Ekspertråd før nytt rentehopp: – Mange kan få en kraftig smell i januar, men slik unngår du låneskvis

Banksjef Ketil Krantz i Nordea Bergen tror vi først på nyåret vil få et rush av fortvilte lånekunder.

Ketil Krantz er banksjef for Nordeas personmarked i Bergen. – Det kan bli en tøff vinter for mange familier med høye lån, sier han.

Rentehevingene fra Norges Bank har kommet så tett at bankene knapt har fått satt opp boliglånsrenten før en ny er på vei.

– Konsekvensen av dette er at man først under juleforberedelsene vil merke utslaget av at man har fått to rentehevinger på kort tid, sier Krantz.

Han mener at innkjøp av julegaver, høyere strømforbruk vinterstid, dyrere matvarer og drivstoff vil by på utfordringer.

– I kombinasjon med rentehoppet kan dette føre til at mange familier vil oppleve en tung vinter, og at man i januar vil kunne få en kraftig smell.

Ti års avdragsfrihet

Krantz sier banken har registrert en god del henvendelser fra lånekunder som merker at det er blitt tøffere å få endene til å møtes. Avdragsfrihet er en mulighet flere vurderer.

  • Avdragsfrihet innebærer at man betaler renter og kostnader, men utsetter avdragene i en periode.
  • Bankene innvilger avdragsfrihet fra seks måneder og inntil ti år av gangen.
  • Deretter kan en slik avtale fornyes. Hovedregelen er at boliglånet må være lavere enn 60 prosent av boligens verdi.

Investerer avdrag i aksjer

Det er også mulig å oppnå avdragsfrihet om man ikke oppfyller kriteriene om 60 prosents sikkerhet, men da vil banken ha en begrunnelse for søknaden.

– Det kan være plutselige og uforutsette hendelser. Dødsfall, sykdom, arbeidsledighet, skilsmisse eller at man rett og slett ikke klarer å betale regningene sine, sier Krantz.

Muligheten til avdragsfrihet i bankene er for øvrig ikke bare brukt av kunder som sliter økonomisk.

– Å be om avdragsfrihet for å sette pengene i aksjer eller fond er en løsning mange benytter seg av. Pensjonister eller kunder med nesten nedbetalte boliglån ber også om avdragsfrihet for å få mer å rutte med. Arvingene vil uansett tåle å overta et lite lån, sier Krantz.

Venter rentetopp rundt årsskiftet

Avdragsfrihet betyr ikke nødvendigvis at man ikke betaler avdrag. Man kan også ha en løsning der man betaler avdrag når man selv ønsker det.

Boliglånsforskriften sier at maksimalt lånebeløp er fem ganger brutto inntekt, at det kreves 15 prosent egenkapital og at låntaker må ha en økonomi som tåler fem prosentpoeng renteoppgang.

– Forskriften tar jo høyde for at man skal tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng, men med inflasjonen og de høye prisene blir mye av dette spist opp. Det er ting vi må ha for å leve som er blitt fryktelig mye dyrere, sier Krantz.

Han mener de har vært spesielt uheldig de som strakk seg til det ytterste og fikk maks belåning for å kjøpe drømmehuset, så opplever de en dobbel renteheving på åtte–ni måneder.

Krantz lener seg til bankens analyser og tror at man vil få et rentetopp før jul, men at det så vil flate ut.

– Vi tror at bankenes boliglånsrente skal opp til pluss/minus 5 prosent, og at den deretter skal stabilisere seg på mellom 3,5 og 4.

  • Sjekk rentekalkulatoren:
Øystein Schmidt er kommunikasjonsdirektør i Danske Bank.

– Merker at pengene ikke strekker til

Danske Bank Norge er den banken som har hatt størst oppgang i henvendelser knyttet til avdragsfrihet og oppjustering av nedbetalingstid på lån. I august hadde banken en økning på 50 prosent av henvendelser i den kategorien.

– Det er ingen tvil om at Ola og Kari nå for alvor er i ferd med å merke at pengene i lommeboken ikke strekker til i den grad de gjorde for relativt kort tid siden, sier Øystein Schmidt, som er kommunikasjonsdirektør.

Han oppfordrer familier til å sette opp et budsjett og skaffe seg et helhetlig bilde.

– Det vil kunne komme til å spare mange for mye bekymring og frustrasjon i månedene som kommer, sier Schmidt.

Banksjef Jan-Tore Smith i Sparebanken Vest.

– Refinansiering et alternativ

Sparebanken Vest opplever også en økning i antall kunder som ønsker avdragsfrihet.

– Dette vil nok øke på utover høsten. Vi innvilger primært korte perioder med avdragsfrihet (1-3 måneder), veldig få over 6 måneder. Et alternativ er å refinansiere lånet til en lengre løpetid. For mange er det et bedre alternativ, gitt at man har betjeningsevne til å betale noe avdrag, sier banksjef Jan-Tore Smith.

Å slippe avdrag på boliglån høres for mange forlokkende ut, men ordningen har også en bakside.

– Avdragsfritak medfører at gjelden må betales tilbake over en kortere periode. Det betyr at terminbeløpet blir høyere når den avdragsfrie perioden er over, sier Smith.

Ingjerd Blekeli Spiten er konserndirektør for personmarked i DNB.

– Mer bekymret for egen økonomi

DNB forventer også en økning i søknader om avdragsfrihet. Banken har sett en oppgang sammenliknet med samme tid i fjor.

– Kundene våre sier de er mer bekymret for egen økonomi nå enn tidligere, og vi oppfordrer bekymrede kunder til å ta kontakt med oss slik at vi kan finne gode løsninger sammen, sier Ingjerd Blekeli Spiten, som er konserndirektør for personmarked i DNB.

Hva vil du vite om personlig økonomi. Send dine innspill her.