Økonomien gir Siv Jensen fart inn i valgåret

Siv Jensen fikk seg en skikkelig smell fra oljeprisen. Veksten har falt, ledigheten har økt og kjøpekraften synker for folk flest i år. Men nå tyder prognosene på at ting er i ferd med å snu.

Finansminister Siv Jensen er inne i bunnåret for norsk økonomi. Neste år blir bedre.

Finansminister Siv Jensen er på bunnpunktet for norsk økonomi når hun torsdag klokken 10 legger frem statsbudsjettet for neste år.

Hennes fire år som finansminister fra høsten 2013 blir preget av nedtur i økonomien. Det meste har gått dårligere under henne.

Men det er regnet fra et utgangspunkt der det nesten kokte over i årene frem til 2013. Deretter smalt det i oljemarkedet: Lavere oljepris har definert Jensens tid som finansminister.

Samtidig har prognosene for neste år ett fellestrekk: Det snur til bedre tider.

Les også

Siv Jensens klimatvil går verden rundt

Roser Jensen

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken synes Jensen har ført en god politikk.

– Det har vært rett å føre en ekspansiv budsjettpolitikk. Det så farlig ut et stykke inn i 2016. Nå ser det bedre ut, så derfor bør hun lette på gasspedalen neste år, sier hun.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Swedbank mener det har vært «usedvanlig lett» for Jensen å være finansminister.

– Et raskt voksende Oljefond har gitt svært romslige rammer på statsbudsjettene. Samtidig har hun vært pragmatisk i forhold til Fremskrittspartiets program, sier han.

Les også

Siv Jensen hylles som partidronning og finansminister. Det er en bragd. | Harald Stanghelle

Et brudd i økonomien

Kontrasten mellom årene før og etter Jensens tid som finansminister er voldsom:

  • I de tre årene frem til 2013 økte oljeinvesteringene med over 50 prosent. Milliardene flagret fra oljeselskapene og utover landet.
  • Etter ett år i Finansdepartementet opplevde Jensen at oljeprisen falt fra 115 dollar pr. fat sommeren 2014 til rundt 50 dollar ved utgangen av året. Der har den mer eller mindre holdt seg.

Lavere vekst

Veksten i fastlandets økonomi er blitt mindre i fire år på rad frem mot bunnen i år.

Men nå ser det ut til å snu. For valgåret 2017 ser det adskillig hyggeligere ut for Frp-leder Jensen.

SSB og Norges Bank spår at veksten kommer opp til rundt 2 prosent igjen, etter svake 0,9 prosent som anslag for i år.

Ledigheten flater ut

Flere ledige er det mest konkrete uttrykket for dårligere tider. Vurderingen av om Jensen har mestret ledigheten godt eller dårlig vil avhenge av målemetoden.

Den som leser tall for registrerte ledige ved Nav-kontorene vil si hun har vært svært flink, gitt fallet i oljeprisen:

  • I 2013 var det knapt 70.000 registrerte ledige. I fjor var det bare 10.000 flere etter oljesmellen. Det tilsvarer 3 prosent. Norges Bank spår at det holder seg stabilt der i år og neste år.

Den som leser ledighetstallene SSB utarbeider med sine spørreundersøkelser får et mye dystrere bilde:

  • Målt på denne måten har ledigheten steget fra 95.000 i 2013 til 121.000 i fjor. Det tilsvarer 4,4 prosent ledighet i fjor. Hittil i år har ledigheten steget ytterligere.

Spådommene er likevel ganske samstemmige: Ledigheten vil flate ut. Inn i Jensens valgår 2017 blir den omtrent som i år, målt i prosent.

Uforklart forskjell

Men det uvanlig store avviket mellom de to målemetodene gir hodebry for økonomene. Både Statistisk sentralbyrå og Norges Bank har publisert forklaringer.

Én viktig årsak er at SSBs metode fanger opp mange unge som søker arbeid uten å registrere seg his Nav.

Men det forklarer ikke alt. En analyse publisert av Norges Bank peker på ungdommene som årsak, men «ut over dette finner vi ikke en fullgod forklaring på forskjellen».

Budskapet i Norges Bank-analysen er ellers at utviklingen Nav-tallene er mest å stole på.

Flere jobber likevel

Til tross for dårligere tider og lavere oljepris, er det blitt flere jobber under Jensens styre.

Unntaket ser ut til å bli bunnåret 2016. Anslagene tyder på færre sysselsatte i år.

Men spådommene peker i retning av drøyt 20.000 flere jobber neste år.

Samtidig har rundt 20.000 personer trukket seg ut av arbeidsmarkedet fra 2013 og frem til SSBs anslag for yrkesaktiviteten i år. Hadde de heller meldt seg som ledige, ville tallene sett mye dårligere ut.

To magre år etter de fete

I år kommer reallønnen i gjennomsnitt til å falle med drøyt 1 prosent. Det blir mindre å rutte med. Lønnstagerne får sin svakeste utvikling siden 1981.

Fjoråret var heller ikke bra. Da steg reallønnen litt, men den som ser bakover, må helt til 1990 for å finne et like dårlig år.

Dette kommer i etterkant av en enestående rekke med gjennomsnittlig årlig vekst i reallønnen på 2,6 prosent i årene fra 1994 til 2013.

Selv om arbeidstagerne kanskje ikke er enige, så vil nok økonomene tolke omslaget i reallønnen som positivt.

Sterkt svekket krone har gitt dyrere import og svært høy prisvekst i år. Det mer enn spiser opp vårens moderate lønnstillegg.

LOs sjeføkonom Stein Reegård sier det slik:

– Svekket krone har lagt til rette for det meste av omstillingen nå når oljenæringene betyr mindre. Det er en del av den norske modellen at dette på kort sikt går ut over lønnsutviklingen. Lønnstagerne tjener på dette over tid med høyere sysselsetting.