Havarikommisjonen: Turøy-ulykken har klare likhetstrekk med helikopterulykke på britisk sektor

I en utvidet foreløpig rapport skriver kommisjonen at Turøy-ulykken i fjor skyldtes en utmattingssprekk i et av planetgearene i hovedgearboksen. Ulykken har klare likhetstrekk med ulykken i 2009 i Skottland.

Det delte tannhjulet, som står oppå et helt og uskadet tannhjul for referanse, ble raskt sett på som hovedforklaring for helikopterstyren ved Turøy 29. april i fjor.

13 personer mistet livet da et Super Puma-helikopter på oppdrag for Statoil styrtet på en holme ved Turøy, vest for Bergen, 29. april i fjor.

Undersøkelsen fra Statens Havarikommisjon har avdekket at ulykken var et resultat av en utmattingssprekk i ett av de åtte andretrinns planetgearene i hovedgearboksen, melder Aftenbladet.

EKSTERN LENKE: Les hele rapporten her

Utmattingen i planetgearet startet i lagerbanen på innsiden av tannhjulet og vokste ut mot tennene. Utmattingssprekken synes å ha startet i en liten skade på overflaten Bakgrunnen for at denne oppstod og de mekanismene som deretter fikk sprekken til å vokse, er fortsatt ikke fullt ut klarlagt.

Undersøkelsen har ikke avdekket feil ved materialkvalitet eller produksjonsprosess. Hovedgearboksen hadde vært involvert i et uhell under transport i 2015.

Den ble inspisert, reparert og godkjent for flyging av helikopterprodusenten Airbus Helicopters. Deretter ble den montert i helikopteret i januar 2016, 260 flytimer før ulykken.

Havarikommisjonen har ikke funnet noen sammenheng mellom transportuhellet og utmattingssprekken i planetgearet.

«Feilen ser ut til å avvike fra det som var forventet eller forutsatt ved design og typegodkjenning av hovedgearboksen.»

Klare likhetstrekk

Undersøkelsen har avdekket at ulykken har klare likhetstrekk med en ulykke med et Airbus Helicopters AS 332 L2-helikopter utenfor kysten av Skottland i 2009.

Dette helikopteret hadde en hovedgearboks nær identisk med den som var installert i Turøy-helikopteret.

Ved begge ulykkene førte utmatting til brudd i et andretrinns planetgear i hovedgearboksen.

«Før ulykken i Skottland kom det et varsel om en mulig sprekkvekst i et planetgear, mens et slik varsel uteble før hovedrotoren løsnet fra helikopteret ved Turøy,» heter det i rapporten.

Avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i Havarikommisjonens luftfartsavdeling viser fram vrakdeler i hangaren på Lillestrøm.

Kunne vært unngått

Tidligere denne uken erkjente konsernsjef i Airbus Helicopters Gulliaume Faury til TV2 at ulykken på Turøy kunne ha vært unngått.

På spørsmål om de iverksatte tilstrekkelige sikkerhetstiltak etter 2009 svarte han følgende:

– Tydeligvis ikke. Alt vi gjør nå, burde vært gjort tidligere.

– Men det vi gjør nå er viktig og riktig i forhold til det som skjedde i 2016. Hvis vi hadde gjort det tidligere, ville vi ha forhindret 2016, men det var mye vi ikke visste, sa Faury til fjernsynskanalen.

Sintef påpekte i en rapport fra 2010 at samme type feil som den som forårsaket ulykken i Skottland trolig ikke ville blitt oppdaget i Norge.

Ikke klar over sammenheng

Faury uttaler i en pressemelding fredag at de siden ulykken har støttet undersøkelsesarbeidet til den norske havarikommisjonen.

Han sier at Aibus Helicopters ikke var klar over sammenhengen mellom de to ulykkene før 2016-undersøkelsene viste dette.

– Informasjonen som er gjort tilgjengelig fra undersøkelsene etter Turøy-ulykken i 2016 har ført til at vi har innført nye sikkerhetstiltak som vi dessverre ikke kunne innføre i 2009. Dette fordi vi ikke hadde kunnskapen og bevisene tilgjengelig på det tidspunktet, og fordi vitale deler etter 2009- ulykken ikke ble funnet.

– Vi vil fortsette å jobbe med EASA og i samsvar med EASAs luftfartsdirektiv. I løpet av undersøkelsen av Turøy-ulykken i 2016 har vi innført flere sett med beskyttende tiltak som er vurdert og godkjent av EASA. Ingenting i denne rapporten endrer dette, sier Faury.

Vil undersøke sammenhengen

Havarikommisjonen skriver at de vil fortsette undersøkelsen av hvordan og hvorfor to lignende katastrofale ulykker med nær identiske helikoptre kunne skje med bare syv års mellomrom.

I dette arbeidet vil de følge opp sikkerhetstilrådingene som den gang ble gitt av den britiske havarikommisjonen.

Havarikommisjonen vil derfor fortsette samarbeidet med Airbus Helicopters og den europeiske luftfartsmyndigheten EASA.

«Undersøkelsens omfang og kompleksitet medfører at Havarikommisjonen ikke kan anslå en dato for utgivelse av den endelige rapporten.»

Dette er et drøye 2,1 kilo tungt tannhjul, en referansekopi av det som ble ødelagt i ulykken. Fra tannspiss til tannspiss er diameteren drøyt 13,5 centimeter. Indre diameter er knappe 10 cm. Høyden er knappe 6 centimeter. Tykkelsen på delen der utmattingsbruddet oppsto, er på cirka 1 centimeter. Sprekkdannelsen beveget seg også et godt stykke «på langs» av materialet.

Granskningen av Turøy-ulykken startet umiddelbart.

I den foreløpige rapporten fra 1. juni i fjor, ble det pekt særskilt på det ødelagte tannhjulet, og at de to delene av det som var funnet, hadde «vist sterke indikasjoner på utmatting (materialtretthet)».

Kommisjonen viste til at dette kan være et sikkerhetsproblem som også kunne gjelde andre hovedgirbokser av samme type, og anbefalte Det europeiske luftfartsbyrået (EASA) å sette i verk nødvendige tiltak umiddelbart.

Dagen etter innførte EASA flyforbud for Super Puma-helikoptre, et forbud som varte til 7. oktober (helikoptertypen har fortsatt flyforbud i Norge og Storbritannia).

Fire uker senere, 28. juni, var havarikommisjonen enda klarere i en ny, foreløpig rapport. Der stod det at utmattingsbruddet i tannhjulet i hovedgirboksen høyst sannsynlig forårsaket ulykken.

Dette var fortsatt hovedteorien da Aftenbladet møtte Statens Havarikommisjon tidligere denne uken.

Men fortsatt er det ikke klarlagt hvorfor tannhjulet sprakk fra innsiden, og kommisjonen sa allerede 1. juni i fjor at eksisterende varslingssystemer ikke klarer å fange opp dette.