagres og fraktes med skip, før den injiseres inn i berglag under havbunnen. Statoil har gjennomført en studie av tre forskjellige mulige lagringsplasser. Selskapet har kommet frem til at den beste løsningen er å bygge et landanlegg med rørledning til Smeaheia-området, som ligger øst for Troll-feltet i Hordaland.

Catch and release

Ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo har man siden januar fanget CO2 - og sluppet det ut igjen. Målet med testprosjektet er å gjøre anlegget til verdens første karbonslukende søppelforbrenningsanlegg.

Mulighetsstudien har sett på ulike måter å frakte gassen fra Klemetsrud til Oslo havn, der den skal lastes over på skip. Rapporten konkluderer med at det foreløpig beste alternativet er å frakte gassen i tankbiler ned til havnen. Rapporten har også sett på et alternativ der gassen fraktes til et felles mellomlager i Grenland, før den skipes til Smeaheia.

Pengene kommer i 2019

Regjeringen skriver i en pressemelding at de videre planene for arbeidet med CO2-håndtering vil bli presentert i statsbudsjettet for 2017, som kommer til høsten.

Rapporten anbefaler at en kombinert konsept- og forprosjekteringsfase utlyses i løpet av høsten 2016, og at kontrakter for denne fasen blir inngått i løpet av første kvartal 2017. Det legges opp til at det tas en investeringsbeslutning våren 2019, noe som gjør at prosjektet kan komme i drift i 2022.

– Sommel

– Det er bekymringsfult at dette er så avhengig av politiske prosesser, og at investeringsbeslutningen skyves helt til 2019, da vi godt mulig har en annen regjering. Vi mener Regjeringen må sette av penger til hele prosjektet allerede i høstens budsjett, sier Skriung.

Også SVs Heikki Holmås mener prosessen med å få på plass CO2-rensing kan gå raskere.

– Regjeringen skjuler seg bak at den skal gjennomføre en industriell prosess, men tvinger industrien til å vente på regjeringens sommel, sier Holmås til NTB.

Utsettelsene på beslutningen om byggingen av et fullskala renseanlegg kan gjøre at Oslo kommune ikke når klimamålene sine. Det kan du lese mer om her: