Økonomi

Kina går fra å være «Vestens fabrikk» til å bli Petter Smart

Aftenpostens tolk Zhang Man betrakter sitt speilbilde etter at Guan Ke Xin har hjulpet henne med et virtuelt sminkevalg. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

GUANGDONG (Aftenposten): Kina omstiller seg fra å masseprodusere vestlige varer, til selv å finne opp nye dingser. Men mange vestlige analytikere advarer mot gjeldsvekst og investeringsbobler.

  • Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne
    Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne

– Vi forandrer verden! utbryter Guan Ke Xin (24) leende, mens hun med sveipende håndbevegelser henter frem nye bilder på et speil som også er en storskjerm.

– Det er moro og spennende hver eneste dag. Og vi lærer noe nytt, hele tiden.

Vel så viktig som å ha det heftig og kult på jobben, er det at virksomheten lønner seg, mener nok Guans noen år modnere sjef, Xu Yang Xun. Men også direktøren stråler av entusiasme over å få være med i startup-bedriften Weidoo.

Weidoos Xu Yang Xun tror på et marked for interaktive, påloggede storskjermer ikke bare i speil, men også på kjøleskap, kaffebord og andre møbler. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

Selskapets forretningsidé bygger på at det moderne menneskes behov for digital informasjon ikke dekkes av smarttelefoner og PC-er. Vi skal kunne logge på overalt, mener gründerne, som følgelig leverer møbler med integrerte, intelligente storskjermer – bord, speil – og snart også kjøleskap.

Weidoo er ikke alene i verden med sine visjoner om en nær fremtid der så å si enhver gjenstand som omgir oss blir informasjonskilde, men mener at en del av produktene har så originale løsninger at de fortjener verdenspatenter.

Kinas «Silicon Valley»

Med base i den sørkinesiske byen Shenzhen på grensen til Hongkong, er det nystartede firmaet dermed i godt selskap: Halvparten av alle Kinas søknader om internasjonale patenter kommer fra dette kraftsenteret for innovasjon, ifølge offisiell kinesisk statistikk fremskaffet ved hjelp av Norges generalkonsulat i Guangzhou.

Weidoos Guan Ke Xin demonstrerer speilet som også er en interaktiv, pålogget storskjerm for Aftenpostens tolk, Zhang Man. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

– Den endringen i kinesisk økonomi som landets sentrale politiske ledelse krever, har allerede langt på vei skjedd her i Guangdong.

Det fastslår Norges generalkonsul i Guangzhou, Espen Rikter-Svendsen som inviterer til middag med kantonesiske sjømatdelikatesser på en restaurant ved bredden av Perlefloden.

Tallenes tale er klar: For 28. år på rad var omsetning av varer og tjenester i 2016 høyere i Guangdong enn i noen annen kinesisk region eller region, med 7900 milliarder Yuan RMB (9622 milliarder kroner), skriver China Daily.

Guangdong ligger foran resten av Kina i utviklingen, mener generalkonsul Espen Rikter-Svendsen. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

Rikter-Svendsen har sett rask utvikling i løpet av sine snart fem år ved Norges sørligste utenriksstasjon i Fastlands-Kina:

– Alt tyder på at det igjen er denne regionen som skal lede an når en smartere økonomi med vekt særlig på innovasjon og innenlandsk forbruk nå skal realiseres. Og erfaringene herfra vitner om at Kina trolig kommer til å lykkes med denne omstillingen, sier generalkonsulen.

Tvil om veksttall og frykt for gjeld

Men er det en bærekraftig økonomi som det politiske maktapparatet har kastet ut i en så omfattende endringsprosess?

De senere årene har vestlige analytikere og investorer sett stadig sterkere grunner til å frykte for tilstanden i en økonomi det er vanskelig for andre enn kommunistpartiledelsens innviede å få full oversikt over.

  • Samme tall, kvartal etter kvartal: Kan vi tro på Beijings statistikk?

Det fremmes sterke og begrunnede mistanker om at de offisielle tallene for vekst kan være høyere enn den reelle situasjonen skulle tilsi, og ikke minst er ekspertene bekymret for at den kraftige økningen i Kinas gjeld skal føre til «nedsmelting».

Blant dem som har slått alarm om landets gjeldsdrevne vekst som en trussel mot verdensøkonomien, er tidligere sjeføkonom i Det internasjonale pengefondet, Kenneth Rogoff.

Kenneth Rogoff, nå professor i økonomi ved Harvard-universitetet er kritisk til utviklingen i Kina. Foto: RUBEN SPRICH / REUTERS / NTB scanpix

Analytiker: Kina evner å unngå sjokk

Ikke så underlig, kan en legmann synes, når gjelden i 2007 var 147 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) og i 2016 hadde økt til 279 prosent, ifølge en artikkel i Financial Times.

