Én centimeter kostet 13 personer livet i helikoptertragedien
Sprekken som Havarikommisjonen tror utløste Turøy-ulykken, var ikke mulig å oppdage før rotoren ble revet av.
Det er hovedteorien etter at Statens havarikommisjon la frem sin omfattende underveisrapport, i forbindelse med at ett år har gått siden Super Puma-maskinen styrtet og tok livet til 13 mennesker.
De foreløpige rapporten ble presentert offisielt på en pressekonferanse fredag ettermiddag.
– Hvor lang tid det gikk før sprekken fikk en kritisk størrelse, vet jeg ikke. Men årsaken til ulykken er at et tannhjul som dette, sprakk. Det førte til kollaps i girboksen og at rotoren ble revet av, sier Jon Sneltvedt i Statens havarikommisjon for transport til Stavanger Aftenblad.
Havariinspektør Sneltvedt holder linjalen over en intakt kopiversjon av tannhjulet som ble ødelagt før hovedrotoren flakset av gårde.
Så små dimensjoner. Så store konsekvenser.
Drøyt 2,1 kilo tungt. 13,5 centimeter fra tannspiss til tannspiss diagonalt. Knappe 6 centimeter høyt. Tykkelsen, der utmattingsbruddet oppsto, er ca. 1 centimeter.
Sprekken vokste også på langs. Den fortsatte å vokse uten at det kom nok «spon» eller småflak til at alarmen gikk i helikopterets varslingssystemer.
LES MER:
Airbus innrømmer at helikopterstyrten ved Turøy kunne vært unngått
– Kunne ikke bli oppdaget
– Tannhjulet ble delt i flere deler. Heldigvis fant dykkere den ene delen hvor bruddet oppsto.
– Hvor sentralt var dette funnet?
– Det var det som gjorde at vi kunne oppklare saken så raskt.
– Er dette omstridt som en hovedforklaring?
– Nei, men det som ikke er fullstendig klarlagt, er hvordan materialtrettheten oppsto og utviklet seg. Vi mener at utmattingssprekken ikke kunne bli oppdaget før ulykken inntraff. Hvis det kommer store nok metallavskallinger, vil det komme flak som skal bli oppdaget i helikopterets varslingssystemer. Men her var det veldig få og små flak. Så dette skjedde uten et forhåndsvarsel, sier Sneltvedt.
Undersøkelsen har avdekket at hendelsen har klare likheter med en ulykke med tilsvarende helikoptertype i 2009. 16 personer mistet livet i denne ulykken, og produsentens ledelse innrømte denne uken at de ikke gjorde nok for å følge opp tiltak etter denne ulykken. Hadde de gjort det, kunne Turøy-ulykken vært unngått, erkjenner de.
Har god oversikt
Inspektøren står sammen med avdelingsdirektør Kåre Halvorsen i vrakenes obduksjonsrom.
Hangaren kan fremstå kaotisk og uoversiktlig, men havariekspertene har god oversikt over komponentene fra Airbus Helicopters-maskinen EC 225 LP, med kjennetegn LN-OJF.
– Vi har gått gjennom delene «med lupe og pinsett» flere ganger, sier avdelingsdirektør Halvorsen.
Hangaren er delt opp i midlertidige seksjoner.
Airbus Helicopters AS 350 B3 henger i en stropp fra taket. Helikopteret deiset i bakken på Nærbø dagen etter Turøy-ulykken. Ved en feiltakelse ble hydraulikken koblet ut fra lav høyde under en ferdighetskontroll av en kandidat, ifølge Havarikommisjonen.
Helikopteret landet hardt, men oppreist. Ingen personer ble fysisk skadet. Undersøkelsene er ikke ferdig. Fotografering tillates ikke.
Artikkelen fortsetter under.
Undersøkelser bekreftet mistanken
En kollega av Sneltvedt kommer inn. Sammen flytter de 350 B3-maskinen utenfor fotovinkel for Turøy-vraket.
En blå duk dekker over en bil. Ved siden av lengter et småfly ut til rullebanen til en av verdens eldste flyplasser drøyt 200 meter unna.
– Den første undersøkelsen foretok vi ved hjelp av Forsvarets laboratorium på Kjeller. Da oppsto den første mistanken om hvor ulykkesårsaken lå. Senere gjorde vi mer detaljerte undersøkelser ved et laboratorium i England, hvor også spesialister fra Airbus Helicopters var tilstede. Disse undersøkelsene har bekreftet mistanken, fremholder Sneltvedt.
Slike mistanker er ikke nye.
Havarikommisjonen ser klare likhetstrekk mellom Turøy-ulykken og Super Puma-ulykken 1. april 2009 utenfor kysten av Skottland. 16 personer omkom da en AS332 L2-maskin styrtet på britisk sokkel. Disse to helikoptertypene har nå flyforbud i Norge og Storbritannia.
I begge ulykker førte en katastrofal svikt i hovedrotorens girboks til at hovedrotorhodet løsnet. Helikoptrene styrtet kort tid etter, og i stor fart.
