Økonomi

Funksjonshemmede får enklere jobb på egen hånd enn med Nav-tiltak

Halvparten av funksjonshemmede som søkte jobb på egen hånd, ble ansatt, mens én av tre som var på tiltak med Nav lyktes med å få jobb.

Litteraturutdannede Mikkel Øyen stortrives som bibliotekar på Engbråten ungdomsskole i Oslo. Han hadde nærmest gitt opp vanlige søknader, og fikk jobben gjennom kontaktnettverket sitt. Foto: Dan P. Neegaard

  • Jeanette Sjøberg
    Jeanette Sjøberg

Med flere års høyere utdannelse bak seg måtte CP-rammede Mikkel Øyen søke rundt 200 jobber før han fikk sin første faste jobb.

— Jeg trodde lenge at jeg skulle ha like muligheter som mine jevnaldrende og medstudenter. Så det kom som en overraskelse at jeg gikk flere år arbeidsledig uten å få napp på søknadene jeg sendte. Det var da det for alvor gikk opp for meg at jeg var annerledes, sier Mikkel Øyen (36).

Han har cerebral parese, og er avhengig av krykker eller rullestol, men hadde ikke tenkt på det som noe hinder, annet enn til fysisk krevende jobber. Etter en fullført mastergrad i litteraturvitenskap så han for seg jobbmuligheter innenfor forlag eller annet tekstarbeid. Han begynte imidlertid snart å søke bredt da han ikke ble innkalt på et eneste intervju.

Skrev at han satt i rullestol

— Problemet for mange funksjonshemmede, meg inkludert, er at vi faller mellom to stoler; enten har vi for liten arbeidserfaring, eller så er vi overkvalifiserte med høy utdannelse. I og med at jeg ikke kom til intervjuer, vet jeg jo ikke sikkert om det er fordi jeg skrev at jeg sitter i rullestol som var avgjørende, sier Øyen.

Han gikk på flere jobbsøkerkurs og fikk et kort arbeidsopphold i et departement gjennom en traineeprosjekt for funksjonshemmede, men det var til slutt gjennom nettverket sitt at han fikk den jobben han nå har hatt i fire år, som bibliotekar på Engbråten ungdomsskole i Oslo. Han endte raskt opp i fast stilling. Arbeidsgiver har ikke måttet tilrettelegge spesielt for at han skal kunne utføre jobben.

Lite vellykket satsing

— Jeg tror kravet til effektivitet i samfunnet gjør at mange arbeidsgivere kvier seg for å ta en risiko ved å ansette funksjonshemmede, og da får man jo heller ikke sjansen til å vise hva man kan gjøre, sier Øyen.

Arbeidsforskningsinstituttet (Afi), ved forskerne Eivind Falkum og Anne Grethe Solberg, offentliggjør i dag en rapport som blant annet viser hva som kjennetegner arbeidsgivere som er gode til å inkludere funksjonshemmede ansatte.

De konkluderer med at inkludering av funksjonshemmede i arbeidslivet har lykkes i svært liten grad i de 14 årene som har gått siden avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA) ble satt i gang.

Mer suksess å søke selv

— Det viktigste hinderet arbeidsgivere oppgir, er at de frykter å bli sittende igjen med ansvaret hvis ansettelse av funksjonshemmede ikke fungerer. Vi bør få en debatt om arbeidsgivers forpliktelser for å senke terskelen for å ansette funksjonshemmede, sier forsker Eivind Falkum.

Forskerne viser at mange funksjonshemmede forblir "tiltaksnomader" – det vil si at de går fra ett tiltak og én midlertidig jobb til en annen, uten å få fast jobb.

De finner at det er større sannsynlighet for å få jobb for funksjonshemmede som søker jobb som vanlig, enn de som går på IA-tiltak via NAV.

— Halvparten av dem som søkte jobb selv, fikk jobb. Mens én av tre funksjonshemmede som var på IA-tiltak fikk jobb. Det kan gi grunnlag for å vurdere å styrke andre kanaler, i stedet for å tro at NAV skal løse alle problemer, sier Falkum.

Få gjør mye

Undersøkelsen av 1785 bedrifter over to år viser at det er en liten del av arbeidsgiverne som står for mye av inkluderingen:

  • Kun syv prosent av arbeidsgiverne har ansatt flere funksjonshemmede og benyttet seg av flere IA-tiltak de siste to årene.
  • De som ansetter funksjonshemmede har oftere ansatte med nedsatt funksjonsevne fra før.
  • De er i mye større grad i offentlig enn privat sektor, og oftere i større bedrifter enn i små.

Foreslår endringer

Men, som han understreker, man vet lite om hva som skiller de som søker selv og de som er på NAV-tiltak.

— Det er rimelig å tro at de som søker jobb selv har høyere utdannelse, mer kompetanse og er mer ressurssterke enn de som går på NAV-tiltak, og at det kan være noe av forklaringen på at de i større grad får fast jobb, sier Falkum.

En av løsningene forskerne skisserer er å rette midlene i større grad mot de arbeidsgiverne som får det til, i stedet for å kreve at alle arbeidsgivere skal ha som mål å ansette funksjonshemmede.

— Når det i to av tre tilfeller av bruk av IA-tiltak ikke ender med at en funksjonshemmet får fast stilling, må man spørre seg om tiltakene fungerer etter hensikten, mener Falkum.

- Har lykkes for dårlig

— Det har lykkes altfor dårlig å få flere funksjonshemmede inn i arbeid. Vi vil bruke mer penger på direkte tilrettelegging for den enkelte, sier arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

43 prosent av funksjonshemmede er i jobb, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. 85.000 står utenfor arbeidslivet og ønsker seg jobb, 15.000 funksjonshemmede er registrert som arbeidsledige.

Forskerne fra Arbeidslivsforskningsinstituttet mener at fordi så få som 7 prosent av de undersøkte arbeidsgiverne er gode på inkludering av funksjonshemmede, bør støtten i større grad rettes mot disse.

- Må lære av eksemplene

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson mener man heller må legge til rette for at flere ansetter funksjonshemmede.

— Når det er over 80.000 funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet og som ønsker seg inn, er det begrenset hvor mange av disse de få arbeidsgiverne kan ansette. Vi må heller få flere til å lære av de gode eksemplene, sier Eriksson, og henviser til den nye IA-avtalen som ble undertegnet for ett år siden.

Mer lønnstilskudd

-Vi vil bruke nesten 210 millioner kroner på et bedre tilretteleggingssystem for funksjonshemmede. Vi vil også øke bruken av lønnstilskudd, og hever kompensasjonsnivået til arbeidsgiverne fra 60 prosent til 75 prosent av lønnskostnadene for personer med nedsatt arbeidsevne. I tillegg skal bedriftene som ansetter funksjonshemmede få en egen NAV-kontakt som sørger for tettere oppfølging, sier Eriksson.

Generalsekretær Liv Arum i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) mener oppfølging og veiledning er en av svakhetene ved NAV-systemet i dag.

— Hvis det skal lykkes å få flere i arbeid, må tiltakene utgjøre et forløp med en tydelig start og planlagt slutt. Når suksessraten av tiltak i NAV-regi er så dårlig som den er i dag, tror vi det er fordi for mange plasseres i kortvarige tiltak uten mål og mening. NAV rapporterer på antall personer som er i tiltak, ikke hvor mange som faktisk kommer i jobb, sier Arum.

Les også

  1. Høyere utdanning lønner seg – hvis du får den rette jobben

  2. Kommunene klarer ikke å tiltrekke seg ingeniørene