Men eksperten som har forfattet artikkelen, er ikke altfor pessimistisk. I sin analyse spår Chetan Ahya, det amerikanske finanstjenesteselskapet Morgan Stanleys sjeføkonom for Asia, at Kinas gjeld målt mot BNP gradvis kommer til å minke fra og med 2017.

Den kinesiske sentralbanken har god kontroll over den monetære situasjonen, ifølge Ahya, samt «evne til å håndtere gjeldssyklusen og dermed unngå et finansielt sjokk».

Og like viktig: Direktør Ahya mener det er sannsynlig at Kina vil være i stand til å fortsette fremskrittene og fullføre sin omstilling til en vekstmodell som i større grad er basert på smarte teknologi-løsninger, avansert produksjon og tjenesteyting.

«Hva blir det neste» står det med store bokstaver på plenen i et av Shenzhens teknologisentre. Byen har i flere tiår konstant stilt seg dette spørsmålet og leder an i kinesisk innovasjon og utvikling. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

Vekstsenter helt fra åpningen av økonomien

Det spiller ingen rolle om katten er gul eller hvit, bare den fanger mus, fastslo Kinas aldrende sterke mann Deng Xiaoping (1904 – 1997) i 1992.

For 25 år siden foretok han en legendarisk «inspeksjonsreise» til Guangdong med et revolusjonært budskap om endring: Det var ikke lenger så nøye å følge alle kommuniststatens rigide bestemmelser som sto i veien for vekst og velstand.

Deng Xiaoping ville forvandle Kina fra strengt kommunistisk til vekst- og velstandspreget. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

Byene Shenzhen og Dongguang har begge spilt nøkkelroller i prosessene som har gjort den kinesiske økonomi til verdens nest største. Men foran de endringene som nå skal skje i neste fase, er utgangspunktet for de to byene høyst forskjellig.

Avansert teknologi og utdatert produksjon

Huawei har de siste årene vist frem sine nyvinninger i hovedkvarteret i Shenzen. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

Shenzhen er Kinas raskest voksende, mest dynamiske og innovative by og satser i 2017 mer enn 200 milliarder yuan RMB for å utvikle talenter og styrke konkurranseevne.

Det tidligere så beskjedne fiskeritettstedet er base for storselskaper som Huawei, Tencent og BYD. Byen har en årviss vekst på mer enn ni prosent og innkasserte i 2016 en investeringsøkning på 23 prosent til 405 milliarder Yuan RMB (493 mrd. kroner), men hviler ikke på sine laurbær, konstaterer konsul Lars Børresen, nestleder ved det norske generalkonsulatet, som følger utviklingen i dette innovasjonssenteret nøye:

Shenzhen er selve motoren i Guangdongs vekst, og konstant på utkikk etter nye muligheter for utvikling, konstaterer konsul Lars Børresen. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

– Denne byen er selve motoren i Guangdongs vekst, og konstant på utkikk etter nye muligheter for utvikling. Til tross for at det går svært fort unna, peker de fleste miljøindikatorer i riktig retning. Energi- og vannforbruket går ned, og utslippene likeså, sier Børresen.

Også Dongguan ble for cirka 25 år siden en suksesshistorie, med billig arbeidskraft og store volumer som bidro sterkt til å nå myndighetenes stadig mer ambisiøse BNP-mål. I byen som i mange år var blant Kinas rikeste, ble det inntil for få år siden produsert en tredjedel alt leketøy i verden, og enorme mengder klær og sko.

Der Shenzhen i dag ligger fremst i Kina på høyteknologi og tjenester og utfordrer Hongkong i kampen om internasjonale finansielle tjenester, sliter Dongguan i nedgang. Bedrifter i mindre utviklede deler av landet er billigere når arbeidsintensiv produksjon må til, uansett omstillingen. Også konkurransen fra Vietnam og andre naboland er merkbar.

Tradisjonell industri med rykende fabrikkpiper i Dongguan. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

Tekstilfabrikk inspireres av omstillingen

Noen av Dongguans tradisjonelle industribedrifter tar omstillingskravet som en utfordring:

– Vi har som mål å bli ett av Kinas mest fremgangsrike klesmerker, sier He Zi Ming, direktør på den vesle fabrikken Nushi Fu Zhuang, som produserer kvinneklær.

Omstilling har gitt lønnsomhet for kvinneklærfabrikken Nushi Fu Zhuang, ifølge ledelsen. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

– Unikt design, fornuftig pris og høy kvalitet gjør at vi vokser.

