Kjøpte solceller i vår: – Fortsetter det sånn, har vi tjent det inn på fem år

I vår brukte de en kvart million på å bytte tak og dekke det med solcellepaneler. Det har lønnet seg. – Vi har vært veldig heldige med timingen.

På en god dag leverer solcellepanelene på taket til Marie Hauge og særbo Arne William Havsgård i Os 150 kWt.

(Bergens Tidende): På en veranda i Bjørnafjorden i Vestland fylke sitter Marie Hauge og Arne William Havsgård og tjener penger på strøm.

Havsgård drar frem et nettbrett, åpner en app viser hvor mye: Akkurat nå, når Osøyro er badet i sol, leverer solcellene på taket over 15.000 watt.

– Det meste vi har hatt på et døgn er 150 kWt, sier Havsgård til BT.no.

Det er langt mer enn strømforbruket til funkisboligen i Stølsvegen.

Eneboligen i Os har cirka 100 kvadratmeter takflate.

Nå om sommeren leverer panelene masse strøm, mens forbruket er lite.

Overskuddsstrømmen kan Hauge og Havsgård selge til Strøyma – Fusa kraftlag, til spotpris. Men de kan også «lagre» den i et virtuelt batteri hos kraftselskapet, og bruke den eller selge den når de måtte ønske.

Den siste muligheten har de valgt i Stølsvegen.

– Jeg tror prisene skal øke enda mer, sier Havsgård.

Andre kraftselskaper tilbyr lignende løsninger.

Brukte kvart million

Bestillingen på solceller ble sendt i februar i år. Da satte Marie Hauge planene hun hadde hatt i mange år ut i live. At Enova økte støtten ble en hyggelig bonus.

Det var ikke først og fremst for å spare penger.

– I fare for å høres litt skinnhellig ut, men jeg er lokalpolitiker og ville gå foran med et godt eksempel, sier Hauge, som er medlem i Plan, bygg og miljøutvalget for Miljøpartiet De Grønne i Bjørnafjorden kommunestyre.

De kontaktet en lokal leverandør av solceller, tømrer og blikkenslager, og i april strømmet de første elektronene fra de 60 solcellepanelene inn på strømnettet.

Disse panelene kan levere cirka 19.000 kWt i året. Et gjennomsnittlig forbruk i Norge er 16.000 kWt.

Da anlegget var ferdig montert, søkte de Enova-støtte. Det var lett å søke, forteller de, men grunnet stor pågang med søknader kom selve utbetalingen noen måneder senere.

Inkludert utgifter til nytt tak og støtten fra Enova brukte de cirka 250.000 kroner.

Omsetning til himmels

Vanligvis estimerer en at det tar ti år å betale ned investeringen. Men så gikk strømprisen til himmels.

– Fortsetter det sånn, har vi tjent det inn på fem år, sier Havsgård.

Da er ikke strømstøtten fra regjeringen med i regnestykket.

Man kan søke støtte fra Enova så snart man har betalt fakturaen til leverandøren. Behandlingen er automatisk og tar normalt tre til åtte uker.

Morten Folkmann, som la solcellene på taket til Hauge og Havsgård, er en vanskelig mann å få tak i om dagen.

– Det ringer og plinger overalt her, sier han.

Firmaet sitt, Solcelleexperten, etablerte han i Os i 2017. Da var solceller fortsatt noe for spesielt interesserte. Så, for et par år siden, økte interessen. Og i august i fjor eksploderte det i takt med strømprisen.

I fjor omsatte han for 6,4 millioner kroner.

Så langt i år er omsetningen tolv millioner, og ordreboken er dobbelt så lang, forteller han.

– Det er så mye interesse at vi ikke makter å følge opp.

Tar ut lønn

Denne uken solgte han 49 prosent av selskapet for å klare å håndtere veksten.

– I år kan det hende at jeg kan ta ut lønn for første gang, sier han.

Mer enn dobbelt så mange har fått støtte

På landsbasis har over 2000 private solcelleanlegg fått støtte i 2022, ifølge Enovas tall. I 2021 fikk 1468 støtte.

Marie Hauge mener det burde vært enda enklere for folk å få installert solceller.

– Vi er forbi etableringsfasen, og har anledning og økonomi til dette. Støtteordningene burde være enda bedre, slik at også småbarnsfamilier kan gjøre dette, sier hun.

Hun håper også regelverket blir oppdatert, slik at det blir lettere å kreve solceller på nye nærings- og driftsbygninger.