LES MER:
To videopptak viser Turøy-styrten som tok 13 menneskeliv
Granskingen av 2009-ulykken viste at hovedrotoren sviktet på grunn av en utmattingssprekk i ett av de såkalte andre trinns planetgirene.
Samme kjede av hendelser legger Havarikommisjonen nå til grunn for Turøy-ulykken.
I 2010 skrev Sintef om Skottland-ulykken at «selv om prosedyrer eller vedlikeholdspraksis er forskjellig på britisk og norsk sektor, er det lite trolig at den samme typen tekniske feil ville blitt oppdaget i Norge, heller ikke for nyere maskiner.»
Dette ble gjentatt i en ny rapport i februar i år, oppdatert med Turøy-ulykken som eksempel.
Artikkelen fortsetter under.
1. juni i fjor kom Havarikommisjonen til at måten den katastrofale feilen utviklet seg på i Turøy-ulykken, tyder på at eksisterende metoder for å gi forvarsel før sammenbrudd «ikke er tilstrekkelige».
Slik fikk sprekkene vokse seg større, både før ulykken i 2009 og på Turøy ifjor.
Dette kan bare skje dersom delen utsettes for repeterende belastninger over lang nok tid.
Kan bli et sentralt tema
Havarikommisjonen har ikke slått fast hvor raskt sprekken utviklet seg. Dette kan bli et sentralt tema under fremleggelsen av rapporten fredag ettermiddag.
Etter ulykken i Skottland i 2009 ble det gjennomført tiltak for å øke muligheten for å oppdage partikler som kan indikere at en sprekk er i ferd med å utvikle seg. Oppfølgingen av tiltakene er også blant temaene i rapporten, i tillegg til hvorvidt en trafikkulykke, som skjedde under transport av girkassen i 2015, kan kobles til utmattingsbruddet eller ei.
Ingenting tyder på at detektorene på LN-OJF hadde sviktet eller at prosedyrer for inspeksjoner og sjekk før flyvning ikke ble fulgt.
Havarikommisjonen tror at sprekken utviklet seg under overflaten, uten at materialet avga partikler store nok til at systemer eller mennesker kunne bli varslet om et forestående sammenbrudd.
Artikkelen fortsetter under.
Omfattende rapport
Intervjuet fortsetter mens Jon Sneltvedt beveger seg fra hangaren til luftfartsavdelingen.
– Vi jobber for harde livet for å bli ferdig med rapporten i tide. Det har vært hektiske dager, sier han.
I enden av en korridor sitter undersøkelsesleder Tor Nørstegård, avdelingsdirektør Kåre Halvorsen og assisterende undersøkelsesleder Ingvild K. Ytrehus og går gjennom høringssvar i sluttarbeidet med ettårsrapporten.
– Det blir en foreløpig rapport som kommer fredag ettermiddag, men den er relativt omfattende, sier avdelingsdirektør Kåre Halvorsen.
LES OGSÅ:
Ordfører vil flytte helikoptertrasé etter Turøy-ulykken
23. februar i år fant Sjøforsvarets dykker- og froskemannsskole en sentral del som har vært savnet i forbindelse granskingen. Delen holdt planetgiret hvor utmattingssprekken oppsto.
– Vi leter ikke aktivt etter flere deler fra helikopteret. Delen som ble funnet, var viktig i den forstand at den synes å forsterke det vi tidligere har sagt om ulykken. Undersøkelsen av denne delen er ikke avsluttet, sier Halvorsen.
At sluttstrek ikke settes fredag, skyldes at vesentlige problemstillinger gjenstår å besvare, og det jobbes videre med å «tette disse hullene» i undersøkelsen.
– Stolt over å være norsk
Ca. 65 personer har vært involverte i undersøkelsene, inkludert havarikommisjonene i Norge, Storbritannia, Frankrike og Tyskland, samt spesialister fra Airbus og CHC.
Sneltvedt ble med det første teamet som undersøkelseskommisjonen sendte til Turøy.
– Vi var der til onsdagen i påfølgende uke, og den første tiden ble det jobbet nærmest dag og natt, sier han.
I tillegg til de 65 personene som har gransket ulykken, trekker havariinspektøren frem den enorme innsatsen på ulykkesstedet:
– Politi, brannvesen, Marinen, Forsvaret, Røde Kors, frivillige og ikke minst Sivilforsvaret saumfarte et stort område etter deler. Dette var et utrolig godt samarbeid som fortjener stor honnør. Det var ingen revirtenkning. Tvert imot ble det jobbet veldig effektivt. Akkurat der vil jeg si at jeg er stolt over å være norsk. Når det virkelig gjelder, kaster vi alt til sides og trår til.
Airbus vil bidra
I en uttalelse skriver helikopterprodusenten Airbus at de ønsker full åpenhet om saken. Selskapet støtter og takker for arbeidet Havarikommisjonen har gjort.
– Vi ønsker å bidra i alle relevante fora for å diskutere alle sikkerhetsanbefalinger som blir presentert i rapporten, sier administrerende direktør i Airbus Helicopters Guillaume Faury i uttalelsen.
