Økonomi

Oljefondet trapper opp i klimakampen

Klimapolitikk er blitt butikk. Oljefondet forbereder seg på strengere utslippskrav til bedriftene.

Oljefondets sjef Yngve Slyngstad tenker klimapolitikk for å få best mulig avkastning av oljepengene. Foto: Berit Roald

  • Sigurd Bjørnestad
    Sigurd Bjørnestad

Oljefondssjefen Yngve Slyngstad vil ikke være et redskap i norsk klimapolitikk.

Tvers gjennom debatten om fondets investeringer i skitne kullselskaper holder han fast på sin rolle: Fondet er alltid en "finansiell investor" – og bare dét!

Torsdag sendte Norges Bank brev til Finansdepartementet, signert av sentralbanksjefen og Slyngstad. Der står det med klar adresse til dem som vil bruke Oljefondet i klimapolitikken:" Bruk av fondet som et klimapolitisk verktøy utover hva som er forenlig med fondets rolle som finansiell investor, vil være svært uheldig for forvaltningen av fondet. "

Uttrykket "svært uheldig" er langt på vei den sterkeste ordbruken Norges Bank kan tillate seg overfor Finansdepartementet. Slyngstad vil bare drive fondet for å få høyest mulig avkastning, hensyn tatt til alle former for risiko.

Likevel er verdens klimautfordringer på full fart inn i fondets analyser. Slyngstad tenker trolig mer på klimautfordringene og klimapolitikken enn han noen gang har gjort i sin tid i fondet.

Det fører til handling: I fjor solgte fondet seg ut av 22 selskaper sterkt knyttet til kull og oljesand. Fondet mener miljøhensyn og miljøpolitikk gjør at de ikke har noen økonomisk fremtid. Fondet gjør som mange på Stortinget og i miljøbevegelsen vil, men med en strengt økonomisk begrunnelse.

Torsdag la fondet frem sin første rapport om "ansvarlig forvaltning".

Klimapolitikk er penger

Sagt på en annen måte: Slyngstad vil ikke trekke fondet ut av kullfyrte tyske kraftselskaper for å redde øyer i Stillehavet fra oversvømmelse ved varmere klima. Men det kan godt hende at han selger tyske kraftaksjer fordi strenge utslippskrav fra EU fører kraftselskapene til konkursens rand.

Derfor har Oljefondet begynt å analysere kullforbruk, vannforbruk og klimautslipp i investeringene.

— Våre investeringer er langsiktige. Derfor må vi også analysere langsiktig risiko. En klimapolitikk som skal redusere utslippene kraftig vil helt klart påvirke lønnsomheten i våre investeringer. Sannsynligheten for dette er såpass stor at vi må ta hensyn til det i vår forvaltning av fondet, sier Slyngstad til Aftenposten.

Skaffer seg tall

Forvalterne i Oljefondet liker best å handle på grunnlag av tall. I går la fondet for første gang frem beregninger som viser klimautslippene fra selskapene de er investert i. Som en del av eierskapsutøvelsen ber fondet selskapene rapportere om sine energikilder, sine utslipp og sine planer for å møte en strengere klimapolitikk.

Slyngstad sier ikke at klimapolitikken helt sikkert blir, eller bør bli, strammere. I stedet vurderer han sannsynligheter i en usikker verden.

- Sannsynligheten for at klimautslippene blir redusert gjennom reguleringer, avgifter, kvoter eller andre virkemidler i klimapolitikken er så høy at vi i alle fall ikke kan se bort fra det når vi vurderer utsiktene for fondet 20–30 år frem i tid, sier han.

Utviklingen i aksjekursene på kullfyrte tyske kraftselskaper er et eksempel på dette. Tyskland har pøst på med subsidier til utbyggerne av vindkraft. Det har bidratt til at kraftprisene i perioder er blitt svært lave. Verdien av kullfyrte aksjeselskaper har fått samme nedturen. Stor milliardverdier er forsvunnet i klimapolitikken.

Vil handle raskt

Jo høyere utslipp i forhold til omsetningen, desto mer utsatt er selskaper for en strengere fremtidig klimapolitikk.

- Å kjenne utslippene fra selskapene eller utslippene i den kraftproduksjonen de er avhengige av, gir oss mulighet til å reagere raskere og bedre i takt med at klimapolitikken utvikler seg, sier Slyngstad

Onsdag sluttet partier med flertall Stortinget seg til EUs mål om å redusere klimautslippene med 40 prosent til 2013, regent i forhold til 1990-utslippene. Satt ut i livet vil dette påvirke de aller fleste næringene direkte eller indirekte, men ulikt fra næring til næring.

Les også:

Les også

Norske utslippskutt helt i det blå

Slyngstad satser på å få et forsprang ved å ha mest mulig detaljert kunnskap om virkningene.

— Å ha bedre informasjon enn andre i markedet er alltid en fordel for å få god avkastning over tid, sier Slyngstad.

Vann kan koste

Knappheten på vann er et annet miljøtema fondet analyserer stadig mer. Mange av fondets investeringer er i selskaper som bruker mye vann.

— Hvis selskapene etter hvert må betale for vannet, vil det påvirke lønnsomheten og dermed fondets avkastning, sier han.

Risikoen ligger også i samspillet mellom ulike næringer.

— Gruveselskaper bruker mye vann. Det kan gå utover landsbruket. Vi kan ha investeringer i både gruveselskapet og matprodusenten. Vi må investere og utøve eierskapet på en måte som gjør den samlede avkastningen størst mulig, sier Slyngstad.

Les også:

  1. Les også

    Tobakks-Andresen skal lede Oljefondets nye etikkråd

  2. Les også

    Ekspertgruppe vil holde Oljefondet i kull

  3. Les også

    Støre vil fortsatt at Oljefondet skal selge kullaksjene

Flere artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Oljefondet prøver å få en hånd på rattet i Tesla

  2. ØKONOMI
    Publisert:

    Her er seks grunner til at Oljefondet vil selge oljeaksjene - klima er ikke en av dem

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Oljefondets klimaavtrykk = to ganger Norges utslipp

  4. ØKONOMI
    Publisert:

    Oljefondet rigges for klimaendringene: Forbereder seg på ekstremvær og tørke

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    De skal vurdere Oljefondets klimarisiko

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Oljefondet kvittet seg med 28 kullverstinger i fjor