Økonomi

Zero-topp: – Norge gambler milliarder på at Paris-avtalen mislykkes

Norske politikere driver med klimafornektelse når de bruker milliarder av skattekroner på oljeprosjekter som kanskje aldri vil bli lønnsomme, mener Zero-leder Marius Holm.

Marius Holm i Zero mener nye, norske oljeprosjekter må underlegges en "tograders-test", for å sikre at de vil være lønnsomme selv om Paris-avtalen holdes.
  • Stine Barstad
    Journalist

– Vi må bryte ut av illusjonen om at profitten på olje og gass vil vedvare, også i en verden som har forpliktet seg til å begrense klimaendringene, sier leder for miljøorganisasjonen Zero.

Onsdag åpner han organisasjonens årlige, to dager lange konferanse med et kraftig spark til norske oljepolitikere, som han i en kronikk i Aftenposten beskylder for å drive med «klimafornektelse 2.0».

Grunnen er at de setter i gang nye runder med lisenstildeliger på norsk sokkel, samtidig som de har underskrevet Paris-avtalen, som skal holde temperaturøkningen på kloden «godt under» to grader.

Paris senker ikke utdelingstempoet

Etter at Paris-avtalen ble inngått i desember i fjor, har Regjeringen blant annet tildelt 40 nye blokker fordelt på 10 utvinningstillatelser i 23. konsesjonsrunde. Av disse var tre i det nyåpnede området i Barentshavet utenfor Øst-Finnmark. Under høstens oljemesse i Stavanger annonserte olje- og energiminister Tord Lien oppstart av 24.konsesjonsrunde, som etter planen skal tildeles i 2018.

- Et hovedelement i petroleumspolitikken er å holde et høyt tempo i tildelingen av attraktivt leteareal til selskapene, sa statsminister Erna Solberg i forbindelse med åpningen.

Aftenposten skrev sist uke at det internasjonale energibyrået IEA mener oljeetterspørselen vil falle med en tredel fra dagens nivå i 2040 dersom man skal ha mulighet til å nå Paris-målet. Det vil få store konsekvenser for norsk oljenæring, mener Holm:

– Kun hvis verden ikke følger løftene fra Paris, vil dagens investeringer i Barentshavet være lønnsomme, skriver han.

På dette punktet strides oljeanalytikerne. Thina Saltvedt i Nordea og Torbjørn Kjus i DnB er enige med Holm i at en slik kraftig reduksjon i etterspørselen vil gjøre mange planlagte norske felt ulønnsomme. Analytiker Jarand Rystad mener norske felt vil være blant de mer konkurransedyktige både på pris og klimagassutslipp i et tograders-scenario.

– Vedder mot klimaet

Beregninger fra bransjeforeningen Norsk Olje og Gass viser at oljeselskapene planlgger å investere i snitt rundt 150 milliarder kroner på sokkelen i året frem mot 2020. Holm peker i kronikken på at staten gjennom oljeskattesystemet kommer til å dekke rundt 120 milliarder av disse kostnadene.

Det norske oljeskattesystemet er designet slik at staten får 78 prosent av selskapenes inntekter i form av skatt. Samtidig kan selskapene trekke fra 78 prosent av utgiftene på skatten.

Også selskaper som ennå ikke har inntekter, får dekket store deler av leteutgiftene gjennom den såkalte leterefusjonsordningen. I begge tilfeller får staten regningen, uavhengig av om det blir gjort funn.

En gjennomgang Norsk Klimastiftelse har gjort av tall fra Oljeskattekontoret viser for eksempel at selskapet Maersk Oil har mottatt nesten 5 milliarder kroner over leterefusjonsordningen de siste 10 årene, uten å betale noe skatt i Norge. Også BG Norge mottok over 5 milliarder i denne perioden.

– Det nåværende skattesystemet har bundet staten til et skjebnefellesskap med oljeselskapene der vi vedder mot klimaet: Dersom verden lykkes med klimamålene, vil pengene være tapt, skriver Holm.

Slik ser IEA for seg at oljeprisen utvikler seg under ulike scenarier. Den rød grafen gjelder under dagens politikk. Den blå viser hva som vil skje med oljeprisen hvis landene følger opp løftene og signalene som er gitt om utslippskutt under Paris-avtalen. Den grønne viser hva som vil skje hvis man setter inn nok klimatiltak til at temperaturøkningen holdes til maks to grader. Målet om å holde temperaturen «godt under» dette kan senke prisen ytterligere.

Vil gjennomgå oljeskatten

Han mener det er på høy tid at Regjeringen tar en gjennomgang av oljeskattesystemet for å se hvordan det best kan tilpasses utviklingen mot et togradersscenario, og heller bruke pengene på tiltak som fremmer grønn omstilling.

Både MDG, SV og Venstre tok på Stortinget tidligere i år til orde for en slik gjennomgang, uten å få flertall.

Professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, Karine Nyborg, var med i utvalget som i sin tid anbefalte leterefusjonsordningen. Hun sier den ble opprettet for å begrense de store oljeselskapenes markedsmakt på sokkelen. Hun mener det er uklokt å røre denne ordningen for å begrense oljeletingen.

– Hvis staten ønsker å redusere fremtidig olje- og gassutvinning på norsk sokkel, er det flere måter den kan gjøre det på, sier hun:

– Den kan la være å utlyse nye leteområder, eller redusere friinntekten som oljeselskapene kan trekke fra før særskatten beregnes. Dette vil føre til at de feltene som i dag er bare marginalt lønnsomme for selskapene, blir ulønnsomme.

Marius Holm har ikke noe klart svar på hvordan oljeskatten bør endres, men sier Regjeringen bør begynne med å la alle nye oljeprosjekter gjennomgå en «tograderstest» før de godkjennes.

– Å fortsette å la skattebetalerne ta risikoen ved oljeutvinningen for å holde folk i jobb, kan vise seg å bli tidenes dyreste sysselsettingstiltak, skriver Holm i kronikken.

– Norsk sokkel har konkurransefortrinn

Statssekretær i Olje- og energidepartementet, Ingvil Smines Tybring-Gjedde, ser ingen grunn til å endre oljeskattesystemet. Hun understreker at petroleumsvirksomheten allerede er underlagt EUs kvotesystem og CO2-avgift, som begrenser utslippene.

– Selskapene har selv insentiv til å finne økonomisk forsvarlige prosjekter, og vi ser at det er stor interesse for Barentshavet og norsk sokkel generelt, skriver hun i en epost til Aftenposten.

– Ambisjonene i Paris-avtalen vil gradvis medføre at mer kostbare klimatiltak må gjennomføres. Dette vil gi virksomheten på norsk sokkel et konkurransefortrinn, siden den allerede er underlagt strenge klimatiltak, legger hun til.

Les mer om

  1. Klima
  2. Norsk sokkel