– Hvordan opplever en arbeidsintensiv og konkurranseutsatt virksomhet som tekstilproduksjon kravet om omstilling som følger av myndighetenes program for å endre økonomien?

– Hos oss tar vi det som en inspirasjon, sier He, som forteller at endringen for fabrikken kom i 2012, da president Xi Jinping tiltrådte som kommunistpartiets generalsekretær, formulerte sin kinesiske drøm – og besøkte Guangdong.

Xi Jinping ønsket å markere enighet med Deng

Og det var slett ikke tilfeldig at Xi Jinping for fem år siden valgte å komme nettopp hit på sin første reise som landets leder, mener økonomiprofessor Lin Jiang ved Sun Yat-sen Universitet i Guangzhou. Han ser sammenheng med Deng Xiaopings reise sørover 20 år tidligere.

Guangdong har inntatt en ledende rolle i den kinesiske omstillingen, men kunne nok satse enda dristigere, mener økonomiprofessor Lin Jiang ved Sun Yat-sen Universitet i Guangzhou. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

– Xi hadde behov for å uttrykke at han sto helt på Dengs linje når det gjelder behovet for økonomisk reform, sier Lin, som er enig i at Guangdong ligger fremst i arbeidet for omstilling av økonomien.

– Det er nok fortsatt lettere å få til endringer her enn i resten av Kina. Holdningen er mer åpen. Men de som sier at Guangdong kunne satse friskere, og vise mer dristighet, har delvis rett, mener den frittalende professoren.

– Kundenes behov er avgjørende

Huang Wo Yin (i midten) skaper klær som gjør bedriften levedyktig, sier hennes mann, fabrikkdirektør He Zi Ming. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

Ledelsen ved Nushi Fu Zhuang-fabrikken har vist noe av den etterspurte dristigheten:

– Etter 11 års drift uten særlige endringer, la vi radikalt om. Det var risikabelt, men vi innså at det var nødvendig dersom vi skulle klare å overleve. Andre, som ikke så tidens tegn, har bukket under. De forsto ikke at du må konsentrere all innsats om kundenes ønsker og behov, sier tekstil-direktør direktør He (47), som er gift med fabrikkens designsjef, Huang Wo Yin.

Fru Huang (40) forteller at hun ser for seg hvordan vellykkede karrièrekvinner i alderen 28 til 38 år ønsker å se ut når hun skaper sine klær.

Ildsprutende drage

Omstillingsviljen og energien er imponerende i Nushi Fu Zhuang- fabrikkens systue, men kontrasten fra en av Dongguans grå fabrikk-kolosser til hitech-firmaet Weidoos showroom i en teknologipark Shenzhen blir likevel svært tydelig.

Velkommen, skriver direktør Xu med kritt på det som ser ut som en vanlig tavle. Assistent Guan vasker deretter med svamp, før Xu lar så hendene fare over den mørke overflaten og omskaper den til en storskjerm med et utall valg.

Xu Yang Xun viser at Weidoos tavle kan skrives på med kritt (t.h.) i det ene øyeblikket, og i det neste hente frem digital informasjon. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

Kaffebordet med storskjerm som jeg har sett i reklamekampanjer kan de dessverre ikke vise, siden en kunde stakk av med siste eksemplar tidligere samme dag.

Omsider skjeve øyne? Aftenpostens Kina- korrespondent utsatt for Weidoos trollspeil. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

Xu forteller at de også har utviklet en kjøleskapsdør med skjerm som varsler når innholdet er i ferd med å gå ut på dato, mens assistent Guan fnisende demonstrerer et speil som gir brukeren mulighet til å sjekke hvordan utseendet kan endres med sminke – før sminken er fysisk påført.

– Kinas tidligere omstillinger skapte dramatiske endringer i det globale produksjonslandskap. Landets skifte fra lavinntekts- til middelinntektsstatus har vært den største og raskeste overgang i verdensøkonomiens historie, skriver Morgan Stanleys Asia-sjef Chetan Ahya i Financial Times:

– Den neste kan føre til enda mer vidtrekkende konsekvenser.

Som avskjedshilsen fra hitechbedriften «henter» Weidoo-direktør Xu frem en ildsprutende, kinesisk drage.

Aftenpostens team får virtuell avskjedshilsen av en ildsprutende kinesisk drage. Foto: Jørgen Lohne / Aftenposten

Les mer om

  1. Guangzhou
  2. Kina
  3. Økonomi
  4. Omstilling
  5. Foxconn
  6. Huawei
  7. Innovasjon