Økonomi

Etter DNB-rapporten: Professorer etterlyser strengere regler for granskninger

Advokatfirmaet Hjort har hatt en rekke oppdrag for DNB og ble av bankens styre engasjert til å granske banken etter Panama Papers-avsløringene. Nå vokser kravet om regler for granskinger som sikrer uavhengighet.

Styreleder i DNB Anne Carine Tanum bestilte bankens advokatfirma Hjort til å gjennomgå det som kom frem i Panama Papers-avsløringene.
  • Alf Ole Ask
    Journalist

I det juridiske fagmiljøet og på Stortinget ser en behovet for regler som styrker uavhengigheten til granskingene. Bare i år har Telenor og DNB blitt gransket på styrets oppdrag av eksterne revisjons- eller advokatkontorer.

Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI mener at i de selskapene der staten er en betydelig eier, bør det finnes egne regler som sikrer at granskingen er mer uavhengig enn det man så i den delvis statseide banken DNB.

DNBs styre valgte advokatkontoret Hjort, som også har oppdrag med arbeidsrettssaker og tvistesaker for banken, til å utføre granskingen.

Usikkert om uavhengig

– Hvis DNB hadde vært et statlig organ, er det mulig at kundeforholdet til Hjort ville ført til at firmaet ikke hadde vært ansett som tilstrekkelig uavhengig til å gjennomføre en gransking, sier Johan Giertsen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Han mener at det er usikkert om granskningen ville ha passert testen for uavhengighet som kreves når Staten oppnevner granskingsutvalg.

– Av den grunn kan DNB risikere at det stilles spørsmål ved Hjort-granskningen. Sannsynligheten for høy tillit til granskingen ville vært større om DNB hadde nedsatt et granskingsutvalg som utvilsomt hadde passert kravene til uavhengighet som Staten stiller til slike utvalg.

  • Advokat venninne bisto DNBs styreleder å svare på spørsmål om Panama papers

Til dette kommenterer informasjonssjef Even Westerveld i DNB slik:

«Det har vært full åpenhet om at advokatfirmaet har hatt oppdrag for DNB innen arbeidsrett og tvisteløsning. Vi kan ikke se at dette svekker den omfattende undersøkelsen som Hjort har foretatt for styret i DNB.»

Han presiserer at banken har rammeavtaler med 11 advokatfirmaer, deriblant Hjort.

Hjort-advokat Kristin Veierød, som ledet granskningen av DNB, vil «ikke kommentere hva andre måtte mene om våre vurderinger».

Professor Petter Godschalk ved Handelshøyskolen BI.

Hvem kan granske?

Professor Gottschalk mener det finnes flere alternativer som bør vurderes:

–Dette kan skje ved at Stortinget pålegger Næringsdepartementet å ha regler for gransking inn i et selskaps vedtekter. Man kan kanskje vurdere om Riksrevisjonen kunne ha en rolle i forbindelse med slike granskinger.

Ser på det som et advokatoppdrag

– I næringslivet ser en på dette som rene advokatoppdrag eller oppdrag for revisjonsselskaper, Men dette dreier seg egentlig om etterforskning for å bringe fakta på det rene. Advokater er ikke engang spesielt skikket for dette. Derfor trenger man uavhengige granskingsmiljøer for jobben, sier han.

– Men Økokrim har vel en rolle her?

– Det er et annet sentralt punkt. Økokrim ligger i dag med brukket rygg etter Transocean-saken. Det åpner for slike lite uavhengige granskinger. fra et advokatfirma. Når det konkluderer med at det ikke er begått lovbrudd, men bare kritikkverdige forhold, så går ikke Økokrim inn i saken. Dermed skjer det en privatisering av granskingen, og en mangler regler fro dette og uavhengige organer som utfører granskingen, sier Gottschalk til Aftenposten.

Leder i Næringskomiteen, Geir Pollestad (Sp)

Positivt i Stortinget

Lederen i næringskomiteen på Stortinget, Geir Pollestad (Sp) mener det er interessante tanker for å styrke troverdigheten til granskingene.

– Når sentrale folk setter spørsmålstegn ved granskingenes troverdighet, viser det behovet for å vurdere dette. Jeg tror ikke Riksrevisjonen har noen rolle her. Det er Stortingets organ, men at eierdepartementet formidler dette til selskapene er noe næringsministeren absolutt bør vurdere, sier Pollestad, og legger til:
– Dette er saker som får stor politisk oppmerksomhet og disse rapportene tillegges stor vekt. Det gjør at deres troverdighet og uhildethet er viktig.

Lederen i Stortingets kontrollkomité, Martin Kolberg (Ap) sier at dette er viktige og nødvendige tanker en bør lytte til.

– Det er en tendens til at slike rapporter tas som sannheter, jeg sier ikke at de er usanne. Men de kan ofte være krevende å tolke, legger Kolberg til

Han mener at Hjort-rapporten vil være et element i det statsråden legger vekt på når hun nå skal besvare en rekke spørsmål fra kontrollkomiteen.

Taus næringsminister

Næringsminister Monica Mæland melder via sin informasjonssjef at hun vil besvare brevene fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i løpet av uken. Før det er det ikke naturlig at næringsministeren kommenterer saken.

Les mer om

  1. Panama Papers
  2. Grunnloven
  3. Næringsliv
  4. Økonomi