Økonomi

H&M og Zara kommer best ut i åpenhetsrangering

  • Frøydis Braathen
    Journalist

- Bare ta bilder. Her har vi ingen ting å skjemmes over, sa fabrikksjefen da Aftenposten fikk bli med Varner på inspeksjon av undertøysfabrikken Shore to Shore tidligere i mai. Fabrikken har over 4000 ansatte, og har H & M som en av sine største kunder. Jan Tomas Espedal

  • De klesmerkene som tør å utlevere informasjon om produksjonen, kommer til å bli fremtidens vinnere, mener Inger-Mette Stenseth, koordinator for Fashion Revolution i Norge.

I en ny rapport kalt Fashion Transparency Index, gjennomført av Fashion Revolution og Ethical Consumer, er 40 av de store,internasjonale klesmerkene rangert blant annet etter hvor «gjennomsiktige» de er.

En spørreundersøkelse ble sendt til de 40 klesmerkene, men bare ti av dem svarte. Basert på svarene fra disse ti bedriftene og informasjon tilgjengelig på nettsiden til alle merkene, ble de rangert på åpenhet ut fra fem kriterier: Politikk og forpliktelse, sporbarhet, kontroll og utbedring, engasjement og samarbeid, samt ledelse.

H&M, Levi Strauss og Inditex (eier blant annet Zara) får toppscore i undersøkelsen. Flere av luksusmerkene havner derimot på bunnen. Aftenposten har forsøkt å få en kommentar fra Chanel, LVMH og Michael Kors, som er tre av merkene med dårligst score, men vi har ikke fått svar.

Vil ikke vise fabrikklistene

De to andre skandinaviske klesgigantene Varnergruppen (Bik Bok, Dressman m.fl.) og Bestseller (Vero Moda, Only, Name it m.fl.) er ikke med i undersøkelsen. I likhet med H&M har Varnergruppen åpne fabrikklister til fabrikken der klærne deres blir produsert. Danske Bestseller har imidlertid valgt ikke å offentliggjøre fabrikklistene sine.

Mogens Werge, kommunikasjonssjef i Bestseller, mener åpne fabrikklister ikke vil gjøre noen forskjell, hverken for forbrukerne eller tekstilarbeiderne.

— Hvis en norsk eller dansk person besøker fabrikkene våre uten å ha forkunnskaper om bransjen og landet, vil de helt sikkert tenke at «her er det varmt, de sitter tett, dette er ikke bra arbeidsforhold». Men vi kan ikke overføre arbeidsforholdene som vi har i Skandinavia til fattige land i Asia. Tekstilindustrien er en viktig industri i disse landene og gir arbeid til tusener av fattige, sier Werge.

Konkurransehensyn

Werge forteller at Bestseller jobber tett med 60-70 fabrikker i Bangladesh og har 6-7 fast ansatte kontrollører fra landet, som har en universitetsutdannelse.

— Bangladesh er et veldig utfordrende land, men vi har bygget opp kunnskap og et nettverk i landet i løpet av de siste ti årene. Vi jobber tett med fabrikkene, slik at vi hele tiden kan gjøre utbedringer sammen. Vi mener det er mye viktigere enn å legge ut fabrikklister, sier Werge.

Konkurransehensyn er en annen årsak til at Bestseller ikke ønsker å offentliggjøre fabrikklistene.

— Det som kan skje er at andre klesmerker kommer og vil bruke de samme fabrikkene som vi har jobbet lenge med å forbedre, sier Werge. Han understreker at de også samarbeider med den internasjonale organisasjonen Accord for å forbedre arbeidsforholdene på fabrikkene.

Klær og tekstiler er blitt en bærebjelke i industriutviklingen:

Les også

Klesindustrien løfter millioner ut av fattigdom

Gammeldags holdning

Inger-Mette Stenseth, koordinator for Fashion Revolution i Norge, synes holdningen om ikke å offentliggjøre fabrikklister er veldig gammeldags.

— Jeg hadde skjønt argumentet til Bestseller hvis vi fortsatt var på 1980-tallet. Men i 2016 blir det absurd at vi skal se på at en tekstilfabrikk raser sammen uten å gjøre noen endringer. Selv om mye er blitt bedre i bransjen bare de siste få årene, er det en økonomi som har utnyttet mennesker og fortsatt til en viss grad gjør det, sier Stenseth.

Hun mener åpenhet og gjennomsiktighet kan motarbeide det.

— Forbrukerne har makt, og motegigantene er lydhøre for forbrukernes ønsker. Teknologiutvikling, blogger og sosiale medier har gjort at unge forbrukere engasjerer seg og vil ha informasjon. De klesmerkene som tør å utlevere informasjon om produksjonen og samarbeide med andre organisasjoner kommer til å bli fremtidens vinnere, mener Stenseth.

  1. Les også

    Bør vi kjøpe klær som er sydd til lønninger på 4 kroner timen?

  2. Les også

    De syr klær for det norske markedet, men lønnen strekker ikke til

  3. Les også

    Klesindustrien løfter millioner ut av fattigdommen

  4. Les også

    Slik kommenterer H&M kritikken i Sweatshop 2

  5. Les også

    Rapport: Barn i Kambodsja produserer klær for H&M

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Han tjente 132 millioner i fjor på å selge deg billigklær. Hun tjente 10.800 kroner på å lage dem.

  2. ØKONOMI

    Europeiske flyselskaper mener de ikke er ordentlig informert om ny flyavgift

  3. ØKONOMI

    Statsansatte: Er fornøyd med 2,4 prosent

  4. ØKONOMI

    DNB hadde nettrøbbel

  5. ØKONOMI

    Sjefen for Vinmonopolet er død

  6. ØKONOMI

    Olsen fortsetter som sentralbanksjef